Rikke Normann slapp nylig sitt femte album, «the art of letting go» som er denne «Ukens album» på NPS Music. Med sitt nye album tar hun endelig kontroll – over livet, traumer og den kreative prosessen.
Hun har allerede delt tre flotte singler – balladen «redefine yourself», Adam Douglas-duetten «don’t you worry» og «i dunno love». Lyttere fra hele verden har forelsket seg i låtene, og flere av singlene har fått radiotid blant annet på norsk, tysk og fransk radio.
«the art of letting go» består av 11 ærlige, personlige og hjerteskjærende låter i et lekent og fengende lydbilde, men et melankolsk slør er også til stede i flere av låtene. Vi vil gjerne trekke frem fire låter fra albumet og det er; den nydelige og såre «unfollow», pop-perlen «melted snow» som i sitt lekne og smekre lydbilde gir oss glade og vårlige fornemmelser, den oppløftende og sjelfulle «drama queen» og til slutt den herlige og skjøre balladen «redefine yourself». Rikke synger vakkert og ektefølt om alt fra tinder dating, til ønsket om å bekymre seg mindre i hverdagen, til overgrep og det å redefinere seg selv – starte på nytt.
«Jeg trodde jeg skrev en plate bygget på observasjoner av venner og andre menneskers opplevelser, hva de gikk igjennom, men når jeg satt der og hørte på det endelige resultatet skjønte jeg at det faktisk handlet like mye om meg selv og forandringene i mitt liv», sier Rikke om albumet.
Som den dyktige låtskriveren hun er, er det Rikke som er kreditert på alle låtene. I tillegg har hun produsert albumet i samarbeid med lydtekniker og samboer Stian Sagholen. «the art of letting go» ble spilt inn på en liten laftet tømmerhytte i Gudbrandsdalen, og det skinner gjennom at dette er et av Rikkes absolutte yndlingssteder.
«Å være med på å produsere dette albumet har vært en utrolig viktig del av den kreative prosessen. «the art of letting go» føles mer som meg enn noe annet jeg har utgitt», sier hun.
Albumets fokuslåt, «in the greys», ble skrevet etter at det de siste årene ble utgitt flere dokumentarer om seksuelle overgrep mot mindreårige. Da dukket et av hennes egne traumer opp igjen. Som 16-åring opplevde hun å bli groomet av en mann som var dobbelt så gammel som henne. På «in the greys» synger hun om hvor sårbar, skamfull og skyldig hun følte seg i mange år, men hun høres selvsikker ut. I stedet for å gi inn til de negative følelsene, brukte hun dem til å prosessere traumet, og i låten konfronterer hun mannen som utnyttet henne. Som flere andre låter på albumet, høres «in the greys» nesten glad ut, med en leken sound og Rikkes sassy stemme, men det seriøse bakteppet blør gjennom i tekstene.
Denne platen er til alle som er usikre, bekymringsfulle, som står midt i store endringer eller som trenger å gi slipp på ting. Denne platen er til alle «Ludvig’er» der ute.
Om Rikke Normann:
Rikke Normann er kjent for å alltid stå opp for de som ikke har det så bra, og skriver ærlige låter med mye sjel som vanligvis treffer lytteren midt i hjertet. De sårbare tekstene er ofte pakket inn i fengende og lekne melodier som svinger mellom indiepop og soul.
Rikke har lenge vært en av Norges mest ettertraktede vokalister og korister. Hun har turnert Norge og Europa med blant andre Jarle Bernhoft, Sivert Høyem, Madcon, Markus & Martinius og Amanda Tenfjord. I 2017 ble hun også håndplukket til å synge med John Legend på Nobels Fredspris-utdelingen.
I 2019 og 2020 har hun spilt over 100 stue, hage og bakgårds-konserter helt alene, og fått et utrolig lojalt og lydhørt publikum. På en konsert med Rikke sitter alle følelsene utenpå kroppen og hun skaper en atmosfære hvor det er fritt frem å både gråte og danse.
Vi tok en prat med Rikke om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med ditt femte album, «the art of letting go». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det?
