Elektro Spectre fra Oslo består av Isak Rypdal og Alexander von Garaguly Bjørneboe, og nå er de aktuelle med det melodiøse, mørke og mystiske albumet «Beautiful Lies».
De har fått fine anmeldelser for dette albumet bl.a. i utlandet, og flere og flere får øynene opp for dette spennende bandet. Vi tok en prat med Isak og Alexander om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med det nye flotte albumet ”Beautiful Lies”. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Isak: Takk! Vi har alltid et ønske om å gjøre noe nytt hver gang vi setter i gang med et nytt album. Vi ønsker et nytt uttrykk, og vi ønsker å dyrke det vi kan aller best. Vi jobber frem og tilbake før vi går i studio med det endelig resultatet vi skal spille inn, og derfra er det kun snakk om å perfeksjonere et varmt og tight elektronisk lydbilde som skiller seg fra det alle andre holder på med. Om vi klarer å låte forskjellig fra andre er vi veldig fornøyd.
Alex: Synes å huske at vi egentlig bare skulle spille inn en låt. Så ble det en til, og en til – og plutselig var det åpenbart at vi var i ferd med å spille inn et helt album. Det fungerte bra det. Gradvis tilnærming.
Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive/produsere låter?
Isak: Inspirasjon kommer gjerne fra ungdommens New Wave og elektronisk musikk generelt fra de band som var innovative slik som Kraftwerk, Depeche Mode eller Human League. Det kommer ellers en stor del inspirasjon fra egne erfaringer, opplevelser og kunnskap om hvordan musikk bør låte.
Alex: Jeg får ofte gode idéer i dusjen. Forøvrig satser jeg på guddommelig intervensjon.
Kan dere fortelle litt om albumtittelen og hva som ligger bak valget av den?
Isak: Vi har på hvert album prøvd å la tittelen fremheve kontrasten i musikken og i tekstene. Dette går igjen i flere albumtitler hvor vi har tatt en tittel som representerer dualiteten vi er opptatt av å formidle med tekst og musikk.
Alex: De største tingene i livet har ofte et tilsnitt av seleksjon. En god historie er som regel en historie som utelater det trivielle og fremhever det interessante. Musikken vi lager formidler noe til publikum, men ikke i form av realisme. Det er en slags Beautiful lies.
Har dere noen låter fra albumet som betyr noe spesielt for dere og hvorfor?
Isak: The River betyr noe spesielt ettersom jeg for noen år siden dro med en opptaker på tivolirunde i Tyskland og samplet lyder fra gamle forfalne tivolier. Introen på låten er hentet fra denne runden. Never Let Go gir også en helt spesiell føleslse for min del siden mye av lydene på låtene er hentet fra den første synthen jeg fikk som 16-åring – en liten morsom Roland Poly 800 synth – en synth antagelig veldig få andre artister tenker på å benytte for tiden.
Alex: Jeg er svak for Strangesuit. Den har fått lov til å følge en indre logikk som gjør den særegen. Den veksler veldig i intensitet og fremdrift, men det føles for min del som om den ikke kunne vært annerledes.
Hva er det morsomste/rareste dere har opplevd så langt som artister?
Isak: Vil gjerne fremheve den gang vi skulle spille i Polen, hvor vi ble møtt med eget privatfly i Danmark, og hvor agenten for konsertene i Polen i tillegg hadde ordnet Electro Spectre logo på flyet, slik kun de aller største artistene kan vente seg. Da følte vi oss som skikkelig stjerner.
Alex: Enig, men jeg tror ikke de rareste opplevelsene våre tåler dagens lys.
Hvem eller hva har inspirert dere til å velge deres musikalske stil?
Isak: Som nevnt tidligere; Depeche Mode, Kraftwerk, Human League – i tillegg til Alphaville, Jean Michel Jarre, New Order, Ultravox og våre egne norske A-ha.
Alex: Depeche Mode er en referanse som vi ikke kommer utenom. 80-tallet er i det hele tatt en viktig influens. Selv om det var mye corny one-hit-wonders, ble det også skrevet veldig mye kul pop. Den litt sørgmodige, men melodisterke popen fra 80-tallet er veldig slitesterk.
Til de som ikke kjenner dere så godt fra før – Hvem er Electro Spectre?
Isak: Vi er et band som ønsker å levere elektronisk kvalitetspop som i en norsk sammenheng er litt sjeldent –vi håper å treffe de som synes det er synd at Røyksopp gir seg, eller at Depeche Mode ikke leverer på samme nivå som de tidligere gjorde.
Alex: Et mystisk og genialt poporkester rett og slett.
