Den norsk-svenske trioen The Holy Mountain følger opp fjorårets album «The Dawns Here Are Quiet» med sin nye, kompromissløse EP «They Are Asleep».
EPen tar for seg lyriske temaer om kollektiv uvitenhet, død og naturens forfall.
Bandets unike musikalske univers og instrumentering bestående av trekkspill (Andreas Angell), elektroniske beats og synth (Aleksander Tidemann), samt Catharina Janner Røeds hjemsøkende vokal, skaper en uforglemmelig fusjon av stilarter og musikalske klangfarger. Samtidig er «They Are Asleep» råere, mer kompromissløs og rock-n-roll enn bandets tidligere utgivelser, og kan muligens betegnes som en kombinasjon av Y2k-techno, synth-pop og sci-fi skrekk.
På «They Are Asleep» hører vi kritikerroste låter som «Remains Unsaid», omtalt av amerikanske Melomani som; “a mesmerizing blend of synth-pop brilliance that showcases the unique talents of each band member” og av britiske Plastic Magazine som “a superb showcase of the trio’s creativity and ability to craft hook-filled music”.
«Searing Light», den siste smakebiten sluppet fra EPen, har fått umiddelbar respons ved å blant annet bli plassert på franske Hits1 Radio og AFX Radio London, der sistnevnte blant annet skryter uhemmet av bandets unike evne i å fusjonere stilarter.
«They Are Asleep» er et mørkt og vakkert synth-pop mesterverk som ifølge trioen handler om å ha en fest i helvete, eller som de selv sier;
“Ingen andre ser at vi er på veien mot undergangen. Undergangen er på vei, det eneste du kan gjøre er å danse”. «They Are Asleep» representerer en syntese i bandets historie; en kombinasjon av alt det beste The Holy Mountain har å tilby. “Bli med oss der spenningen er høy og mørket er lyst”, avslutter trioen.
«They Are Asleep» er innspillt og mikset av Marcus Forsgren (Jaga Jazzist) på Studio Paradiso, master ved Espen Høydelsvis (Oslo FUZZ). EPen ble sluppet 19. april 2024
The Holy Mountain består av: Andreas Angell: trekkspill, Aleksander Tidemann: synth/beats, Catharina Janner Røed: vokal.
Vi har tatt en prat med trioen om blant annet EPen, å feste i helvete og planene videre fremover.
Gratulerer med EPen, «They Are Asleep». Kan dere fortelle litt om det og prosessen rundt EPen fra start til utgivelse?
Prosessen med «They Are Asleep» startet sommeren for omtrent to år siden. Vi var veldig inspirert av ulike synth-pop sjangre med mørk og hypnotiserende atmosfære og ville lage noe i en lignende stil denne gangen. Andreas starter alltid med å skrive den grunnleggende musikken. Dette starter ofte med en følelse av en harmonisk eller melodisk linje, et rytmisk mønster, eller noe lignende. Derifra utvikler det seg til fulle låter i band. Vi kan også si at vi trenger vanligvis å måtte «ødelegge» noen av disse ideene (f.eks. med dissonanser eller funky rytmer) for å få den edgen vi ønsker. Dette er det også mye av i «They Are Asleep». Brukne ideer og melodier. Når alle låtdemoene er ferdig møtes vi på bandrommet og får musikken til å fungere for akkordeon, trommer, synth og vokal. Deretter plateinnspilling.
Hvilke lyriske temaer utforsker «They Are Asleep»?
Tekstene på den nye EPen vår handler for det meste om ignoranse, død, kjærlighet, andre virkeligheter, ensomhet og naturens forfall. Det er en tung pakke, hehe, men vi har prøvd å skape kontraster i musikken ved å gjøre den fengende og up-beat. På denne utgivelsen er tekstene også mye mer personlige enn før. På forrige album, «The Dawns Here Are Quiet» (2023), brukte vi stort sett poesi fra Arsenij Tarkovskij (en russisk poet). Nå er tekstene selvskrevne og mye enklere, mer konsentrert og skarpere.
På hvilken måte skiller denne EPen seg fra bandets tidligere utgivelser?
Konseptuelt og musikalsk er denne platen veldig annerledes enn før, men den bærer med seg mye av vår musikalske identitet. Du kan si at «They Are Asleep» er en krysning mellom de to tidligere platene vi har lagd, «Ending It All Tonight» og «The Dawns Here Are Quiet».
Det er lekent. Men det er fortsatt mystisk og det høres ut som en rød solnedgang inne på en mørk discofest. Hvis det er en lyd
Hvordan beskrives EPen i forhold til musikalske stilarter?
Det var noen som kalte oss for mørk synth-pop i en anmeldelse. Dette synes vi fanger sjangeren på denne platen godt. Vi har vært veldig inspirert av Twin Peaks sesong 3-viben og hørt mye på artister som Ruby Haunt, Chromatics, John Maus, Desire, MOON og andre mørke synth-pop artister i perioden hvor vi skapte musikken.
Hvilken rolle spiller Marcus Forsgren og Espen Høydalsvik i produksjonen av EPen?
