Tidligere i år slapp Bergens nye popkomet Tara Martine sin debutsingle, «Hell is Where You Keep My Heart», som markerte hennes entré som artist for den norske musikkbransjen.
Fredag 18. september slapp hun sin andre single, «Nobody Follows» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
I låten oppfordrer hun gutter til å vise mer følelser, og låtens budskap er krystallklart og setter fokus på gutters sårbarhet. Dette er en tematung samt oppløftende låt om en gutt som sliter med å vise sårbarhet. Tara Martine beskriver låten som energisk, pulserende og ekstremt ydmykt skrevet. Budskapet tar for seg den utdaterte normen om at gutter må beherske gråten for å verne om sin maskulinitet. Låtens fengende riff og hooks, store synthtepper og overbevisende vokal får deg til å ville danse vekk tårene. Det er på tide å gi f… i kjønnsrolletyranniet og legge skammen på hyllen, mener artisten. Denne låten garanterer en befriende opplevelse, samtidig som det er en vanvittig god dansegulv-låt.
Vi tok en prat med Tara Martine om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med din andre single, «Nobody Follows» Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten, lydbildet?
Tusen takk. Denne låten ble faktisk produsert og spilt inn på hytten min, sammen med produsent Kristian Leine Lerø. Om jeg husker rett (jeg fikk dessverre tildelt hukommelsen til en gullfisk) skrev jeg melodien en uke i forveien, da jeg hadde nynnet på hva som ble til refrengmelodien non-stop og klarte ikke få den ut av hodet. Mye av teksten skrev jeg på togturen opp til hytten og vokalinnspillingen gjorde vi på én dag, hvor jeg etter hvert ble ganske fin på vin, hehe. «Nobody Follows» faller vel godt under pop-kappen med et energisk og pulserende lydbilde, preget av store synthtepper og vocodere.
Hva handler låten om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Rent tematisk handler låten om en gutt som sliter med å vise sårbarhet. Jeg syntes det er så viktig at vi i dagens samfunn lærer gutter og jenter i ung alder om viktigheten av å prate med noen når man først har det kjipt, samt at å gråte ikke er et tegn på svakhet (uansett kjønn).
Hva er det spesielle i Tara Martine sitt musikalske univers?
Låtene mine er ganske melankolske, men kan være både oppmuntrende, samtidig som de kan være triste. For meg er det veldig viktig at tekstene har substans. Jeg er svak for fengende riff og hooks og store synthtepper, og vil ha en form for svevende atmosfære, samtidig som tekstene holder det jordnært. Det er ikke alltid jeg planlegger helt konkret hva jeg skal synge/hvordan jeg skal synge en del. Jeg tror noen av de tilfeldighetene eller «uhellene» som kan skje kan bli til noe eget og fint.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Til tross for covid-19, har 2020 vært et viktig år for meg. Jeg slapp debutsingelen min denne sommeren og planlegger også flere slipp utøver høsten. I mange år har jeg jobbet «bak i kulissene» med musikken min, før svært få personer fikk et innblikk i hva jeg brukte mesteparten av tiden min på. De fleste visste jeg brukte mye tid i studio, på bandøving og lignende, men hadde ingen anelse om hvordan det hørtes ut. Det var derfor veldig deilig å endelig slippe debutsingelen og den delen av livet mitt. Selvsagt ble jo livet snudd på hodet for absolutt alle i år, men en positiv bivirkning er at jeg har hatt god tid til å utvikle meg videre som artist. Jeg har satt opp mitt eget hjemmestudio, begynt på en EP med produsenten min og holder ellers på med gøyale prosjekter, som jeg virkelig gleder meg til å dele. Et av prosjektene er rett rundt hjørnet.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg ville sagt at jeg er en ganske avslappet person, som bruker mye tid for meg selv. Nå for tiden er jeg veldig glad i å male, lese, trene yoga, gå turer med hunden min og prøve ut en ny rødvin i helgene. Har også fått helt dilla på høstlig dekor i leiligheten. Har nettopp handlet inn nye tepper, spill og duftlys. Jeg er egentlig en middelaldrende kvinne i forkledning, når jeg tenker meg om. Samtidig trenger jeg også å være i lag med gode venner. Om høsten er jeg veldig fan av filmkvelder. Trenger også en pilskveld med bandet i ny og ne, så vi ikke kun ser hverandre under øvinger. Vennene mine ville kanskje beskrevet meg som skrønete, klumsete og absolutt den med høyest latter i vennegjengen.