Nylig slapp artist og låtskriver Malene Markussen sitt andre soloalbum «Under Vann» som er denne «Ukens album» på NPS Music, og som skal feires med releasekonsert på Naustet, SALT i Oslo torsdag 23. mai.
Låtene hennes er personlige, stemningsfulle og oppløftende. Musikken tar deg med på en indre reise gjennom temaer om depresjon og frustrasjon, men også om håp og indre styrke.
Tre år etter sitt debutalbum «Aldri I Ro», er Malene Markussen klar for å trollbinde nye og gamle lyttere med sterke melodier og dype tekster i en pop-elektronisk innpakking. I tillegg har artisten fått god produksjons-hjelp av både Peter Michelsen (Donkeyboy) og Christoffer Simpson (Hanne Mjøen) på albumet.
Albumet inneholder sterke tekster med refrenger som både fenger og berører. Hvis vi skal trekke frem 3 låter fra albumet vil det være; «Fryktløs» som er en låt med en sterk tekst om det å kjempe mot monstre inni seg selv pakket inn i et fengende lydbilde. Låten «Det Brenner» tar også opp et viktig tema om å ikke la seg knekke av traumatiske opplevelser, men å finne sin indre styrke til å fighte videre. Den siste vi vil trekke frem er låten «Hvor Er Paradiset» som er en låt som starter med en fin ro med en nerve som berører, igjen med en tekst til ettertanke, og hvor også Malenes følsomme og sterke stemme kommer til sin rett. På tampen av låten kommer hun ut i en ren eksplosjon hvor hun regelrett roper ut og spør om hvor paradiset er, kanskje i ren frustrasjon for så å roe det hele ned igjen. Lytt på albumet, og ta et dypdykk inn i Malenes musikalske verden, og kanskje du finner både perler og koraller der?
«Jeg har brukt de siste 3 årene på å utvikle meg både som artist og låtskriver. På dette albumet har jeg også med meg utrolige dyktige samarbeidspartnere, så jeg er superspent på å vise frem det jeg har jobbet med de siste årene. Et album som viser både min personlige og musikalske utvikling.» forteller Malene Markussen.
Malene Markussen fant ofte roen i å befinne seg under overflaten, noe som ble hovedinspirasjonen til albumet og ikke minst albumtittelen. «Da jeg var yngre pleide jeg å digge å bare synke ned under vann for et lite avbrekk fra verden der over. Under vann kan alt virke rolig og ukomplisert, nesten så du flyter over i en annen verden, borte fra alt og alle. Samtidig, hvis du ikke er forsiktig kan det fort føles både klaustrofobisk, skummelt og altoppslukende», forklarer hun videre.
Musikk med mening er viktig for Malene, og gjennom albumet forteller artisten historier som formidler både sårbarheten og styrken vi sitter inne med.
«Musikk har alltid gitt meg mye glede og trøst. Musikk har alltid vært mitt lille tilfluktssted og var det som hjalp meg å uttrykke alt jeg ellers ikke klarte å uttrykke. Det er derfor viktig for meg å lage musikk med mening. Personligmusikk som både kan fenge og inspirere lytteren», utdyper artisten.
«Jeg har lovet meg selv å være både modig, ærlig og direkte. Det er slike artister jeg selv ser opp til og hører mye på, og dette er noe jeg ønsker å videreføre med min egen musikk», avslutter hun.
