Fredag 10. februar slapp Frode Alnæs, en av Norges beste gitarister albumet «Mine Venner i Nøden» som hyller det som ble hans beste venner i den tunge tiden – gitarene.
Frode Alnæs har markert seg som en av Norges fremste gitarister og låtskrivere gjennom flere tiår. I 2022 markerte han sitt 40 års jubileum som profesjonell musiker, artist og komponist, blant annet ved å spille inn dette instrumentalalbumet.
Som 11-åring begynte Frode å miste håret, og da han fikk sin første gitar ble det en massiv trøst i en vanskelig tid. I tenårene da alle andre begynte å få hår over alt, mistet Frode alt. Det skulle gå 16 år før Frode tok av parykken. Han har fortsatt den første gitaren som han lærte seg å spille på, som reddet han i den tunge tiden. Gitaren ble hans beste venn og redning.
«Ideen til plateprosjektet startet egentlig da Norge stengte ned vinteren 2020. Gitaren har siden jeg mistet håret som 11-åring vært min beste venn, og denne vinteren da alle spillejobber forsvant, ble jeg påminnet betydningen av instrumentet som har fulgt meg hele livet», forteller Alnæs.
Etter 40 år er fortsatt gitarene hans beste venner, og det er det tittelen på albumet «Mine venner i nøden» indikerer. Under nedstengningen, som var en vanskelig tid for veldig mange, ble igjen gitarene en viktig trøst. Ikke bare for Frode, men også for andre da han startet å spille inn videoer som han delte på Facebook i over et halvt år gjennom det verste tiden av pandemien. Det ble et lyspunkt for mange, og viste tydelig hvor mye musikk betyr for folk og for et samfunn.
«Hver lørdag la jeg ut en ny musikalsk videohilsen på Facebook under tittelen «Mine venner i nøden». Dette var en tid da både jeg og folk flest kjente på ensomhet og usikkerhet, og da disse ukentlige videoene ble så populære, fortsatte jeg helt fram til det ble mulig å gå på live konserter igjen. Hver låt og video hadde en ny stemning, og alle melodiene var instrumentale. For meg var dette en gjenoppdagelse av gitaren som bestevenn i nøden».
Det etterlengtede albumet «Mine Venner i Nøden» vektlegger den viktigste kjernen til Frode Alnæs som musiker, den går tilbake til hans røtter, tilbake til da det bare var Alnæs og hans gitar. Dette er hans første plate bestående av kun Frode selv og hans gitarer.
NPS-redaksjonen: «Mine Venner i Nøden» består av vakre melodier, vemodige ting, bluesy og tøffere låter. Et spekter av det Alnæs har holdt på med opp gjennom årene. Dette er rett og slett balsam for både ører og sjel og Frode tar oss med på en flott, stemningsfull og variert musikalsk reise. Vi vil gjerne trekke frem tre sjelfulle og nydelige låter fra dette albumet og det er, «When You Kissed My Soul», «Hildring» og ikke minst «Natt og Dag».
«Denne gangen ønsket jeg å ta det helt ned, ved å spille inn egne låter med kun gitarene og meg, det har jeg faktisk aldri gjort før. Gitaren har ført meg på fantastiske reiser. Musikalsk er dette albumet virkelig en reise, og en del av låtene har ligget der en stund», forteller Frode Alnæs.
Variert sjangermessig, med fokus på sterke melodilinjer som kan stå for seg selv. Han fortsetter:
«Jeg har alltid vært en låtskriver som elsker den gode melodien, og jeg synes det er befriende å gi ut et album der melodien og gitaren får stå alene. Men jeg kan selvfølgelig også frike ut. Som gitarist er jeg helt uten grenser».
Musikken er spilt inn i Studio Oslo Konserthus i samarbeid med Alf Christian Hvidsteen.
Vi tok en prat med Frode om blant annet det nye albumet, HIFI, spesielle minner gjennom karrieren, mat og om hans planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Mine Venner i Nøden». Kan du fortelle litt om det og om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk for det. Jeg har gitt ut mange plater opp gjennom tiden, men dette er faktisk mitt første rene gitaralbum med bare meg på gitarer. Det er jeg som spiller alt på platen. Utgangspunktet var egentlig den første vinteren og våren med koronapandemi hvor alt stoppet opp. Folk ble isolert og ensomme. I denne perioden la jeg ut en ny video på Facebook hver uke der jeg spilte både gamle og nye låter på gitaren. Dette ble veldig populært, det ble mye fin musikk, så vi fant ut at dette må bli et plateprosjekt. Så «Mine venner i nøden» ble på en måte små musikalske noveller fra en periode jeg ikke hadde så mye annet å gjøre.
