Photo: Lohras Karimi

Fig Tape er ute med funky og leken låt fra kommende EP

Fig Tape er en 22 år gammel produsent og artist fra Oslo som har produsert for artister som Amara, Oscar Blesson, Isak Shorty osv. I sommer flyttet han tilbake til hjembyen etter tre års musikkstudier i Berlin.

Nå er han ute med den funky låten «Bikerun» som er denne «Ukens single» på NPS Music.

Låten er hentet fra hans debut-EP som slippes 14. oktober, og som er et soloprosjekt hvor han har produsert, skrevet, sunget, mikset og mastret alle sangene selv.

Den fengende smooth-låten, «Bikerun» kombinerer funky rytmer og basslinjer, med lekne synther og ufiltrerte vokaler. Sangen er inspirert av tidligere forhold, og diskuterer det vakre med å gjøre ting spontant, og problemer som oppstår når følelser ikke er gjensidig. Den forteller om å gjemme seg selv og stikke hodet i sanden når ting er ukomfortabelt, når man innerst inne vet man må stramme seg opp og «face» problemene.

«Bikerun» er kanskje en av hans favorittlåter fra prosjektet, og han er særlig glad i pre-hooket hvor synth-bassen hopper inn.

Vi tok en prat med den unge og talentfulle produsenten om blant annet den nye låten og planene videre fremover.

Gratulerer med låten, «Bikerun». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og lydbildet i den?

Takk for det. Da jeg bodde i Berlin gikk jeg på en musikkskole, og en del av bacheloroppgaven var å lage et prosjekt med egenprodusert musikk. Selv om jeg har produsert mest for andre artister tidligere, har jeg alltid laget egne greier på siden. Skoleoppgaven ga meg det «dyttet» jeg trengte for å faktisk sette meg ned og ferdigstille alle sangene jeg har hatt liggende, og noen av disse kan man høre på prosjektet som kommer ut i høst. Jeg startet egentlig på «Bikerun» på en jobbtur til Los Angeles i februar. Det begynte med den bassmelodien som kommer inn før hooket, og så skrev jeg noe kjapt til det. Det tok cirka en måned før jeg åpnet prosjektet igjen og faktisk gjorde ferdig låten. På dette prosjektet hadde jeg lyst til å gjøre så mye som mulig på egen hånd, slik at låtene ender opp akkurat som jeg vil ha det. Jeg føler ofte det er lettere å forme sin egen sound hvis man bruker tid på å finjustere på lydbildet selv istedenfor å blande inn masse andre folk. Jeg synes også det har vært gøy å skrive og spille inn vokaler selv, noe jeg alltid har hatt lyst til å teste ut. Jeg er veldig glad i å skrive toplines for andre artister, så jeg tenkte det var litt på tide å få gjort det på mine egne ting og. Jeg må si Kevin Parker i Tame Impala (som forøvrig også recorder og mikser alt selv) var en av inspirasjonene til å prøve ut dette. Baksiden med å gjøre dette er vel at det tar ti ganger lengre tid.

Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?

Låten startet egentlig uten noe mål og mening da jeg begynte, og jeg hadde vel egentlig ingen plan om at det skulle bety noe spesielt heller. Men etter hvert som jeg begynte å skrive til den ble det til at det handlet om problemer som oppstår i et forhold når følelser ikke er gjensidige, samt gjemme seg vekk når problemene oppstår, istedenfor å prøve å løse dem.

«Bikerun» er en personlig favoritt og som er med på din kommende EP. Kan du fortelle litt om det, hva som gjør den til en favoritt og litt om EPen?

Bikerun er en av favorittene mine fordi det er sangen med mest «mening». Jeg liker også den enkle produksjonen, at det ikke er for mye som skjer men samtidig at alle lydene har hver sin riktige plass. EPen består av 7 låter, alle litt forskjellige fra hverandre. Når noen spør hva slags sjanger det er synes jeg det kan være vanskelig å svare på, men det er vel noe indie-pop-house-elektronika opplegg..? Selv om sangene har sine likheter og forskjeller, er det en gjennomgående rød tråd i lydbildet, og jeg gleder meg sinnsykt mye til å få den ut.

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Jeg jobber mye oftere ut i fra melodier fremfor rytmer. Jeg starter nesten alltid en låt med en melodisk idé på forhånd – alt fra et taleopptak jeg airdropper inn i DAW’en min, til en fet synth lyd jeg lager en sekvens ut av. Når vi snakker om det, så er fete synthlyder noe jeg er ekstremt svak for. Jeg vil si jeg bruker mye tid på å velge hvordan de skal høres ut. Jeg er særlig svak for lyder med mye «farge», og som høres de-tunet og nesten litt «sure» ut i lyden, hvis det gir mening.

Hvordan og når startet det for deg med musikk, produksjon og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg begynte å lage musikk på PCen da jeg var 12 år. På den tiden var det Mikkel Christiansen, Avicii og gjengen som var forbildene, og jeg ville prøve å lage noe som dem. Før det var jeg innom litt trommer, og musikken var alltid en stor del av oppveksten. Etter at jeg begynte å lage musikk vil jeg si jeg var innom mange faser, hvor jeg prøvde ut forskjellige stiler og sjangere. Det var mye EDM, og jeg vil stolt kunne si at jeg var en del av SoundCloud sine gylne dager, da det å lage remixer og poste det der var det hotteste man kunne drive med. Jeg vil si Berlin formet meg på mange måter i musikken, og jeg ble enda mer åpen for nye musikalske hjørner. Det var etter at jeg flyttet dit jeg begynte på Fig Tape prosjektet, så jeg kan vel takke byen litt for det.