Tusen takk, så hyggelig! «the art of letting og» er til forskjell fra de andre platene mine spilt inn på en laftet tømmerhytte langt opp i Gudbrandsdalen. Vi fylte en varebil til randen med trommesett, analoge synther, mikrofoner, gitar-amper og alt annet opptaksutstyr vi trengte og forvandlet den lille hytta til et studio i en uke. Jeg tok med meg 4 musikere, 11 låter og masse varme klær (siden det var minusgrader og utedo) og håpet vi skulle klare å lage et varmt, særegent og gøyalt album som også fanget litt av hytte-vibben. I bilen på veien ned igjen fra fjellet satt jeg med rå-mikser av en hel plate. Det er helt utrolig hva man får til ved å isolere seg sammen i en boble, vekk fra alt, jobbe døgnet rundt og leke litt i snøen i pausene. Det ga helt klart mersmak siden jeg er en utålmodig type og jobber best under press. «the art of letting go» er også det første albumet jeg er med og produserer selv og det føles derfor ekstra gøy. Jeg spiller også piano/keys på alle låtene selv denne gangen, noe som tar det helt inn til roten av låtskrivingen min. Det har jeg liksom ikke helt turt å gjøre før fordi jeg har alltid tenkt at jeg ikke kunne spille bra nok, men nå har jeg skjønt at å «spille bra nok» kan jeg overlate til bandet rundt meg, så spiller jeg bare låtene mine sånn ca. som jeg har skrevet dem.
Rikke Normann har med the art of letting go gitt oss en forsmak på lysere tider med sitt sukkersøte popbidrag. Nå kan våren bare komme.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
«the art of letting go» er en plate som handler om å gi slipp på ting for å gi plass til nye. Det kan være fysiske ting, gamle forhold og «hva om», traumer, vennskap og dårlig eller feil selvbilde. Jeg håper den kan få folk til å reflektere mer over seg selv og innholdet i eget liv og personlighet. Det går an å gi slipp på nesten alt, for å gå videre, om du ønsker. Men det starter ofte med å måtte kjenne litt på ubehagelige eller triste følelser og ting. God selvinnsikt er ofte litt vondt å oppnå, men om man klarer å akseptere hele seg på godt og vondt er det lettere å kunne jobbe med du vil endre på – og nei, å gi slipp betyr ikke å glemme, spesielt når det kommer til sorg og tap av mennesker som man er glad i.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg ønsket et album med et organisk og levende lydbilde med masse tekstur man kun får av «ekte» og analoge instrumenter. Utgangspunktet for alle låtene, altså demoene, er spilt inn på et 100 år gammelt sjelfullt Bluthner flygel og en analog trommemaskin (Roland cr-68) som står i stua mi. Vi (bandet, produsent/samboer Stian og jeg) tok med oss essensen av dette inn i innspillingsprosessen, og følte dette matchet godt med trehytta som studio også. Alle lydene og instrumentene på platen er laget av ekte, som ofte betyr veldig tunge, instrumenter, og vi har også brukt et gammelt vaskebrett og en jerngryte som perkusjonsinstrumenter. Målet var å lage et levende album som fikk beholde skjønnhetsfeil og ikke trengte å være perfekt. For ingen er jo det, og vi følte at en slik sound ville passe godt til temaene på platen.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Jeg har et spesielt forhold til «in the greys» «melted snow» og «unfollow» fordi de tar opp temaer som grooming/overgrep, identitet og misunnelse. Temaer som kan være ubehagelige, men som er veldig viktige å snakke om. Jeg har også et ekstra hjerte for «i will try» som handler om ubesvart kjærlighet, fordi det foreløpig er den låten jeg har skrevet som jeg er nærmest å være fornøyd med så langt.
Honest and personal pop. Anyone who has listened to the album the art of letting go, like I did, simply wants and has to hear it again. It goes easily in the ear and is simply beautiful
Hva føler du er det spesielle i Rikke Normanns sitt musikalske univers?
Jeg vet ikke om det er så spesielt eller unikt, men det jeg prøver på er å lage ukalkulert musikk med skjønnhetsfeil om temaer som er viktige å snakke om. Jeg liker at ting ikke er perfekt, at det er rått og ekte og ønsker at historiefortellingen skal stå i fokus. I tillegg liker jeg å pakke det inn i litt mer glede og moro og gøyale ting, som en kontrast til det jeg vil snakke om.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side må være at jeg aldri blir fornøyd. Det er nemlig det som driver meg videre til å alltid lage ny musikk og skrive nye låter, jeg leter alltid etter en «bedre» låt. Uten denne egenskapen hadde jeg nok gitt meg for lenge siden, og blir jeg helt fornøyd en dag så kommer jeg nok til å slutte, haha! Jeg har på en måte alltid prøvd å slutte å lage musikk fordi det er så slitsom og skjer hele tiden, men jeg klarer bare ikke. det dukker opp sanger i hodet mitt hele tiden, fordi jeg konstant er på leting etter noe bedre. Jeg synes aldri det jeg lager er bra nok eller sier noe presist eller fint nok.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en rastløs person med mye energi, er ganske følsom, impulsiv og forsvinner samtidig inn i mitt eget låtskrivings-hode hele tiden. Jeg elsker å få folk som jeg er glad i til å le og liker å hjelpe folk med å prøve å sette ord på følelser, alle følelser. Jeg synes vi i Norge burde bli litt mer «sør-europeiske» og ikke være så redde for store følelser som sinne og frustrasjon eller å vise ekte glede og stolthet. Ta plass og husk; får du det ut så går det fortere over. På fritiden liker jeg å løpe med hunden min Gunnar, gå i fjellet og ri på galopphester. Jeg liker på en måte å være skitten, jeg tror i hvert fall det er fellesnevneren ved alle hobbyene. Jeg liker også å være med familien og de nærmeste vennene mine. Jeg vil ikke si at jeg har mange venner, men de jeg har er veldig gode.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg startet å synge fordi jeg hørte sanger inni hodet mitt som ville ut, og jeg tror jeg liksom «alltid har sunget», men det var først da jeg var ca. 15 år at jeg begynte å prøve og lære meg litt piano for å få de skikkelig ut, klare å finne riktig stemning og akkorder til sangene, så for meg er det liksom da jeg virkelig begynte.