Ja, Marcus har spilt inn og mikset musikken og var til stor hjelp med å finne sounden. Vi følte at Marcus forstod oss veldig godt. Det var helt strålende! Vi spilte inn EPen i oktober 2023 i løpet av tre dager i studioet hans, Studio Paradiso, i Oslo. Espen mastret musikken helt perfekt fra start. Det var en kjempe-kombo. Anbefales.
Fans of dark, experimental music can sink their teeth into the intimate, atmospheric music here, while synth-pop music fans will find a new favorite band in The Holy Mountain
Hvordan reflekterer EPen trioen The Holy Mountains musikalske identitet, og hvilke musikalske elementer bidrar til dens beskrivelse som et «mørkt og vakkert synth-pop mesterverk»?
Det er ikke lett for oss å si konkret hvilke elementer som skaper stemningen. Vi føler at det er mer for andre å si. Men vi håper at musikken har en mørk vibe og melankolsk atmosfære over seg. Når det er sagt, brukte vi mye tid på å finne riktige synther, diskutere sound, miks etc., for å finne frem til det som føltes passende.
Hva symboliserer uttrykket «å ha en fest i helvete» i sammenheng med EPen?
Konseptet for denne platen er melankolsk partymusikk. Det skal høres ut som noe djevelen kunne spilt på en fest i helvete. I dette ligger en blanding av å ha det godt og vondt samtidig.
Hvordan kan lytteren forvente å bli påvirket av EPens «råere» og «mer kompromissløse» lyd, og hva kan uttrykket «Bli med oss der spenningen er høy og mørket er lyst» fortelle oss om bandets filosofi?
Vår filosofi som band er kun å lage bra musikk. Ikke noe mer komplisert enn det. Vi føler ikke det er viktig at lytterne forstår musikken på «vår måte». Når vi gir ut musikk, er det ikke lenger vårt eget, føler vi. Det eksisterer “der ute” og det må tolkes av andre enn oss i bandet.
Hva sier kritikerne om låten «Remains Unsaid»?
Den ble kjempegodt tatt imot. Det er en funky sang om at verden kollapser når man gjør det slutt. Det er mye kraft i det og sikkert mange som kan kjenne seg igjen i det.
About Remains Unsaid»; a superb showcase of the trio’s creativity and ability to craft hook-filled music
Hvordan har låten «Searing Light» blitt mottatt av internasjonale radiostasjoner?
Også veldig bra. Låten ble tatt opp av flere nasjonale og internasjonale radiokanaler, så det virker som om den treffer en nerve i folk. «Searing Light» handler om å hengi seg til lyset som tar deg vekk til det ukjente. Vi er veldig glade i den sangen.
Hvordan og når startet det for dere som band, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Vi møttes på Toneheim folkehøgskole i 2010. På Toneheim spilte vi sammen noen ganger, men det var stort sett bare vals og balkangreier til spesifikke arrangementer. Jeg husker vi snakket om å starte et band sammen, siden vi likte mye av de samme filmene og artistene, men vi startet ikke noe før noen år senere, i 2013. Historien er at Andreas pleide å improvisere repeterende mønstre på trekkspill mens han øvde på musikkhøgskolen. Senere fikk han Aleksander med. Vi var begge veldig fascinert av minimalisme (musikksjanger) og kultfilmer på den tiden. I starten var det bare trommer og trekkspill i årevis før bandet etter hvert utvidet seg med synther og vokal.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Ja, i 2017 spilte vi på en festival i regi av NyMusikk Bergen. Det var fantastisk å være med på. Det var så mye forskjellig musikk, video, malere, og artister. Det var også det beste publikummet vi har hatt til nå.
About «Remains Unsaid»; a mesmerizing blend of synth-pop brilliance that showcases the unique talents of each band member
Hva inspireres dere av musikalsk og hvilke artister/band/produsenter har dere hørt mye på eller henter dere inspirasjon fra?
Ja, vi elsker generelt ganske dyster og atmosfærisk musikk. Da vi skrev «They Are Asleep» var vi inspirert av synth-pop artister som Ruby Haunt, Abelo Badalamenti (Twin Peaks), M|O|O|N, Kavinsky, men også andre komponister som Philip Glass, John Carpenter og til og med trekkspillrelaterte artister som Motion Trio.
Hva er den beste litterære og filmatiske opplevelsen dere har opplevd den siste tiden, og hva vil dere anbefale folk å sjekke ut om dagen?
Vi har begge lest Morgenstjerne-serien til Karl Ove Knausgård. Denne serien treffer oss midt i blinken. Anbefaler hele serien på det sterkeste og særlig den siste boken «Nattskolen». Med tanke på filmer, må vi anbefale «Koyaanisqatsi», av Godfrey Reggio, og selvfølgelig «The Holy Mountain», av Alejandro Jodorowski.
Har dere en favoritt-rett, og i tilfelle hva?
For Andreas er det hjemmelaget indisk gryte med chili, spinat, balugalinser, air-fried tofu og nanbrød. Aleksander liker brødskive med ost.
Hvilke musikalske planer har dere videre fremover?
Våre planer fremover er å spille masse konserter og skrive noen nye ideer gjennom sommeren. Vi gleder oss masse til å spille musikken for folk.