Hvordan vil du beskrive deg selv, hvor kommer Fig Tape navnet fra og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg vil beskrive meg selv som en sosial type som liker å gjøre mye forskjellig. Jeg er glad i å gjøre ting spontant, og jeg blir veldig lett rastløs om jeg holder meg på samme sted eller gjør de samme tingene hele tiden. Derfor ender jeg ofte opp med å reise andre steder for å jobbe, og finne nye folk å lage musikk med. Navnet Fig Tape kommer egentlig fra intet – da jeg trengte et artistnavn satt jeg bare å lekte med ord i hodet mitt og rett og slett bare endte på dette. Jeg gikk to år og «smakte» på navnet, og ble ikke lei, så det er vel et godt tegn.

Du har produsert låter for artister som Amara, Oscar Blesson, Isak Shorty osv. Kan du fortelle litt om det og hvilke tanker du har rundt det at du skal gi ut mer av din egen musikk fremover?

Amara har jeg laget musikk med siden jeg var 15 år, og gjennom han har jeg blitt introdusert for mange artister – som Oscar. Det har vært en ære å bli kjent med gutta, og Adrian og jeg sitter på mye god musikk som vi har laget opp gjennom årene. I det siste har jeg begynt å jobbe litt med Isak også, noe som er sinnsykt gøy. Det startet egentlig med at jeg ble konsert-DJen hans, og at vi fyrte i gang sessions før og etter gig. En helt rå type! Selv om jeg elsker å produsere for andre vil jeg si at å lage egne ting er minst like gøy, om ikke mer. Sangene kan ofte bli mer personlige og man har hundre prosent frie tøyler.

Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?

Nå har ikke karrieren min som soloartist vært spesielt lang, men jeg vet at det generelt er mye lettere å begynne med musikk nå enn det var før. Det har aldri vært mer tilgjengelig for unge musikere å få tak i verktøy for å begynne, og man trenger i bunn og grunn bare en PC og et headset. Samtidig føler jeg det er mange som begynner å gjøre det ved siden av noe annet. De som faktisk klarer å leve av kun musikk i Norge i dag tror jeg dessverre det ikke er mange av. Samtidig er vi et lite land, og jeg føler det er relativt lett å bli kjent med nye folk å jobbe med så lenge man er litt på hugget. Jeg føler også at de fleste produsenter vet hvem hverandre er på et eller annet vis. For å svare mer spesifikt vil jeg si at det positive er at det er lett å begynne med musikk og finne folk å jobbe med, men å slå gjennom eller leve av kun musikk er relativt vanskelig.

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Min sterkeste side er kanskje at jeg er sosial og liker å jobbe med mye forskjellige folk, og ikke minst lage mye forskjellig musikk. Å være fleksibel som artist/produsent kan være veldig brukbart. Uansett hvor mye musikk man lager kommer alltid de beste sangene og ideene til å ende opp på riktig sted før eller siden. Jeg vil si jeg har blitt mindre uredd med tiden, men det er alltid ting man gruer seg til eller blir stresset over når man jobber i denne bransjen her.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Jeg har ikke gjort mye liveopptredener, men jeg er med i et DJ-kollektiv (BOP Collective), og vi arrangerer klubbkvelder i Oslo. Noen av de kveldene må ha vært noe av de beste. Jeg gjorde også en opptreden da jeg bodde i Berlin på et releaseparty, og det var ganske kult. Forhåpentlig vis kommer det noen Fig Tape konserter i løpet av det kommende året.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Jeg digger som sagt Kevin Parker i Tame Impala, låtskrivingen og produksjonene hans er helt sinnsyke. Andre jeg ser opp til er Blood Orange, Kaytranada, Yung Lean, Röyksopp, Sega Bodega, osv. Jeg vil si at de alle har en unik sound jeg har vært fan av i lang tid.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Oscar Blesson’s nye album er definitivt en banger! Jeg digger også Gus Polden, Botaii og Sassy 009. De har alle sin egen sound som jeg er stor fan av.

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

Har ingen favoritt matrett for øyeblikket, men jeg er ekstremt glad i sichuan-mat (shoutout til szechuan chengdu) og thaimat! Synes mye annen mat kan fort bli kjedelig i lengden, men asiatisk mat funker hver gang fordi det er så mye forskjellige smaker.

Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?

Jeg har vært veldig dårlig på å se filmer og serier det siste året.. Det er definitivt noe jeg må bli bedre på. Men jeg er veldig fan av krim og thrillerserier. «The Mauritanian» er den beste filmen jeg har sett på lenge! Den er basert på en ekte historie om en mann som ble uskyldig plassert i Guantanamo fangeleiren. En veldig spennenende og viktig film!

Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg?

Jeg så Niilas spille i det lille teltet på Øya i år, det var noe av det kuleste jeg har sett på lenge. Jeg kunne definitivt tenkt meg å spille der, eller på en større scene i fremtiden. Det hadde også vært kult å spille på en eller annen festival i utlandet en gang. Den kuleste scenen jeg har sett konsert på må være da jeg ble med pappa på Festidalen i 2014. Festivalen lå i Uskedalen på festlandet, med en utrolig vakker utsikt over Hardangerfjorden bak hovedscenen.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Det hadde vært utrolig kult å jobbe med Cashmere Cat. Han har jeg sett opp til siden jeg var liten, og han har helt sinnsykt fete produksjoner. Jeg tror vi kunne fått til mye kult sammen.

Hva er dine musikalske planer videre for 2022?

Det er enda ikke planlagt noen offisielle konserter i år, men jeg kommer garantert til å fremføre mye fra prosjektet mitt under et releaseparty i høst. Jeg kommer også til å spille litt rundt i hovedstaden fremover med DJ-kollektivet mitt, så det er bare å følge med.