20 år gamle Mathea Nicolaisen fra Vinterbro er ute med sin aller første låt, «Drink To Forget» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Dette er en 80-talls inspirert, synth-drevet pop-perle med et nydelig og fengende driv i, og med en deilig gitarsolo. Låten er skrevet av Mathea Nicolaisen og Kristian Bergsland, som også er produsent på låten og Matheas manager. For øyeblikket studerer de begge musikk på Høyskolen Kristiania, som også var stedet hvor de møttes.
Inspirasjonen for låten kom fra et gitarriff som hadde kommet til Mathea i en drøm. Etter dette kom hele låten, med produksjon, melodi og tekst på noen få timer. Låten drar også inspirasjon fra andre synth-pop låter som «Cry Dancing» av NOTD og «Somebody» av Dagny.
Musikken til Mathea Nicolaisen kan best defineres som dance-pop med en deilig kombinasjon av luftige melodier og fengende hooks. Legger du til hennes sterke, men fløyelsmyke stemme og hennes fyrverkeri av en personlighet, har du en oppskrift på en bra kveld. Vi gleder oss til å følge med videre på denne svært talentfulle og hardtarbeidende pop-kometen, og ikke minst produsenten hennes.
Vi tok en prat med Mathea om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med den supercatchy debutlåten, «Drink To Forget». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den?
I juni 2021 våknet jeg opp midt på natten med en gitarriff-idé. Jeg sov hos mamma og pappa så da jeg skulle spille inn taleopptak med ideen prøvde jeg å gjøre det så stille som mulig. Jeg skrev også ned på taleopptaket hvordan jeg ville lydbildet skulle være og kalte taleopptaket «gitarintro synthete idé shit». Jeg tenkte konstant på den introen og jeg sa til Kristian (produsent av låten) at jeg hadde en idé jeg gjerne ville jobbe på. Jeg ante ikke om han kom til å skjønne det da det bare var noen sekunder med hviskesang som skulle forestille muta gitar, men han skjønte det med en gang.
Etter at vi hadde fått på plass introen tenkte jeg på hva lydbildet fikk meg til å føle. Jeg syntes det minnet litt om når man er full og skal legge seg for å sove. Da kom første setning «room is spinning, lying still but feel my body´s moving». Vi skjønte fort at vi kan ikke skrive en hel låt om å være full, vi måtte sette et mål med låten. Da ble temaet selvfølgelig kjærlighetssorg.
Hva handler denne låten om?
Da vi gikk i dybden på låtskrivingsprosessen kom jeg på en gang jeg hadde blitt avvist. Jeg tok det fint der og da, men en uke senere gikk det inn på meg – ingen liker jo å bli avvist! Det jeg gjorde da var å dra ut med venner for å tenke på noe annet. Vi drakk og det var en slags stemning som sa «nå skal vi feste og drikke for å glemme alle som har gjort oss noe vondt».
Låten er jo en midlertidig følelse. Følelsen om at nå har jeg det kjipt så nå skal jeg slippe meg løs. Det resulterer som regel i bakfyll og anger, men kanskje man likevel fikk ut en frustrasjon. Når folk hører «Drink To Forget» vil jeg at de skal danse. Selv om man er i kjempegodt humør eller har det kjipt er det godt å danse og synge det ut.
(Jeg vil også nevne at låten ikke skal oppfordre til noe drikkepress. Låten er som sagt skrevet om en midlertidig følelse. Det hjelper absolutt ikke å drikke vekk sorger).
Hvilke tanker har du rundt lydbildet i låten?
Jeg har alltid elsket el-gitar. Jeg har også alltid vært glad i klangfylte lydbilder med synther og korstemmer. Etter hvert som låten ble laget var jeg fast bestemt på at jeg ønsket en gitarsolo. Jeg ville at det skulle høres ut som at gitaren sang. Lydbildet er også inspirert av hvordan ting er på fest. Vers er pulserende og litt svimlende, litt som når man kjenner at man begynner å bli brisen. Det utvikler seg til et prechorus som får en driv, som når man begynner å bli fnisete og pratsom.
Til slutt kommer refrenget hvor det er eksplosivt og rytmisk. Da har man kommet til stadiet hvor man vil danse og synge sammen. Det er jo et stadie til og det er post-chorus som er en allsangdel. Det er inspirert av fellesskapet man kan oppleve på en fest. Man synger av full hals og det er en slags følelse av at man er sammen om alt. Generelt er det mye jeg liker ved musikken fra 80-tallet. Jeg ønsket å ta inspirasjon fra den tiden og gjøre det til et mer moderne produkt.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Det er vanskelig å lage nyskapende musikk, men musikken min er jo fortsatt ny. Jeg har en egen stemme jeg håper folk kjenner igjen. Jeg vil også påstå at det er litt unikt å ha gitarsolo i en kommersiell poplåt.
