Norske Ingri Høyland er Hôy La, basert i København, men ikke ukjent for det norske publikumet. Fredag 8. oktober slapp hun endelig sitt debutalbum, «There’s a Girl Inside My Brain Who Wants to Die», som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Uken før spilte hun på by:Larm hvor hun fikk flotte tilbakemeldinger fra både publikum og presse. Hôy La er en musikalsk overgang fra den indre opplevelsen av kvaler, sinne og sårbarhet, til dissonans og oppløselse, repetisjon og dramatisk løsrivelse, elektrisk intimitet og organisk fremmedgjøring.
Musikken er et indre oppgjør som tvinger traume ut i lyset og får kroppen til å bevege seg sanselig og ekstatisk. Musikalsk leker det med blandinger av pop, jazz og elektronika, men løsriver seg stadig fra normer og forventninger som kommer med de ulike sjangrene.
Albumet «There’s a Girl Inside My Brain Who Wants to Die» handler om å innse at innsiden er formet av utsiden. Ved hver sprekk blir barrierene og alt som virket etablert, mer og mer utydelig. Det skapes rom for å rive ned disse sperrene og til slutt kan man bevege seg mer fritt gjennom verden.
Det musikalske uttrykket til Hôy La er både spennende, særegent og suggererende. Du blir dratt inn i en musikalsk elektronisk verden hvor alt er lov, og som er vanskelig å beskrive fordi det er ikke hverdagskost å få servert en slik plate som dette i fanget. Her trykkes det på alle stemningsknappene i kroppen – både de musikalske og de følelsesmessige. Dette er både merkelig, skremmende, sært, spennende, suggererende på en gang. Det fenger og skremmer på samme tid fordi man kommer inn i en helt ny verden. Et rart sted man ikke har vært før, men som man allikevel blir nysgjerrig på å utforske mer. Man får tidvis sterke frysninger av å lytte på dette albumet. Vi snakker ikke gåsehud som man kan få av å lytte til en fantastisk musikalsk opplevelse med Andrea Bocelli. Dette treffer deg på en helt annen måte. Vanskelig å beskrive. Det må bare føles og oppleves. Legg deg godt til rette, lukk øynene og bli med inn i Hôy La sitt fantastiske musikalske univers. Hennes musikalske forståelse og utfoldelse befinner seg på et høyt kunstnerisk nivå. Dette er sterkt! Vi vil trekke frem fire spor på albumet som alle gjør spesielle inntrykk; fantastiske «Run», sterke og suggererende «Sun», dype og metaforiske «Øya» og til slutt svevende og meditative «Farmor».
Albumet er produsert av Ingri Høyland selv, sammen med danske Anders Bach (Bisse), Brian Batz (Sleep Party People) og Simon Kjær (Chinah). Siden 2018 har Hôy La spilt på blant andre Roskildefestivalen, Øyafestivalen, Trondheim Calling, Berghain og turnert i Japan to ganger og musikken har fått kjærlighet fra både KEXP, NTS, Vulture, Dummy og Line Of Best Fit. Som en del av det stadig voksende teamet er blant andre Smash! Bang!Pow! (Erica DeCasier, Smerz, og Sassy009) som gjør booking i Danmark, og etter albumslipp i oktober er det lagt opp til turné som blant annet besøker København, Aarhus, Bergen og London før hun på nyåret setter kursen mot Tyskland, Frankrike og Japan.
Vi tok en prat med en travelt opptatt Ingri om det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med debutalbumet ditt, «There’s a Girl Inside My Brain Who Wants to Die». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Det har vært en vill prosess. Føler virkelig albumet er en slags tidskapsel for de siste 3 årene av livet mitt. Man går jo gjennom forskjellige faser, i starten når man lager skisser, og deretter går inn i hardcore produksjonsmode. Det siste året har handlet mer om å arbeide med albumets visuelle dimensjon.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Alt er lov! Med elektronisk musikk finnes ingen grenser.
Dette er verdt en lytt!
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Albumet handler om å være menneske, og herunder alle de kaotiske, sårbare, triste, lykkelige følelsene som er en del av oss, men som vi er dårlige til å snakke om.
Hva er ideen bak dette albumet og hvorfor ønsket du å lage det og gi det ut?
Å lage musikk for meg er å oversette følelsene mine til lyd, så idéen er at å skape et språk og et lydunivers til alle de sinnsstemningene og følelsene, som kan være vanskelig å være i eller prosessere på andre måter. Det skal ut til verden fordi jeg opplever at mange andre har det på samme måte, og synes det er viktig å skape et sted hvor man kan føle seg fri og ikke feil.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Alle sangene representerer viktige øyeblikk, situasjoner og følelser for meg. Hvilken sang jeg er mest knyttet til varierer avhengig av mood. Akkurat nå er det «Farmor».
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg har skrivesperre daglig og har bruk for mye ro og tid til å kunne fordype meg når jeg skal produsere ny musikk. Jeg skriver best når jeg er på fjellet og har det rolig og stille rundt meg. Når larmen i kroppen har lagt seg liksom. Men jeg skriver tekst nesten hver dag, morgenstund har så sykt gull i munn. Om morgenen, før man blir oppdatert på verden, er kroppen og sinnet i en tilstand hvor underbevisstheten og fantasien er litt mer levende. Disse tekstene er gull å komme tilbake til senere.
Stemningsbombe med eget uttrykk – artisten Hôy La hadde både viljen og evnen til å trollbinde publikum på Ingensteds under by:Larm
Hva føler du er det spesielle i ditt musikalske univers?
Kanskje at musikken er så vanskelig å sette i kasse, og at musikken oppleves så forskjellig avhengig av hvilket synspunkt og referanser utgangspunktet ditt er. Universet skal få lov til å utvikle seg, og jeg lar ikke noen sjanger stoppe meg!
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Vi har alltid hatt mye musikk og sang i familien, og jeg begynte så smått og stå litt på scenen på folkehøyskolen, men det var først når jeg lastet ned Logic og begynte å produsere og leke med elektroniske elementer at det for alvor føltes som jeg var i kontakt med mitt eget uttrykk.
Hva slags musikk har du vokst opp med, og har den vært med og formet ditt musikalske uttrykk?
Jeg tror mest av alt at jeg har lært hjemme fra å forstå hva rom er og kan. Mamma er arkitekt og pappa byplanlegger så vi har alltid diskuteret mye hvordan arkitektur og rom er avgjørende for stemninger, livskvalitet, bevegelser osv. Så jeg tror jeg har tatt meg mye av interessen for å skape rom inn i musikken min. Jeg lager lydrom!
Det drønnet og dirret godt i mellomgulvet, selv om det bare er tre stykker på scenen
Har du en favoritt-matrett?
Ja, jeg rett og slett elsker spaghetti.
Har du sett en bra film i det siste som du vil anbefale?
Jeg elsker Matrix. Det er et fantastisk estetisk univers og Wachowski søstrene er geniale.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Musikk jeg elsker og kvinner som snart tar over verden (+ et Alf Prøysen dikt som har betydd mye for meg)
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
Jeg ventet med å utgi albumet til det var mulig å spille konserter igjen fordi det er veldig viktig for meg. Jeg elsker å la følelsene og lyduniverset leve i rom sammen med publikum, så skaper man liksom et momentum og øyeblikk sammen i rommet – det er så kult og jeg elsker det. Ellers skal jeg ta en tur på fjellet å skrive ny musikk tenker jeg.