Endelig er Kappekoff sitt funky og fengende debutalbum ute, og som også er denne ”Ukens album” på NPS Music. For alle oss som liker fengende god og funky musikk er dette et album å glede seg mye over. Om vi liker å trampe takten på en fest, liker å ta en ekstra svingom med vaskekosten, eller rett og slett bare liker å ligge på sofaen å nyte god musikk så er dette et deilig album å høre på.
Duoen slapp sin første EP i 2014, og ble ukens Urørt på NRK P3 med låten ”You Want It”, som også ble lagt til på kanalens spillelister.Våren 2016 slapp de singelen ”All Day Long”, en låt som ble delt så mange ganger på Spotify at den havnet på andreplass på Spotify sin Global Viral 50-liste, en liste som viser «…the most shared, trending tracks across the entire World». Kappekoff – Magnus Falkenberg (24) og Rasmus Thallaug (24) tar arven fra 70- og 80-talls funk og disco inn i en moderne innpakning, en arv de deler med sine partnere i Diskorama-kollektivet, som blant annet består av Proviant Audio, Kimichi og Bendik Baksaas. Vi tok en prat med Magnus og Rasmus blant annet om det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med deres nye flotte og funky album. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Magnus:
Tusen takk for det! Det har vært en veldig lang prosess, som jeg regner med de fleste albumutgivelser er. Vi begynte å skrive på noen av låtene allerede tilbake i starten av 2015, og har jobbet jevnt med låtskrivingen og produseringen de siste to årene. Produseringen av låtene blir til mens vi komponerer, så demoene våre er nesten det ferdige resultatet – men vi valgte å gå i studio for å tracke trommer, perkusjon, bass, rhodes og mer, for å få et mer organisk sound. I sluttprosessen jobbet vi med å blande det elektroniske med det organiske, og da endte vi opp med det soundet albumet har fått.
Rasmus:
Takk! Jeg føler vi har representert moderne låtskriving igjennom dette albumet. Mye av tiden gikk ut på å lage sine produksjoner og sanger fra hver sin front, for å så lime det sammen til en større komposisjon. Vi har alltid lekt med lyder og utradisjonelle vendinger på en ellers kjedelig poprutine. Hva er vitsen med å lage en låt basert på egne tanker og uttrykk hvis man bruker tiden sin blindt på å kopiere andre sitt håndverk? Når det er sagt så har vi alle inspirasjoner…
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
M: Albumet har en slags rød tråd både tekstlig og musikalsk, men det er opp til hver enkelt å tolke musikken. Vi har prøvd å lage et album som kan passe å høre på på stranden, på fest, mens du lager mat eller for de som liker å sette seg ned å høre på musikken på full guffe. Det føler jeg vi har klart. Ellers er albumet en slags reise, der vi blander retro funk og disco i en moderne innpakning, inspirert av «french touch»-stilen.
R: På en måte uttrykker Kappekoff sensurering og det upersonlige som har begynt å oppstå i større grad hos mennesker. Folk har begynt å få en manglende evne til grunnleggende kommunikasjon seg imellom. Vi føler at vi får formidlet dette igjennom låter som ”Human Touch”, “Save Us”(som blant annet er et ordspill på U.S for de pedantiske sjelene der ute) og “Hamburg”. Alle låtene beholder det desperate men samtidig uanstrengte budskapet om menneskelig kontakt. Vi har styrt unna de banale metaforene om å legge fra seg telefonen o.l. Uttrykket vi har laget er rått og ærlig. Vi ønsker å formidle en historie om brudd med en selv. Retningene man kan ta igjennom livet med muligheter man får tildelt og ikke tildelt i noen tilfeller. De fleste tekstene tar for seg en “jeg – person”, men dette er for formidlingens skyld. Det er opp til hver enkelt lytter å ta til seg musikken helhetlig. Melodi og tekst samsvarer med det instrumentelle.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
M: Jeg har bakgrunn i jazz og prog-verdenen, så det er nok klart at dette skinner en del igjennom i instrumenteringen og harmonikken på albumet. Vi er glad i fyldige akkorder med et svevende sound, og er ikke redd for å blande forskjellige synther og gitarer som fyller ut hverandre i lydbildet. Ellers har vi de partiene på albumet som er veldig inspirert av discomusikken rundt 1980, partier som nesten kun består av bass og trommer – for å få folk til å ville danse.
Hvilke låter fra albumet har dere et spesielt forhold til?