Vi tok en prat med Malene om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet «Under Vann». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Takk for det! Etter mitt debutalbum «Aldri I Ro» fra 2016 har jeg jobbet med flere låt-rekker for å bygge meg opp som artist, og har brukt de siste årene på å utvikle meg også som låtskriver og ikke minst finne riktige samarbeidspartnere og lydbilde. Jeg startet planleggingen av albumet allerede i 2017 hvor planen var å gi det ut i 2018, men valgte å utsette det et år for å være helt sikkert på at jeg var klar. Gjennom 2018 ga jeg derfor heller ut tre singler for å gi folk en liten forsmak. Mitt fokus har vært å få låtene så sterke som mulig, og mange låter har derfor blitt byttet ut hele veien frem til helt siste innspilling i begynnelsen av 2019. Nå er jeg veldig fornøyd og føler at jeg har et sterkt pop-album som representerer meg godt både som låtskriver og artist.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Jeg er personlig veldig fan av havet og har hatt tittelen «Under Vann» klar i nesten 2 år. Havet, som livet kan føles både stort, altoppslukende, dramatisk og uforutsigbart. Samtidig synes jeg havet er både utrolig spennende og fascinerende, og jeg finner en deilig ro ved å bare flyte eller lytte til bølgene. Havet har med andre ord utrolig mange bra metaforer for livets reise. Jeg er veldig opptatt av å skrive musikk som jeg synes er viktig og som gir en dypere mening. Målet er å få frem både sårbarheten, men også styrken vi har i oss. Jeg ønsker å formidle hvordan livet noen ganger kan føles spennende og mystisk, men også dramatisk og uforutsigbart. Hvordan vi noen ganger må kjempe for å overleve, mens andre ganger lønner det seg å bare flyte.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Lydbildet ligger godt i det pop-elektroniske landskapet. Noen låter er litt mer elektro-pop andre kanskje litt mer indie eller kanskje nesten elektronika. Elektronisk pop med litt drama pleier jeg å si når jeg skal forklare musikken min. Et lydbilde jeg føler meg veldig hjemme i.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg har lovet meg selv om å tørre å synge om temaer som kan føles vanskelig. Har også lovet meg selv om å alltid være genuin og personlig – tørre å ta sjanser. Musikken kan derfor være både fengende og dramatisk på en gang. Jeg er ikke så opptatt av å høres ut som det ene eller det andre, jeg bare gjør min greie og forhåpentlig kan det bli likt også av andre.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?
Oj, jeg har vel egentlig et forhold til alle låtene på platen, men kanskje jeg kan trekke frem låten «Dypere Dypere». Dette er en låt hvor jeg så og si blotter sjelen min om hvordan det er å oppleve depresjon, noe jeg slet med i veldig mange år.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, og har du opplevd å få skrivesperre, og i så fall hva gjør du for å komme deg ut av den?
Jeg henter inspirasjon fra så mye. Kan få inspirasjon etter å ha sett en film som rørte meg, eller fra andre sine låter. Noen ganger henter jeg inspirasjon fra et track jeg får tilsendt av produsentene mine.
Skrivesperre er vel noe alle skribenter føler i ny og ne, men det er ikke noe å stresse over. Det løsner jo alltid til slutt, men står det helt stille kan jeg anbefale å være med på songcamps, eller bare skrive i team. Det er veldig lærerikt og inspirerende. Det å bare være rundt andre kreative folk hjelper veldig på inspirasjonen synes jeg i hvert fall. Heller ikke være redd for å slenge ut idéer uansett hvor teite de måtte føles. Plutselig kommer det noe med et potensial.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det siste året har vært det beste musikkåret for meg så langt. Nå føler jeg at ting endelig begynner å løsne litt. 2018 var et år hvor jeg egentlig bare fokuserte på å utvikle meg som låtskriver, og jeg fikk tilfeldigvis noen cuts på et par låter av andre artister, og det var veldig gøy. I tillegg har mine egne låter så vidt begynt å skape litt mer oppmerksomhet, så det er hyggelig.
Hvem er Malene Markussen, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg har alltid elsket å synge. Allerede på barneskolen merket jeg en lidenskap for sang og musikk. Jeg sang i kor og mye karaoke i tv-boden hjemme. Da jeg var 14 år begynte jeg å spille gitar og skrive litt egne låter. Jeg var ikke så veldig populær på ungdomsskolen, men med sangen følte jeg at jeg kunne uttrykke meg og si det jeg ville si, og folk lyttet. Jeg kom ikke inn på musikklinjen på videregående og startet heller et rockeband med fem personer som jeg ikke kjente, blant annet musikklæreren til min bestevenninne. Vi holdt på i rundt åtte år og spilte mye rundt på rockesteder i Norge før jeg fikk en 20-års livskrise da bandet gikk fra hverandre i 2015. Etter litt tenking bestemte jeg meg for å gå solo og inn i popverdenen. Da jeg først skulle gjøre noe nytt ville jeg gjøre noe helt nytt.