Dette endte med at jeg troppet opp i Studio Oslo konserthus med 25 nye og gamle instrumentallåter. Albumet ble spilt inn sammen med Alf Christian Hvidsteen som er en dyktig lydtekniker og mikrofonmagiker. Han brukte rommet og tok opp ting mens jeg satt og spilte med forskjellige gitarer. 12 av disse låtene ble med på albumet.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Det er vanskelig å si hva en plate handler om, dette er jo en instrumentalplate med 12 melodier. Jeg ønsker å formidle mitt gitarspill, små stemningsnoveller og vakker musikk. Jeg har jo alltid vært en låtskriver og har laget mange tusen melodier. Dette er en av de platene hvor musikken formidles gjennom et instrument uten tekst. Det er faktisk litt deilig, for da blir det ikke så mange parametre å forsvare. Det viktigste er at det er fin musikk som jeg har hadde lyst til å spille inn og presentere for folk, og vakkert gitarspill som skal låte fint.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Da jeg begynte å spille inn låtene var planen å bruke kun én gitar på hver låt, men så har jeg så mange gitarer, og jeg fant ut at melodiene krevde et litt annerledes lydbilde. Utgangspunktet ble å spille det rett inn med en gitar først, og så legger du på en annen gitar som spiller melodien. Dette skjedde i et rom som låter fint og en som kan mikke opp ting på en fin måte, det er jo Alf Christian Hvidsteen en mester på. Det var viktig at det skulle låte autentisk og nakent, med lyden av et rom.
Hvilken låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Jeg har et spesielt forhold til de fleste av dem. Noe er nytt og noe er gammelt. «12 mystiske brødre» er fra da jeg gikk på jazzlinjen i Trondheim, så den har en mer akkord jazz innfallsvinkel. Så har du en legendarisk låt, «Mr. Walker» som er en gammel Dance With A Stranger låt som jeg har spilt mye live både alene og med DWAS. Mange har lurt på hvorfor den ikke er blitt spilt inn, men nå er den endelig på plate, med meg og to gitarer.
Frode Alnæs har gitt oss 12 nye melodiske årsaker til å tilbringe kvalitetstid sammen med han, og gjør det med en ekthet og inderlighet som alltid har kjennetegna han – terningkast 5/6
Som 11-åring begynte du å miste håret og en gitar ble en massiv trøst i en vanskelig tid. Kan du fortelle litt om dette og hva gitarene dine har betydd for deg opp gjennom?
Det var traumatisk å miste håret så tidlig, og mine foreldre ga meg valget mellom en gitar eller platespiller som trøst, og da valgte jeg selvfølgelig gitaren. Jeg satt på rommet mitt og øvde, og ble fort flink på gitar, og det ble på en måte mitt våpen mot mobbing. Når de andre spilte fotball satt jeg inne og spilte gitar. Jeg hevdet meg gjennom gitaren og fikk spille med dem som var eldre enn meg. Det har vel preget hele mitt liv. Gitarene har alltid betydd veldig mye for meg. Jeg har alltid en gitar på fanget uansett hvor jeg er, også når jeg ser på tv sitter jeg og klimprer. Det er min fantasiverden. Gitarene er mine venner i gode og onde tider, livet går opp og ned.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Det er vanskelig å si hvor man henter inspirasjon fra, av og til kommer ting av seg selv. Det er ikke sånn at man ser et bilde eller leser en bok, og så dukker det opp en låt. Når jeg setter meg ned med gitaren og kanskje noen duppedingser, dukker det plutselig opp et tema. Jeg har alltid en opptaker eller Iphone med meg hvor jeg tar opp alle slike øyeblikk og ideer. I opptakene ligger alt gullet mitt og min inspirasjon i alle retninger. Jeg er jo en potet og spiller mye forskjellig musikk.
Songwriting is hard work. When you have a specific job, task or repertoire to complete, things go smoothly. But when you have to start from scratch and create something completely new, you can get writer's block. Then you have to go for a long walk and try not to think about writer's block. For me, deadlines are a big advantage, it's a great way to get things done.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg har levd av musikk i over 40 år, og jeg har et tydelig uttrykk og man hører det når jeg spiller. Men jeg har et åpent sinn, og lar meg ikke begrense av å være der eller der. Jeg lar meg lede frem av låten eller musikken som skal spilles, og det er det som skiller meg fra mange andre tror jeg. Det at jeg er såpass åpen og fleksibel har gjort at jeg har klart å holde på med dette og å leve godt av musikken i over 40 år. Jeg er en potet og kan være med å spille med hvem som helst, og stortrives med det. Det tror jeg ikke det er så mange som gjør.