A fine, colorful pop palette
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Da jeg ble håndplukket til å synge med John Legend i 2017 på Nobel fredspriskonserten er vanskelig å slå, men ellers synes jeg alle stuekonsertene mine seiler opp som 100 små favoritter. Det høres kanskje rart ut, men det er en veldig intim og annerledes setting å få dele historiene og sangen sine hjemme i folks egne stuer, det lager så unike og fine minner, så å turnere rundt helt alene og gjøre dette i nesten et år kommer jeg aldri til å glemme. Det er ikke størrelsen som teller, som de sier.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg er generelt mest inspirert av gode låter, i alle sjangre, enn for eksempel konkrete artister, men favorittalbumet mitt er «Rumours» og deretter «Mirage», begge av Fleetwood Mac, og bandet kommer nok også alltid til å være en av mine favoritter.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg er litt rar på det der, men i perioder hvor jeg skriver mye selv hører jeg veldig lite på annen musikk. Nå har jeg akkurat spilt inn 13 nye låter i oppfølgeren til «the art of letting go» og derfor hørt mest på podcaster og «snakkeradio» så jeg føler jeg ikke er 100 % oppdatert. Uansett, så får jeg jo med meg noe, og jeg må si at jeg er veldig glad I Andreas Ihlebæk som nylig slapp «waltz 21» et pianostykke som er helt nydelig og får meg til å drømme meg bort. Instrumentalmusikk er også veldig deilig å høre på når jeg skriver og har mye tanker selv, så det er kanskje ikke så rart at denne treffer meg ekstra akkurat nå.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Utfordringen underveis har jo vært nettopp det at jeg hører på lite musikk om dagen fordi jeg skriver selv, så jeg visste ikke helt hvor jeg skulle begynne, men det å finne frem låtene har faktisk fått meg til å begynne å lytte mer på musikk igjen, så tusen takk for det. Mitt fokus i spillelisten har vært å prøve å hold meg til låter som jeg liker med mindre enn 20k streams, gjerne under 10.
Rikke Normann is the next big discovery from Norway!
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Å være popstjerne på Balkan og mime på direktesendt TV-show for 50 millioner folk i 12-14 forskjellig land i Europa, haha. Alle måtte mime altså, men det er jeg veldig dårlig på, så jeg er glad den videoen er begravet dypt ned i internettet.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Binge reality-serien «Below Deck» på Netflix (begge sesonger) med en pose «schprø» (sjokko-cheesedoodles) fra Rema 1000 og skylle ned med 1,5 liter Solo super.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Anne Grethe Preus. Føler ikke det egentlig trenger noen forklaring, men kort oppsummert; nydelig låtskriver, ekte og sjelden formidler.
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
Det har vært ganske stille og tøft økonomisk, men jeg føler meg fortsatt ganske takknemlig, tross null jobb og inntekt, fordi jeg føler at jeg har fått ta igjen mye av ting jeg vanligvis går glipp av i et travelt turnéliv, og følelsen av å alltid jobbe når alle har fri, skal på hyttetur eller gifte seg. Jeg har fått tid til å være mer tilstede i livene til folk jeg er glad i selv om det som oftest har vært på zoom/teams om du skjønner hva jeg mener. Jeg rakk også faktisk å reise rundt og spille ca. 20 bakgårds- og balkongkonserter helt i begynnelsen av nedstengningen i fjor, det var mens jeg fortsatt hadde energi og et ønske om å spre litt glede i den dystre tiden vi gikk inn i, og det er jeg veldig glad for, for det var veldig fint. Jeg var også på en 5 ukers ungdomsskoleturné med egen musikk før verden stengte ned igjen i november, men etter det har det som sagt vært ganske stille. I hvert fall i forhold til hva jeg er vant til. Har jo rukket å skrive en haug med låter og spille inn oppfølgeren til «the art of letting go» også, men nå er jeg rastløs og gleder meg til å få tilbake jobben min – selv om jeg enda ikke helt vet når det blir.