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte med musikk som veldig ung og skrev min første sang som 6-åring. Musikk har alltid vært en naturlig hobby for meg, som bare aldri ble lagt på hylla. Jeg gikk på musikklinje på videregående og studerte vokal på folkehøgskole i Oslo året etter. Etter det prøvde jeg meg på TV-produksjon i Bergen, men jeg fant ut at det var ikke nok for meg og at jeg måtte jobbe med musikk, så nå er vi her; to singler bak meg, og flere i vente. Jeg har også mange musikalske sjeler rundt meg, som alltid utfordrer meg til å bli bedre. Broderen har også vært en aktiv utøvende musiker i mange år, som var med å gi en dytt i den retningen også. Storebrødre er jo verdens kuleste personer når man vokser opp. Sånn var det i hvert fall for meg, hehe.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Artisten som fikk meg til å forelske meg i musikk var definitivt Michael Jackson. I dag inspireres jeg av artister som bla Kimbra, Lana Del Rey, Susanne Sundfør og Emilie Nicolas. Disse damene er bare helt rå og skriver så ærlige og vakre tekster. Jeg blir motivert til å grave dypere i skriveprosessen og samtidig være mer eksperimentell med lydbildet. Jeg ser også opp til artister som Bon Iver og Frank Ocean. Det er som om de setter ord på følelser jeg ikke engang visste jeg hadde. Skjønner ikke helt hvordan de får det til.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Helt enig! Hører en del på nye platen til Emilie Nicolas. Hører også en del på Ary, Jonas Alaska, Thomas Dybdahl, Iris – listen er lang. Hver høst gleder jeg meg til å lage ny høstspilleliste. Alle artistene ovenfor har etter min mening en verdig plass på øret på en høstdag i Bergen, med kaffekoppen i ene hånden og paraplyen i andre.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
«Nobody Follows» som «Ukens single» hos NPS, og kanskje at jeg har fått meg en hyggelig fan fra Brasil, som jeg snakker med nærmest hver dag.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Tror det hadde vært veldig kjekt og lærerikt å jobbe med Ary! Jeg virkelig digger musikkstilen hennes og hun produserer også mye selv. Tenker det hadde blitt en kul collab.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Det første som poppet opp i hodet var låten «The Boys of Summer» av Don Henley, haha. Den bringer frem nostalgi i meg, fordi pappa pleide ofte å spille denne i bilen som yngre.
Her kommer en liten utfordring hvor du må bevege deg et godt stykke unna din egen sjanger. Kan du nevne 3 norske «guilty pleasures» eller rett og slett «pleasures» fra følgende sjangre: rock, metal, vise, EDM, punk, country/americana, hiphop, folk, jazz, soul/R&B eller klassisk/opera?
Jeg hører på så mye forskjellig musikk, så det er ikke et problem.
R&B: Alene – Arif og Sorry Mamma – Arif og Unge Ferrari
Hiphop: Ingenting blir det samme men samme for meg – Cezinando
Jazz: Bring it back og Neon Dreams – Neon Ion
Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å bl.a. holde konserter osv. Hvordan berører dette deg personlig, og hva gjør du for å få dagene til å gå?
Planen var å ha releasekonsert i oktober, men jeg valgte å utsette grunnet koronaspredningen i Bergen. Når jeg skal ha min første konsert, vil jeg at det skal føles trygt å dra på den.
Når det gjelder tips er jo dette absolutt tiden til å prøve deg på noe du alltid har hatt lyst til å prøve og/eller hente opp en glemt hobby. Som sagt, har jeg satt opp eget hjemmestudio, da produsering alltid har vært vanskelig for meg å sette meg inn i. Jeg er fortsatt i startfasen, med frustrasjon og banning til pc-en, men jeg kommer meg.
Et godt serietips er Normal People på NRK. Har aldri relatert så mye til en serie før. Den er også basert på boken «Normal People» av Sally Rooney for de som foretrekker å lese.
Hvordan har hele Covid19-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for resten av 2020 og 2021?
Det har jo kanskje ikke vært det beste året å starte en musikkariere på, men jeg må jo bare stå i det og gjøre mitt beste. Akkurat nå holder vi på å redigere en akustisk live video for «Nobody Follows», som skal ut på YouTube og IG-TV på Instagram. Jobber også med EP-en i studio, samt en ny låt som kommer ut veldig snart. I 2021 håper jeg på å få holde mange fete konserter, samt slippe debut-EP til høsten.