Hvem er Mathea og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en sprudlende, pratsom jente med mye følelser. Det er jo ikke så mye man får gjort for tiden så for øyeblikket går mye av tiden til å se på puslespillvideoer. Jeg elsker å se videoer av vanskelige tankenøtter, det er så digg når de blir løst. Vurderer sterkt å skaffe meg noen tankenøtter selv. Ellers er jeg ganske avhengig av sosial kontakt. Om det er på Zoom, skole eller jobb så må jeg skravle med noen hver dag.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har sunget hele livet. Det finnes videoer av meg som 2-åring som prøver å synge med på Backstreet Boys låter. Jeg har musikalske foreldre så det har alltid vært sang og musikk hjemme. Jeg gikk på musikklinjen på videregående og nå studerer jeg populærmusikk ved Høyskolen Kristiania. Utenom det har jeg aldri tatt sangundervisning. I løpet av videregående og frem til nå har jeg vært innom klassisk sang, jazz og for tiden er jeg med i et lite storband kalt Solid. Der er det erfarne, proffe og fantastiske musikere som jeg ser opp til. Jeg er yngstemann og jeg blir veldig inspirert av å se hvor flink man kan bli.
Hva føler du er din sterkeste side som artist?
Jeg tror min sterkeste side er at jeg er hardtarbeidende. Jeg har et stort ønske om å drive med musikk, og jeg er fast bestemt på å jobbe beinhardt. Jeg er også ganske selvstendig og er med på alt arbeid innenfor min karriere, og jeg vil jo gjerne ha det på min måte.
Er du en uredd type?
Både og. Jeg har aldri hatt en plan B på noen ting. Jeg har jobbet for et og et mål og vært så heldig at jeg har oppnådd de fleste. Jeg har ikke måttet takle så mye motgang (enda), men jeg håper jeg klarer å stå med beina plantet i bakken når de dagene kommer. For motstand kommer. Selv om jeg aldri har hatt en plan B, er jeg likevel en overtenker. Jeg tenker mye på hvordan jeg vil fremstå, vil folk like dette, er jeg bra nok osv. Jeg snakker ofte til meg selv og sier «ta deg sammen!». Vil jeg være artist må jeg stå på mitt med selvsikkerhet, dette er noe jeg jobber med hver dag.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
2020 gikk til å lage låtene som jeg skal slippe dette året. Jeg signerte også med managmentet House Of Heights Music, så det er jo veldig stas.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det er så utrolig mange jeg har som musikalske forbilder. Medstudenter på studiet og andre musikkolleger. De fleste musikerne jeg kjenner er eldre og mer erfarne, og de jobber så hardt. Det er noe spesielt ved å se spillegleden til voksne musikere som har spilt i band sammen i alle år, og elsker det fortsatt like mye nå.
Jeg tror jeg tar mye ubevisst inspirasjon fra forskjellige musikere. Av popmusikk er jeg veldig glad i Dagny, så det er nok der jeg tar litt inspirasjon til lydbildet på låtene mine. Men ellers hører jeg mye på country. Der er det mange fine refrenger og rå tekster.
Det er mye bra norsk musikk om dagen, hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører mer og mer på norske musikere, fordi det er så mye bra. Dagny, Cham León, Maria Mena, Emelie Hollow, Tora, Trygve Skaug, Heigh Chief. (jeg elsker Heigh Chief.), Bernhoft, Agnete osv. Disse musikerne er fantastiske låtskrivere, smarte med hooks, dynamiske, fortellende, groovy og unike etter min mening.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Da jeg ble intervjuet av Ås Avis etter en jazzkonsert ble jeg litt overrasket da jeg leste det ferdige intervjuet. Der stod det at jeg var 29 år, hadde sunget i badekaret siden jeg var liten, og at jeg hadde hatt gitarundervisning i 6 år. Det stod også at jeg studerte jazz ved høyskolen Kristiania. Jeg er 20 år, har sunget i dusjen hele livet og jeg tok gitarundervisning i 1 år hos Svein Erik Ånestad, og som dere vet studerer jeg populærmusikk, ikke jazz selv om jazz er nydelig.
Jeg opplevde jo også mange artister sitt verste mareritt. Jeg gikk selvsikker ut på scenen foran 400 personer og snublet i en kabel. Da falt jeg rett i gulvet midt på scenen og publikum ble helt stille. Det høres jo helt grusomt ut, men jeg synes ikke det var så flaut som man skulle tro.
Kan du nevne en guilty pleasure eller en pleasure?
Det er to ting jeg virkelig elsker. Som jeg har nevnt tidligere går det i country og puslespillvideoer/tankenøtter. Jeg tenker på det som ren pleasure.
Hvilket sted drømmer du om å spille på og hvilken scene har overrasket deg mest?
Jeg vil spille overalt. store og små steder, hvor som helst i verden. Det er så innmari gøy å spille live, og jeg ble positivt overrasket over Rockefeller. Rockefeller har den perfekte kombinasjonen hvor det er intimt men føles stort. Jeg synes det er den perfekte spillearenaen.
Hvis du kunne jobbet med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Maria Mena eller Dagny!! Maria kunne hjulpet meg med å gå i dybden på låtskriving og formidling. Dagny kunne hjulpet meg med lydbildet og megacatchy refreng. Tenk hvis jeg fikk sunget med en av dem live en gang da, DET hadde vært RÅTT.
Hvordan har Covid-19 perioden fortonet seg for din del og hva er dine musikalske planer for 2021?
Corona har jo vært kjipt for absolutt alle! Det har vært tungt å ha musikkfag over Zoom. Jeg har allikevel taklet det ganske greit. Tiden har gått veldig fort, og det er nesten litt stressende når man føler at man ikke har vært så produktiv.
Mine musikalske planer for 2021 er å gi ut singler og øve masse til liveopptredener, så jeg er helt forberedt når det åpner opp for konserter. Jeg skal jobbe hardt for å bli lagt merke til i musikken.