Den vakre låten «Maybe I Meant Nothing To You» er første single ut fra andrealbumet til den sjangersvingende Oslo-trioen The Secret Sound of Dreamwalkers som ble sluppet fredag 16. august, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Bandets vokalist, gitarist og hovedlåtskriver Kristine Marie Aasvang har flere års utdanning som lydkunstner og har studert folkesang og vokalteknikker fra Kongo, Mongolia, India og Norge. Hun omtales som en av Norges mest karakteristiske vokalister, og hun har en helt spesiell måte å synge på som vekker oppmerksomhet.
Hun sier følgende om singelen:
«Dette er en låt som ble skrevet i 2010, men der deler av teksten ble skrevet om i 2018. Da ble det også lagt til et nytt instrumentalparti, laget av Thomas Bergsten. Sjangermessig refererer låten til artister som Patsy Cline og Amy Winehouse, og ble skrevet og skrevet om i en fase der jeg trengte et slags pop-hook, en gjentagelse. Frykten for å bli glemt er gjennomgående i låten, men refrenget har likevel en liten optimisme i seg. Låten har en humoristisk vri, men er også inderlig og berører forhåpentlig noe humoristisk, men også eksistensielt».
Den nye singelen deres har allerede høstet mange lovord fra blant annet NRK P13 sin musikksjef Kristin Winsents, TIDAL, Popklikk og Erik Valebrokk har kastet 6 på terningen. Les hans flotte omtale av låten her.
Gitarist og multiinstrumentalist Thomas Bergsten har også kunstutdannelse og har jobbet med performance og teater foruten å være en nøkkelfigur på psych-scenen i Oslo. Bergsten er den som gjør at trioen iblant høres ut som et orkester. Trommeslager Alexander Lindbäck har internasjonal erfaring som musiker med St Thomas, Jayhawks og Grant-Lee Phillips og er ildsjelen bak det markante plateselskapet Safe & Sound. Da Safe & Sound ga ut The Secret Sound of Dreamwalkers’ selvtitulerte første album i 2017, mottok de oppsiktsvekkende god respons fra norsk presse fra blant annet Dagbladet og musikksjef Kristin Winsents i NRK.
Vi tok en prat med Kristine om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «Maybe I Meant Nothing To You». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den?
Tusen takk! Låten ble skrevet i 2010, men deler av teksten ble byttet ut og skrevet om i 2018. Jeg følte det var på tide å dra frem denne låten og spille den inn til vår andre plate. Vi omarrangerte låten, tilførte et instrumentalparti og fikk Arnfinn Gursli Langesæter til å legge litt småpsykedelisk blås. Deretter ga vi hverandre et godt klapp på skuldrene og sa, bra jobba. Teksten handler om frykten for å bli glemt, at en som man bryr seg om kanskje ikke veier deg en tanke engang. Jeg synes låten likevel er litt optimistisk, og det kan ha noe med arrangementet å gjøre, og ikke minst pop-hocket, som gjentar seg i refrenget. Forøvrig er dette favorittlåten til moren min.
Et smakfullt album spekket med vellyd
Dette er første låt fra det kommende andrealbumet deres. Kan du fortelle litt om det?
Albumet som slippes i oktober er ganske variert, og når jeg sier variert mener jeg variert.
På det første albumet spilte vi nesten alt inn i stua til Thomas, men nå har vi gjort mesteparten i Atheltic Sound studio i Halden, og med Dag Erik Johansen som tekniker kunne vi fokusere på spilling og produsering, og ikke det tekniske. En del av kor og blåsearrangementet gjorde vi heldigvis i stua til Thomas, evig med tid og god stemning.
Denne gangen fikk vi også en annen til å mikse skiven, nemlig Anders Møller i Subsonic Society. (Alexander mikset den forrige skiven hjemme i stua si, vi er glad i stuer)
Vi har også med oss to gjestemusikere Øystein Braut og Arnfinn Gursli Langesæter på henholdsvis sitar og saksofon/klarinett. I tillegg har vi et nytt label, nemlig Rural Rebel Rock, noe som er utrolig stas.
