Grim Pil, en av årets utvilsomt mest produktive artister, gir oss ren ørebalsam med «Mer Liv»; denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten har et oppløftende melodisk uttrykk med drypp av melankoli, og som handler om å komme sterkere ut av en dysfunksjonell relasjon. Singelen er nok et eksempel på Grim Pil’s kompromissløse musikk som skapes utenfor boksen, og er en forsmak på hva vi kan vente oss videre.
Grim Pil er en spennende up and coming artist fra den trønderske undergrunnen og en ordsmed som har mye på hjertet. Han har ikke vært beskjeden med utgivelser av EPer og mixtapes, og neste prosjekt og årets tredje mixtape, «Live fra Babylon» slippes 21. oktober.
Tidligere utgivelser har fått gode anmeldelser – blant annet fikk singelen «Zarathustra» på siste mixtape, terningkast 5 i VG. Ved siden av alt arbeid med mixtapes, jobbes det parallelt mot første albumslipp i starten av 2023.
Med sin helt unike stil, preget av hip hop og sjelfullhet, virker det lovende for Grim Pil som er klar for å sette sitt stempel på kartet.
Vi tok en prat med han om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Mer Liv». Kan du fortelle litt om prosessen og lydbildet i den?
Tusen takk. Jeg hadde en låt-struktur med kun melodisk gibberish recordet oppå en mørk R&B beat, som jeg sendte som acapella til Mounir Emil. Så produserte han det til en mørk pulserende ting – deretter dro vi i studio og skrev tekst og recordet ny vokal – og så utviklet låten seg til å bli full vibb pop-melankolia.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Allting bliver straight i en relasjon om du bare er ærlig om hva du søker. Vil du ha i både pose og sekk; ytre dette. Så får din partner ta stilling til det. Så jobber dere derfra.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers og hvor kommer artistnavnet Grim Pil fra?
Det spesielle i mitt univers; kanskje noe som kommer fra det at jeg ikke prøver å imponere noen andre enn meg selv, og de nær meg. Fra mitt perspektiv så har vi 90 % underholdere, og 10 % kunstnere og artister i musikkbransjen. Mye rolig narsissisme, og lite som søker å stå for noe som kan pushe samfunnet ut av den kollapsen vi er midt oppi. Allting der må eksistere, men det virker som det er litt ubalansert nowadays. Grim Pil er pilgrim – et individ som vandrer for noe, mot noe.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Ingen musikalsk bakgrunn foruten en hovedrolle i Grease-musikal i syvende klasse, som jeg sa pass til uka før, slik at min motpart også sa pass – men musikalen ble en suksess med to understudy’s uken etter, hvil betrygget.
Sett bort fra det, så lagde jeg musikk på engelsk frem til jeg begynte å skrive på norsk i 2017, og 3 år senere slapp jeg EP I produsert av Heffy Beluga.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg kan skrive til alt jeg føler i plexus. Tekst kommer ofte i cinematiske bilder med feel, og melodilinjer kommer av seg selv, igjen, dersom produksjonen føles i magen. Jeg har aldri opplevd skrivesperre, men det er nok kun fordi at dersom jeg ikke føler for å skrive noe, så venter jeg til jeg føler for det.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil helst ikke beskrive meg selv. Jeg er ikke hyperglad i oppmerksomhet, og om det er party er det helst på kontoret, eller studio om du vil. Dagene ellers går i å jobbe, jobbe, jobbe; gledelig – samt sørge for å tilbringe tid med de nær meg.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Jeg tror det aldri har vært viktigere å være artist. Vi behøver ikke mer hjelp fra de utvilsomt dyktige mesterne på de catchy og dopamin-innsprøytende vibbene, til å rømme. Vi som kollektiv behøver å møte – individuelt – det vi nå kollektivt rømmer fra. Det er akkurat her det pleier å bli for svevende, som noen ironisk nok kaller disse tanker tenkt i helvete. Men senk dine røtter ned i mørket, og strekk dine branches opp mot himmelen. Bli et tre, ikke en potteplante. Jeg vil ikke si at det har føltes som en tøff vei, men det har nok med perspektiv og innstilling å gjøre. Jeg vet hvorfor jeg jobber hver dag, og jeg vet hva jeg jobber mot. Og det har gjort noe med holdningen min generelt.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Ja, uredd i den grad at jeg ikke lar meg hindre av hva andre skulle si, mene eller tenke om meg. Min standard til meg selv er garantert høyere enn den noen andre har til meg, så hvis noen andre blir skuffet av meg, så er jeg enten mye mer skuffet av meg selv – og kommer til å korrigere meg deretter. Eller så bryr jeg meg lite om andres dom, fordi jeg mener og føler jeg har gjort rett. Min sterkeste side som artist er nok viljen til å forsøke å oversette det som få ønsker oversatt.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Min første liveopptreden var på Rockefeller under Tommy Tee’s releasekonsert i februar. Jeg hadde hatt covid og var feberfri 4 dager før show. Så jeg var litt nervøs for om pusten min klarte å kjøre hele mitt vers, men ting ble vel gjennomført, og det er for evig et checkpoint.
Hva er det morsomste eller mest spesielle øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Da går jeg for det mest spesielle Da min låt ‘Zarathustra’ fikk terningkast 5 i VG. Den låten var en rough skisse jeg gjorde for 2 år siden – som jeg siden den gang hadde et spesielt forhold til. Det eneste som faktisk ble gjort før release var en god mix og master.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Da jeg begynte å skrive på norsk, tok jeg et bevisst valg om å ikke høre på noe annen musikk fra Norge, fordi jeg ville sørge for å ikke bli påvirket på noen som helst måte. Det første jeg hørte på norsk var våren 2021, og det var Stig Brenner sitt album «Hvite duer, Sort magi».
Nå har jeg dog hørt på flere norske album det siste året, og Dutty sitt album er noe av det vakreste jeg har hørt. Følelsen av ordet effortless comes to mind. Men det er så klart veldig mye effort lagt ned for at det skal kunne bli oppfattet som noe effortless.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Taco på mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Pulled beef, noe god guacamole med garlic, tykk maiskrem, rødløk, små lefser og salsadip.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Ja. «Master and Commander» med Russel Crowe. Sent 90 – tidlig 2000-talls dramafilmer generelt anbefales. Det er noe med dialogen og karakterene.
Hvilket sted drømmer du om å spille på og hvilken scene har overrasket deg mest?
Jeg spiller min tredje konsert noensinne på Uhørt nå i november, den ser jeg frem til. Som sagt; Rockefeller i februar var en spesiell plass, og jeg gleder meg veldig til å spille der igjen.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Kun en? Sissel Kyrkjebø. Fordi plexus.
Hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Jeg slipper årets tredje mixtape nå i oktober. Konsert i Oslo 3. november, og så rulles debutalbumet ut fra og med januar.
Foruten det så jobber Heffy Beluga og jeg med EP 4 som kommer neste høst – samt Mounir Emil og jeg med et annet prosjekt som kommer neste vinter. Uansett, hovedfokus neste halvår er albumet som jeg har jobbet med de siste 9 måneder.