CAJA vokste opp på den lille øya Austevoll på Vestkysten av Norge omgitt av magisk fjellandskap og dype, mystiske hav.
Folket på øya er vant til hardt vær og hardt arbeid, et samfunn av fiskere og andre sjøarbeidere.
CAJA søkte alltid noe annet i hjertet sitt; fra en tidlig alder skrev hun melodier og tekster og gikk rundt evig nynnende og syngende. De mange utrolige lydene fra havet og vindene som kommer fra Nordsjøen har inspirert det som nå er begynnelsen på en unik og personlig musikkodyssé.
Fredag 29. april slapp hun sin nydelige debutlåt, «In The Garden» på Diamond Club, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.
CAJA skrev låten etter å ha mistet sin elskede bestemor, som et slags kjærlighetsbrev til bestefaren. Det er en historie om å leve uten din betydelige andre. Etter å ha vært borte fra Bergen i to måneder uten å skrive musikk, var «In The Garden» den første låten som ble laget etter at hun kom tilbake i studio.
Låten viser frem CAJA sin jordnære og drømmeaktige elektropop-sound med røtter i hennes kjærlighet til artister som Björk, Agnes Obel og Susanne Sundfør.
«Jeg håper du kan finne litt fred i universet mitt, og du er mer enn velkommen til å leve inne i eventyrene jeg har skapt», sier CAJA.
Vi tok en prat med CAJA om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med debutlåten din, «In The Garden». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og litt om det lydbildet i den?
Tusen takk!! Det hele startet etter en 24-timers reise fra Vietnam. Istedenfor å dra hjem og slappe av, så dro jeg rett i studio. Produsenten min, Jon-Anders Orlien viste meg en drone lignende lyd og jeg klikket på lyden umiddelbart. Jeg ville at låten skulle være som en reise, en blanding av det elektroniske og mer klassiske. Alt du hører i låten er organisk og spilt av ekte mennesker, noe jeg verdsetter høyt når jeg lager musikk.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Kort fortalt handler den om at de man mister alltid kommer til å være der, selv om det ikke er i en fysisk form. Låten er et slags eventyr som handler om en mann som har mistet personen han har levd med hele livet sitt. Du som lytter får bli med han på reisen for å finne henne.
Du har uttalt følgende: «Jeg håper du kan finne litt fred i universet mitt, og du er mer enn velkommen til å leve inne i eventyrene jeg har skapt.» – Kan du utdype det litt mer?
Jeg henter mye inspirasjon fra hodet mitt, og der bor det en verden som kun jeg har tilgang til når jeg skaper. Der finnes det feer, monstre og andre alternative skapninger. Temaet i det jeg skriver kommer ofte fra ting jeg selv eller mine nærmeste har opplevd, men det blir en litt mer dramatisk historie når jeg putter de tankene inn i dette universet. Jeg ønsker at dette stedet er en plass hvor folk kan drømme seg litt vekk, og hvor de kjipe følelsene man sitter inne med kan få bo på et magisk sted.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du hatt skrivesperre og i så fall hvordan kommer du deg ut av den?
Inspirasjonen kommer fra opplevelser eller følelser jeg har vært i nærheten av, og det kommer som regel veldig plutselig og tilfeldig. Når jeg har skrivesperre så hjelper det å ta en pause. Det man må tvinge frem føles ikke riktig for meg, det må komme naturlig.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som en energisk, superpositiv og et følsomt individ, og av og til blir følelsene så sterke at jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere dem. Kanskje det er derfor musikken er så viktig for meg. Fritiden min går som oftest til å være med venner, danse litt rundt i byen, og tenke veldig mye.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Fra jeg var liten har jeg alltid vært veldig glad i musikk og ble foret med låter fra The Beatles, Queen, The Beach Boys fra en veldig ung alder, og det er kanskje derfor det progressive har vært med meg hele veien. Jeg likte veldig godt å synge, men var aldri den som stod fremst i klassen for å opptre. Det var ikke før jeg startet andre året på videregående og hadde min første session at jeg skjønte at det var dette jeg ville gjøre med livet mitt.
Du har nettopp sluppet din debut-single. Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag?
Jeg tror det blir vanskeligere med årene å leve av musikk. Det er så mange som vil, og det er ikke så lett å komme seg frem i lyset uten å ha kontakter eller være kjent fra før av. Derimot synes jeg at Norge er et helt fantastisk land å være artist i, alle vil hverandre det beste og vi heier på hverandre.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Kanskje det at jeg er meg selv, og ikke blir påvirket av andre sine meninger. Jeg er også veldig sta, og vet at jeg kan stå i det som måtte komme mot meg. Jeg tenker ofte på hvor kort livet er, og hvor viktig det er å gjøre det man elsker, og ikke la noen andre påvirke ditt valg. Jeg er veldig glad i utfordringer, og hadde tenkt at livet hadde vært kjedelig om alt gikk etter planen hele tiden.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Hmm, jeg husker at jeg fikk et kompliment fra noen som sa at de ville ha sex til musikken min fordi den var så ekte og rå, det tror jeg er det komplimentet jeg aldri kommer til å glemme. Å spille live er noe jeg fryktet og syntes var utrolig skummelt før inntil for 3 år siden, og nå elsker jeg det og føler meg så utrolig hjemme på scenen.
Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Ojj, det må nok være mitt første møte med scenen i 7. klasse. En venninne og jeg skulle synge «Slapp Reggae» av Trond Viggo Torgersen uten å ha øvd sammen. Da vi skulle fremføre låten var jeg ikke forberedt på at hun skulle synge det på østlandsk (vi hadde stril dialekt da) og jeg fikk helt latterkrampe og klarte ikke synge et eneste ord. Det tok mange år før jeg våget meg på en scene igjen.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Åh ja, det er helt sinnsykt mye bra. Tror 90 % av det jeg hører på er fra norske artister. Jeg er helt hjerteknust av Sondre Lerche sitt nye album, det er noe av det fineste jeg har hørt i år. Ellers så finner jeg alltid tilbake til Kaizers Orchestra og Susanne Sundfør sine album.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Norsk reality 100 %!!! Luksusfellen, 71 grader nord kjendis, farmen osv. Jeg slapper veldig sjeldent av, men når jeg ser på disse så er det som at noen kommer med en varm dyne jeg kan legge meg under og bare bo der med disse norske kjendisene.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Pai. Det er noe jeg har fått mye hat for faktisk, men det er så sinnsykt mye man kan gjøre med en pai! Min mor lager en helt fantastisk pai med brokkoli, og jeg spør alltid om hun kan lage denne når jeg er hjemme på Austevoll.
Har du sett en bra film (eller serie) i det siste som du vil anbefale?
«Pørni»! Det er en norsk serie som vil få deg til å både le og gråte. Jeg synes Henriette Steenstrup har gjort en så utrolig god jobb med denne serien, og jeg tror det er ting i den alle kan kjenne seg igjen i og like.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Drømmen min er å ha en Hellas-tour, spille på alle øyene og bare ha det kjempegøy med bandet. Hulen er et sted jeg har spilt en del ganger gjennom årene og jeg synes det er helt sinnsykt hvordan enkelte klarer å få ting til å låte bra i en hule!!
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Ojj, det må jo bli Susanne Sundfør, tror vi kunne laget noe kult sammen.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Korona? skjedde det egentlig, har helt glemt hvordan det var å leve da. Endelig er det mulig å dra på konserter igjen, og ikke minst spille og reise rundt. Planen videre er egentlig bare å slippe mer musikk og få klart liveshowet.