Vi samarbeider med HiFi Klubben, og hos dem handler alt om god lyd. God lyd vet vi at også betyr mye for mange artister. Kan du si noe om hva du mener er god lyd, og hva det betyr for deg?
Det spesielle med Dance With A Stranger, den første platen vår var en banebrytende produksjon, alle låtene låt helt nytt. De var veldig HiFi, og jeg tror også HiFi Klubben brukte våre plater til å demonstrere sine anlegg, for det var det som låt best. Det er mye å fortelle om dette, men vi brukte mye teknologi som ikke var brukt før, og det gjorde at det ble som det ble. Så vi var et foregangsband innen lydproduksjon takket være teknikerne og produsent Bjørn Nessjø. Var du innom en HiFi-klubben butikk, så var det Dance With A Stranger som ble satt på for å demonstrere de flotte anleggene.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg liker å ha mye å gjøre, og jeg blir aldri lei av å spille, selv om man selvfølgelig kan bli litt lei av å være på reise hele tiden. Jeg og kona er veldig glad i naturen og i å bruke hyttene våre på Nordmøre og i Nord-Østerdalen. Å gå turer i fjellet og i marka, og å være i naturen året rundt synes jeg er den beste hobbyen du kan ha. Og så må jeg innrømme at jeg er utrolig glad i film og å følge med på sport på TV.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Jeg har vært heldig og levd godt av musikk i over 40 år, men det er ikke alle som har den muligheten. Det er en smal vei dette her, og for flere og flere er det vanskelig å leve kun av musikken. Mitt råd er å sørge for å være allsidig, å gjøre mye forskjellig. Jeg er heldig som er både låtskriver, musiker og en artist med et navn folk kjenner. Dessuten liker jeg å underholde, gjøre lukkete events, være solist for kor, korps og jeg spiller både pop, rock og jazz. For meg har det alltid vært en stor styrke og glede å være allsidig, og vært heldig fordi jeg har aldri tatt en telefon for å få jobb. Men man er ikke 20 år hele livet, alle får nye utfordringer å forholde seg til underveis i karrieren. Det kan være lurt å huske på at du møter folk både på vei opp og på vei ned. Det handler om å oppføre seg og å gjøre jobben så godt man kan.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg har en tendens til å stupe inn i prosjekter uten å tenke konsekvenser, og tror jeg er veldig intuitiv og det følger jo da også med en del risk. Jeg er nok uredd og nysgjerrig, kan faget mitt godt og føler meg trygg som gitarist og artist. Jeg kan være med på det meste, og spiller like gjerne med et symfoniorkester som med et amatørkorps.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Hm, jeg har jo hatt mange tusen liveopptredener, så det er vanskelig å plukke ut en spesiell konsert. Jeg har spilt for 100 000 publikummere på en rallybane i Tyskland og jeg har spilt for kun to personer på en jazzklubb utenfor Honningsvåg. Et helt spesielt minne for meg er selvfølgelig da vi slo i gjennom på Spellemannsprisen. Rett før sending på tv hadde jeg bestemt meg for å kaste parykken, jeg gikk jo med parykk i 16 år etter at jeg mistet håret. Om det ikke var den største opplevelsen musikalsk, så var det nok den største opplevelsen rent personlig. Verden ble plutselig snudd på hodet, og jeg tok et veldig viktig valg i livet. Plutselig fikk jeg et skalla image som ble veldig tydelig visuelt. Det ville vært krise om jeg skulle få igjen håret nå.
Ellers, så husker jeg vi spilte på Valle Hovin i Oslo og varmet opp for Tina Turner, og fra scenen inviterte jeg alle på nachspiel hjem til meg, som en fleip. Men det skjønte ikke folk, så det var fullt av folk utenfor leiligheten da jeg kom hjem.
Du har opplevd mye forskjellig gjennom din karriere. Hvis du skal trekke frem 3 ting fra den som betyr noe spesielt for deg hva vil det være?
Det må jo være den dagen jeg som 12- åring fikk min aller første gitar, det staket ut en kurs i livet mitt. Etter at jeg tok i gitaren for aller første gang var det aldri noe tvil om hva jeg skulle holde på med. Og nå er jeg snart 64 år og holder på med akkurat det samme.
Så er det selvfølgelig da vi debuterte med Dance With A Stranger, som skulle vise seg å bli en gedigen popsuksess. Jeg har også fått være med på utrolig mange flotte innspillinger innen jazzrepertoaret som Arild Andersen, Sagn, Kjetil Bjørnstad, Masqualero og mange ulike cred prosjekter.