Hva er det unike i deres musikalske univers?
Jeg tror det unike i vår musikk er at vi er inspirert av veldig mye forskjellig. Noe som kommer til uttrykk i låtskrivingen, melodiføringen og ikke minst arrangementet. Alle i bandet er aktive musikere i mange forskjellige sammenhenger og har jobbet med alt i fra folk til psykedelisk rock. Både Thomas og jeg har vår utdannelse som billedkunstnere der vi har jobbet mye med lyd som kunst og jeg tror dette kan skimtes i koringene, og gitarspillingen til Thomas. Han har en helt unik og kreativ kraft som aldri slutter å imponere og inspirere meg. Vi ønsker at musikken skal være litt leken og at alle kan komme med sitt særpreg. Live har vi
et spesielt oppsett som gjør at bandet ofte høres ut som en større besetning enn trioen vi er, og dette er for det meste takket være Bergsten som har et spesielt oppsett på gitaren sin. Med splittet signal på gitaren, kan han spille både bass og gitar på en og samme tid. Det som er så kult med å jobbe med Alexander er at han ikke bare er en veldig stødig og dyktig trommeslager, men han har også en veldig sans for det kunstneriske og kommer alltid med masse gode perspektiver og ideer.
Når det kommer til stemme så synes jeg det er gøy å dra inn forskjellige vokalteknikker når jeg skriver låter. Jeg jobber alltid med å forbedre både artikulasjon og presisering, kondisjon og uttrykk. Det er også noe jeg har jobbet mye med under hele mitt utdannelsesløp på Kunstakademiet, og så er det veldig gøy når Thomas er med og korer med sin varme stemme full av feeling.
Det er jo bare så utrolig fint at man ikke vet om man skal dåne eller bare legge seg ned for egen maskin, lukke øynene og nyte. … platen den er knakende god
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Jeg har jo sluppet mitt første soloalbum, «Klagesang» under artistnavnet The Secret Sound. Albumet heller mer mot lydkunst/eksperimentell musikk, og består av vokal og feltopptak. 30. august er jeg så heldig at jeg skal få holde konsert med The Secret Sound i Emanuel Vigeland Maousuleet, og det gleder jeg meg veldig til.
Ellers er hovedprosjektet til Thomas, the Harvey Steels show, i god gang med å gi ut et nytt knakendes godt album, full av kjærlighetslåter til moder jord, en god dose psykedelika og punk. Albumet «Freak Knowledge/Blues for Mother Earth» kommer 25. oktober. Thomas er også i gang med soloskive og jobber litt med andre artister, som jeg har fått smuglyttet på, og det høres veldig lovende ut. Alexander er jo «busy as always» og har spilt rundt med Vazelina Bilopphøggers og spiller trommer med både Signe Marie Rustad, en fantastisk norsk artist og låtskriver som også slipper plate snart, og Unnveig Aas, for å nevne noen. Vi drysser også litt spille og syngeglede for en del artister som Louien, Torgeir Waldemar og Frode Granum Stang.
Hvem er bandet og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Bandet består av Alexander Lindbäck, Thomas Bergsten og meg, Kristine Marie Aasvang.
Alexander Lindbäck er en trommeslager fra Lakselv i Finnmark og grunnlegger av et av de mest profilerte uavhengige norske plateselskapene de siste årene, Safe & Sound Recordings. Han har spilt trommer med artister som for eksempel St. Thomas, Signe Marie Rustad, The Jayhawks, Vazelina Bilopphøggers, Unnveig Aas, Roger Græsberg & Foreningen og Grant-Lee Phillips. Han var også frontmann, låtskriver, gitarist og vokalist i bandet Seven Doors Hotel som var aktivt fra 2003 til 2014.