M: For min del er det spesielt to låter fra albumet som jeg har et spesielt forhold til. Hamburg har jeg jobbet med over en ganske lang periode, og vært veldig inspirert av omgivelsene – da jeg nesten utelukkende har arbeidet med denne mens jeg har vært ute og spilt. Første idéen kom rett før vi skulle spille konsert på Oslo Pride, mens mesteparten ble til på turné i Tyskland. All Day Long er den låten kanskje flest har hørt fra albumet, og vi har blitt veldig glad i den – gode sommervibber og catchy vokal.
R: Vi har et spesielt forhold til alle sangene. Hver enkelt ble laget under omstendigheter som enten var morsomme, seriøse eller rett og slett dårlig. Er det ikke slik et album blir til? Latter, tårer og sinne.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
M: Et høydepunkt var da vi våknet en dag etter å ha sluppet ”All Day Long”, og den hadde blitt lyttet på over 20 000 ganger over natten. Jeg trodde ærlig talt at det hadde skjedd en feil med Spotify, så jeg klarte ikke helt å tro på at det faktisk skjedde. Lyttertallene har enda ikke stoppet da, og er oppe i 1,2 millioner as we speak – det er ganske gøy. Ellers har jo selvfølgelig album-prosessen vært utrolig gøy. Vi reiste en helg opp til Beitostølen der vi skrev vår første Kappekoff-låt sammen i 2014, og skrev ferdig en del av låtene til albumet.
Hva vil dere si er det spesielle i deres musikalske univers?
M: Det at vi blander disco og funk med moderne og mer RNB-ish vokal gjør at vi får vårt eget sound, og det er heller ikke mange grupper som har vokal og bassinstrumentet like i front i lydbildet.
Hvem er Kappekoff og hva liker dere å gjøre på fritiden?
M: Kappekoff er Magnus Falkenberg og Rasmus Thallaug. Vi møttes første gang på et gitarkurs for altfor mange år siden, men det var først da vi begynte på samme videregående skole på musikklinjen at vi begynte å henge og lage musikk sammen. Etter videregående tok jeg en utøvende bachelor i improvisert jazz, mens Rasmus fullfører nå sin bachelor i populærmusikk ved Westerdahls. Blir ikke så mye fritid om dagen, men har som regel fri hver søndag, og da liker jeg å lage en legendarisk pizza helt fra bunnen av.
Har dere noen musikalske inspirasjonskilder?
M: Marcus Miller er en bassist jeg har hørt utrolig mye på, og vært til stor inspirasjon. Pink Floyd har også inspirert meg mye, og spesielt det de gjorde på tidlig og midten av 70-tallet treffer meg. Herlig lydbilder og harmonier, og låter som varer i 16 minutter. Herlig.
R: Mange. Når man lager musikk er det lett å bli inspirert av hva og hvem som helst. Det er så mange bra folk der ute. Vår inspirasjon skifter fra måned til måned.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
M: Det er veldig mye bra. Av norsk musikk hører jeg mye på Todd Terje, og han har en utrolig smakfull måte å lage musikk på. Ivan Ave lager også utrolig mye bra om dagen, og samarbeider stadig med utenlandske produsenter som Kaytranada og Mndsgn.
R: Moddi, fordi han tør å si hva som skjer i verden, Oral Bee…fordi han er Oral Bee og Lemaitre.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som artister?
M: Før hadde vi alltid med glittergardiner på scenen, sånn 80-talls skoleball-glitter, og vi spilte på et julebord for en tid tilbake. Det var utrolig gøy å spille, helt frem til publikum begynte å rive i glitteret vi hadde gaffa-teipet fast til bordene med Mac osv. på. Tror Rasmus aldri har hatt så noia før.
R: Tips: Vil du ha en bra fest? Kjøp glitter.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
M: Slottsfjell i 2015 var utrolig gøy. Veldig mange hadde møtt opp for å høre oss spille, og stemningen var helt magisk. Ellers hadde vi et år der vi spilte 4 konserter på Musikkfest Oslo, mye rigging og løping mellom konsertene. Allikevel hadde vi så mye energi på den aller siste konserten at det var rene punkekonserten, med symbaler som veltet på scenen og alt mulig.
R: Musikkfest på taket til Rockefeller. Vi møtte opp. Ingen trommer. Trommisen vår setter seg på skuldrene til en publikummer med tamburin og alle på taket, inkludert oss, står plutselig og danser samtidig som vi spiller.
Hvilke musikalske planer har dere videre i 2017?
M: Nå skal vi først og fremst jobbe med dette albumet vi akkurat har sluppet, og leve på det en stund! Men vi er allerede i gang med mye ny musikk også, men vi kommer nok ikke til å stresse for å få ting ferdig med det første. Vi har noen konserter i nær fremtid, først er Musikkfest Oslo igjen, men det blir nok ikke fire konserter i år også…
R: Fortsette å pushe albumet og smile til livet.