Hvem er dere privat og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Isak: Liker å spille vår musikk live så ofte som mulig, ellers liker vi å bruke tid på å være kreative og skape nytt materiale.
Alex: Privat sover jeg i en kiste om dagen, og flyr fra slott til slott med blottede huggtenner om natten.
Har dere noen musikalske forbilder – evnt. hvem og hvorfor (norske/utenlandske)?
Alex: Blant de artistene jeg har hørt mest på i voksen alder er det nok Nick Cave og Tom Waits. De er ikke nødvendigvis ekstremt nyskapende musikalsk, men de har lånt litt her og litt der og skrudd sammen sine egne univers. Ofte mørkt, men med subtil, herlig humor som puster letthet inn i materialet. Jeg er også veldig opptatt av de gamle croonerne, særlig Dean Martin, som jeg oppfatter som ekstremt lite selvhøytidelig. Han hadde alltid en drink og et stort glis.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker dere å høre på for tiden, og hvorfor?
Isak: Jeg følger med på veldig mye jeg interesserer meg for; i skandinavisk sammenheng har Røyksopp vært imponerende i mange år. I tillegg har artister som Susanne Sundfør og Robyn vært noen av de ypperste i studio og livesammenheng etter min mening. Internasjonalt er det noen store inspirasjonkilder som f.eks: Ellie Goulding, Goldfrapp, Hurts, M83, Mirrors, Miss Kittin og Roisin Murphy.
Alex:Frøder er en spennende artist. Skal bli kult å høre hva hun kommer opp med fremover.
Dere har opptrådt på en del scener i utlandet. Har dere noen spesielle opplevelser fra noen av disse konsertene?
Isak: Russland var vårt første møte med et skikkelig dedikert publikum. Vi ble mottatt som stjerner, og i motsetning til når du spiller live på Rockefeller, hvor folk gjerne er litt blaserte, så gir russerne alt foran scenen – da alle på første rad sang med på tekstene våre i Moskva ble vi litt satt ut, men det ga oss selvsagt en helt spesiell god opplevelse.
Alex: Må nevne Volgograd i Russland også som nok det rareste stedet vi har spilt. Veldig kult, men det føltes som en annen planet. Backstagen var et enormt barokt rom med langbord dekket for 20 gjester, med silkeduker og bestikk til 10 retters middag. Vi ble behandlet som kongelige gjester. Der satt vi, helt alene – for ingen ville forstyrre oss, men vodkaglassene ble båret inn på store fat. To karer, langbord og 150 glass vodka. Scenen derimot var på størrelse med et frimerke – 2 kvadratmeter. Falt av scenen to ganger. Det kan til en viss grad ha vært vodkarelatert…
Isak, du har vært opptatt av musikk fra barnsben av. Du er også nevø av jazzlegenden Terje Rypdal – Hvordan har han bl.a. vært med på å påvirke din musikalitet opp igjennom?
Jeg er oppvokst med onkel Rypdal som nabo i barndommen, og ble som liten tatt med på alt av konserter, noe jeg i dag setter veldig pris på. Onkel Rypdal ga også bort mye kunnskap om hvordan man komponerer musikk, og lånte i tillegg bort massevis av musikkutstyr. For meg som barn var det helt rått å få tilgang på dette utstyret. Dette ga også en helt unik mulighet til å lage musikk veldig tidlig, som jeg igjen har hatt stor verdi av.
Alexander: Kan du fortelle litt om din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte å gnukke på fiolin som seksåring. Fiolinen ble avløst av gitar rundt femtenårsalderen. Så var det ulike band, både som vokalist og gitarist. Å spille og å skrive musikk har alltid vært viktig for meg.
Hvordan oppstod Electro Spectre?
Isak: Jeg har som produsent alltid vært på utkikk etter nye gode vokalister å jobbe med. Tidligere dreide det seg ofte om vokalister som ble presentert via plateselskap og lignende. Når det kom til Alex, så var han en kompis fra skolen som jeg visste ofte snakket om at han ønsket å gjøre noe mer utover ungdomsbandet han holdt på med. Vi snakket litt om det, og ble enige om at han skulle prøve seg i studio – og derav kom prosjektet i gang.
Alex: Ja, det var helt klart Isaks idé. Den ble lansert etter en del pils. Husker Isak spurte om jeg kunne skrive melodi/tekst til en låt han holdt på med. Så gjorde jeg det, og på fest noen dager senere insisterte han på at jeg skulle synge, der og da, det jeg hadde skrevet. Så han kunne avgjøre om jeg hadde noe og fare med. Pinlige greier, men han var happy, og siden har vi samarbeidet.