Thomas Bergsten har en bachelorgrad fra Kunstakademiet i Oslo, hvor han i hovedsak jobbet med lyd og performance. Bak seg har han en stor katalog med utgivelser som spenner seg fra samtidsmusikk, psykedelisk rock og jazz til visesang, hørespill og folkinspirert world music. Han er blant annet grunnlegger, frontfigur og komponist/låtskriver i bandet the Harvey Steel show. Han driver også den surrealistisk-politiske bloggen psychgospel.tumblr.com, som er hysterisk morsom.
Hva skal jeg si om meg selv, jo, jeg har en bachelor fra Kunstakademiet i Trondheim og en Mastergrad fra Kunst -og designerhøgskolen i Bergen. Jeg har, og jobber fortsatt mye med maleri, tegning og vokal som kunstuttrykk, i tillegg til å skrive masse låter og synge i band. Siden 2017 har jeg koret med Torgeir Waldemar, som har vært utrolig gøy og utfordrende og jeg har gjort både solokonserter med lydprosjektet The Secret Sound og under mitt eget navn som låtskriver, gitarist og vokalist. Ellers har jeg en utstilling på Bømlo Kunstlag i oktober sammen med Regine Stensæth Josefsen og Aurora Solberg der jeg stiller ut malerier som jeg også har brukt visuelt i The Secret Sound of Dreamwalkers.
Har dere noen musikalske inspirasjonskilder?
Grateful Dead, her snakker jeg for alle i bandet, og så er Thomas ekstra glad i Captain Beefheart. Ellers er det Dr. John, Sonic Youth, Björk, Patti Smith, Ane Brun pluss mange flere. Folkemusikk fra hele verden har også vært utrolig inspirerende, spesielt Pygmesang, indiske vokalteknikker og kunstformer en finner i Aboriginsk kultur, og samisk kultur.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er veldig mye bra norsk musikk om dagen, og det er utrolig inspirerende. Det er et godt americanamiljø, men også et voksende psych- og hardcoremiljø som er spennende å følge med på. Selv har jeg hørt masse på NAG, Outer Limit Lotus, Louien, Signe Marie Rustad, Dig Deeper og en artist som snart kommer med EP, Tone Bringsdal.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Husker vi spiste en episk god suppe i Tvedestrand som vi fikk servert backstage, ellers var det ganske spesielt å spille i Lakselv, veldig artig publikum der. Tror at det mest lolle venter på oss. Det var veldig gøy da vi fikk en hemmelig lapp med en tegning av en enhjørning med teksten Cutiepies, backstage på Månefestivalen. Vi vet fortsatt ikke hvem avsenderen var, herregud så spennende.
Hvis du eller bandet kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Tenker at det kunne vært gøy å lage et lengre verk med Arne Nordheim og/eller Bjørn Fongaard. Hmmmm, kanskje synge med Ulver? Altså bandet, selv om en flokk med ulver også hadde vært veldig stas.
Hvilket sted i Norge drømmer bandet om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest?
Øya hadde vært kult å spille på, og Trænafestivalen inne i den grotten, omg, det hadde vært fett. Siste konsert vi spilte var i forbindelse med Øyanatt på Parkteatret der vi varmet opp for Orvile Peck. Vi fikk overveldende god respons, noe vi fortsatt svever litt på, utrolig gøy. Ellers kommer vi gjerne tilbake til Audunbakkenfestivalen, Norges triveligste festival.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure?
Jeg tenker at du setter på låten «Hot Dog» av Limp Bizkit samtidig som du ser på Down Town Abbey, og spiser svenske kjøttboller fra Fjordland med chips til dessert. Mer guilty kan man nesten ikke få det, litt slitsomt men også litt digg.
Hvilke planer har dere videre i 2019?
Vi skal forhåpentlig vis spille masse konserter. Først ser vi i hvert fall frem til releasekonserten vår som vi skal ha på Krøsset i november. Kom dit, og sjekk ut alle de andre prosjektene våre nevnt over.