Utenom musikken driver jeg mye med gruppetrening og jobber som instruktør. Jeg er ikke kjempefan av fritid da det blir fort kjedelig. Bruker derfor det meste av min tid på trening og musikk, og kanskje film da. Er vel en liten filmlidenskap i meg også. Trenger jeg å koble av stikker jeg gjerne til Vestby og besøker familien min og hunden Minni.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Ja, det er faktisk ikke så lenge siden jeg oppdaget artisten LP og hun har blitt et stort forbilde.
Jeg digger hele pakka til LP. Stemmen, låtene, image – alt. I tillegg så har hun gjort en vellykket karriere både som artist og låtskriver, noe jeg også ønsker. Så jeg ser veldig opp til henne.
Ellers er jeg veldig fan av Dermot Kennedy og hans musikk, formidling og sårbarhet.
Tilslutt har jeg en del «Vaults» på min inspirasjon/referanse liste når jeg prøver å forklare lydbildet til produsenter. Et fantastisk band som dessverre ikke lenger holder på, men verdt å sjekke ut for det.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja, det er jeg veldig enig i, og jeg hører på veldig mye forskjellig. Det er kanskje Seigmenn og Röyksopp som regjerer mine norske lister mest, og kanskje Highasakite da – de har også mye bra.
Hva er det sprøeste eller morsomste du har opplevd så langt som artist?
Vet ikke om jeg har opplevd noe veldig sprøtt enda, men jeg venter fortsatt i spenning.
Av morsomme ting vil jeg trekke frem det å lage musikkvideoer. Kanskje spesielt videoen til «Slipp Meg Inn» fordi den var veldig artig å være med å produsere. «Aldri I Ro» husker jeg også var veldig artig og kaldt da jeg måtte være mye nede i vannet. Har forøvrig pint meg igjennom flere kalde musikkvideoer.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
De mest minnerike opplevelsene er vel alle de konsertene jeg hadde med bandet mitt hvor det ikke kom NOEN for å høre på oss. Spesielt en hvor vi spilte på et frivillig event som var på en stor parkeringsplass ved Gardermoen kl. 02.00 på natten. Det var masse vakter, en pølsebod, men ingen publikummere. Vi rocka for det da.
Hadde også en minneverdig opplevelse da jeg fikk mulighet til å varme opp for mine helter i Anathema på en akustisk konsert i Oslo rundt 2011 kanskje. Hadde da brukt fire år med å prakke demoer på dem etter hver gang som de spilte i Norge. Det var jo veldig stas å endelig få være support da.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg hadde veldig gjerne toplina for Röyksopp.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
Guily pleasure tror jeg ikke noe på. Elsk det du elsker med stolthet. Jeg oppdaget mentalisten Derren Brown i julen. Han har bare holdt på i 25 år før han nådde meg. Familie og venner er sikkert litt lei av å høre navnet hans fra meg, men han er AWESOME! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Jeg bare digger folk som tørr å gå utenfor boksen og pushe grenser. Han sjokkerer, men samtidig føler jeg meg inspirert og fascinert og alt på en gang – han har blitt min Budda.
Mr. Brown blåste også opp en liten lidenskap for hypnose i meg, og nå hører jeg på hypnose-opptak så og si hver dag. Folk ser gjerne litt rart på meg når jeg anbefaler dette, men det er super digg! Anbefales.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest og hvorfor?
Jeg har en plakat over sengen hvor det står at jeg har som mål å spille på Sentrum Scene så da får jeg vel nevne det. Ellers er det mange koselige små steder ut på bygda i Norge. Spesielt Ogna Scene på Vestlandet. Den var veldig ute i ødemarken, men for et utrolig stemningsfylt konsertlokale med en veldig hjemmekoselig stemning.
Hvilke planer har du videre i 2019?
Jeg gleder meg til releasekonserten på Naustet, SALT i Oslo 23. mai, og ellers blir det nok en ny single mot slutten av året forhåpentlig med en ny video. Jeg har også noen låtskrivercamps på gang gjennom The Woods Norge.
https://www.youtube.com/watch?v=alkv-fgPDls