Det var også en veldig viktig milepæl å komme inn på den nyopprettede Jazzlinjen i Trondheim i 1979. Da jeg flyttet til Oslo i 1982, kom jeg raskt inn i freelancemiljøet både i studio og live, og jeg fikk spille med mange av mine helter så tidlig i karrieren. Så siden har det egentlig gått av seg selv.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Jeg ble fort flink på gitar og fikk tidlig muligheten til å spille med folk som var både eldre enn meg og bedre enn meg. Så 60-tallsmusikk ble en slags grunnpilar, fordi de eldre musikerne spilte det. Selv om jeg også har vært med på mye avansert musikk opp gjennom årene, så er det et band som har vært der som en påle gjennom hele livet, The Kinks. De har kanskje ikke preget meg som låtskriver, men de er noe av det fineste jeg hører på selv den dag i dag. Ray Davies sitt låtunivers er like stort for meg i dag.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg er en som lytter til alt og følger med i norsk musikkliv, selv om jeg har vokst fra dagens generasjon. Men jeg har ørene ute hele tiden, og hører på mye selv om jeg synes lydbildet i NRK P1 er helt forferdelig om dagen. Uansett så er det mange utrolig dyktige yngre artister og band som lager mye fin musikk og fine låter, og det er noe som jeg virkelig lar meg inspirere av. Dette kommer også frem i min 20+5 spilleliste som dere kan høre på, men jeg lar meg inspirere av god musikk.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er mye bra, alt fra Astrid S, Aurora og Dagny til jazzband, men det har på en måte gått litt inn i hverandre, det er ikke så store forskjeller mer. Folk spiller sammen og lar seg inspirere av ulike ting. Emile Nicolas for eksempel gikk jo på jazzlinjen i Trondheim, og så er jeg veldig glad i de gamle gode som aldri går ut av moten.
Har du en favoritt-matrett i så fall, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Jeg er jo fra Kristiansund og blandaball er min favoritt, men jeg kan jo ikke spise det 7 dager i uka, da ville jeg trillet rundt – men det er utrolig godt.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser og leser?
Jeg har alltid vært veldig opptatt av film, og mange av disse er basert på bøker. Jeg er spesielt glad i engelsk og fransk film, men jeg synes de gamle klassikerne til Francis Ford Coppola, som «Gudfaren-trilogien» – særlig de to første filmene, og «Apocalypse nå!» er mesterverk rett og slett. De kan jeg se om og om igjen og er verdens beste filmer, spør du meg.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Jeg har spilt på de fleste scenene jeg kan drømme om opp gjennom årene. I Norge er det mange flotte scener, og jeg er spesielt glad i de mange småscenene våre, som for eksempel Herr Nilsen i Oslo. Alle de ildsjelene rundt omkring som lager arenaer for oss musikere og publikum, står det stor respekt av.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Jeg jobber jo veldig mye med Arild Andersen, og det er en ære å spille med han hver gang. Han har fremdeles en enorm energi, spilleglede og autoritet som jeg setter stor pris på. Ellers, så ble jeg spurt om å spille i bandet til Radka Toneff, og det var jo selvfølgelig en drøm å spille med henne, men dessverre gikk hun bort før vi rakk å jobbe sammen. Hvis vi kunne tatt opp det samarbeidet ville det vært fint.
Hvilke andre musikalske planer har du for 2023?
Nå er det faktisk en ny plateinnspilling på gang, med arbeidstittelen «Du kødder ikke med Cooder». Det er nyskrevne låter av meg, med tekster av Morten Lorentzen som vi skal spille inn. Musikken er inspirert av Ry Cooder, en av mine gamle favoritter. Med et topplag av norske musikere, som alle har et forhold til denne musikken, skal vi spille inn albumet live i studio. Jeg vet ikke når albumet kommer, men forberedelsene er godt i gang og vi starter øvingen om kort tid.
Ellers så skal vi avslutte en serie plater med Arild Andersen og Stian Carstensen. Vi har gitt ut tre årstidsplater tidligere; «Sommerbrisen», «Høstsløv» og «Julegløggen». Det har gått mange år siden siste plate, og i år skal vi avslutte med en vårplate «Vårslapp». Den kommer i april i år.
Det blir også mye turnering i år med egne ting; både solo, med min trio og en jazzkvartett. Vi skal ut i sommer med gamlebandet mitt «Dance With A Stranger», og etter planen skal vi gjøre rundt 15 konserter i år. Neste år har vi 40 års jubileum, så da må vi finne på noen sprell.