Cecilie Eide fra Melhus slapp nylig sin låt ”E du lykkelig?” som er oppfølgeren til hennes forrige single ”Glemt” som kom ut tidligere i vår.
Låten er et av mange perspektiv på relasjonen mellom to mennesker som lever sammen. Den handler om en av de vanskeligste temaene, nemlig kommunikasjon.
Samtidig kan man noen ganger spørre seg selv, hva lykke egentlig er. Låten har fått en tøff ramme fra dyktige musikeres bidrag, og er spilt inn i Sørgården studio med Per Borten som produsent. Sangen er mikset av Håvard Soknes og mastret av Magnus Kofoed.
Albumet som Cecilie Eide kommer med 18. august 2017, er en musikalsk samling av ulike perspektiv. Vi tok en prat med Cecilie om blant annet den nye singlen og planene videre fremover.
Gratulerer med den fine singlen ”E du lykkelig?”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten, hva den handler om, hvorfor du skrev den og hvordan du definerer det å være lykkelig?
Takk takk, det var trivelig å høre. Sangen er nok preget av en følelse jeg har hatt på et eller annet tidspunkt som har ført til tanker omkring kommunikasjon mellom to, og da videre til lykke som er et så komplekst tema egentlig. Jeg skrev låten for å beskrive den følelsen man har når man egentlig lurer på hvordan folk har det. Når man opplever at folk sier at de har det bra, men vi ser at de egentlig ikke har det. Lykke har blitt litt status, og man skal helst ha et perfekt liv hvor lykke er det som definerer oss. Etter mange års trening har jeg funnet min egen lykke i det å være takknemlig for alt det jeg faktisk har – og det er ofte de små tingene. De øyeblikkene i dagen hvor jeg glemmer alt annet, og bare er til stede der og da. Lykke, for meg, er også å lære noe nytt hver eneste dag. Treningen min bestod blant annet av at jeg hver kveld før jeg sovnet, tenkte på de tingene som jeg kan være takknemlig for gjennom dagen, og etter hvert satte jeg mer og mer pris på nettopp de tingene – de enkle og små ting i hverdagen.
Du bor på en gård med mann og barn med katt, hund og griser, i tillegg til det har du egen utescene på gården og øvingslokale på låven. Dette høres jo både spennende og idyllisk ut. Kan du fortelle litt om livet på gården og hvordan du kombinerer dette med jobb, spilling og øving på låven?
Livet på gården er utrolig fint. Vi har natur, dyr, elven og godt med rom rundt oss. Med rom rundt seg kan man nyte stillhet, samtidig som man kan ha folk rundt seg. Jeg har vært så heldig å få en liten del av låven til øvingsrom, og der kan jeg gå og bare være meg, skrive låter og komponere når jeg vil. I vår satte vi opp en utescene på gården som både kan brukes som scene og gapahuk om man vil. På akkurat denne scenen skal jeg ha min første, private lansering av albumet mitt i høst. Det blir utrolig stas! Heldigvis har jeg en 8-16 jobb på hverdager, og kan bruke helger og ettermiddager til musikk, familie og andre fritidsaktiviteter. Og så er jeg så heldig at jeg har en driftig samboer og en trivelig kårkall, som tar seg av det daglige på gården. De dagene jeg er med og gjør ting på gården, er de beste dagene. Jeg liker å jobbe fysisk også, og når jeg ellers har en kontorjobb, så er det herlig å kunne jobbe ute innimellom.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Jeg går på utrolig mange konserter gjennom året. Det kan være alt i fra store navn til lokale «up and coming» artister. Det gir meg masse inspirasjon, og ikke sjelden kommer det tekster når jeg er på slike konserter. Det siste året har jeg blitt mer sikker på hvor jeg vil i mitt eget musikalske uttrykk. I samarbeid med Per Borten og Håvard Soknes har jeg fått jobbet meg mye nærmere det uttrykket. Jeg må få nevne at jeg i vinter stod skikkelig fast, og kjørte med håndbremsen på – det er frustrerende for en musiker. Men, i Roar Øien, som driver Tyrirot Musikk, har jeg en uunnværlig coach, som satte av tid til meg, og med å stille de riktige spørsmålene, fikk løsnet i floken. Ikke lenge etter var vi i gang med nytt album som kommer i august.
Hvordan startet det hele for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har levd med musikk så lenge jeg kan huske. Min farmor spilte trekkspill og citter, og min far var korsanger. Jeg husker at vi spilte Shirley Bassey i bilen, og jeg synes det var fantastisk musikk, og den stemmen gjorde inntrykk. Jeg begynte tidlig å øve systematisk, og deltok på de mønstringene som var. Da jeg var 18 år kom jeg til landsfinalen i Ungdommens kulturmønstring med egenskrevet låt, og det var et høydepunkt å få stå på scenen i Olavshallen og fremføre den. Etter noen år i musikkskolen, som det het den gangen, var jeg fast bestemt på å gå på musikklinjen på Heimdal videregående skole, noe som har resultert i en kunnskap jeg fortsatt bruker. Det var sang, piano og gitar som var instrumentene jeg fikk opplæring i der.
Hva vil du si er det spesielle (typiske) i ditt musikalske univers?
Jeg har hatt epoker av musikkstiler i livet mitt. Jeg har hørt mye på jazz, blues, pop og irsk musikk, og en periode hørte jeg en del på hardere rock, i en annen periode country. I noen år spilte jeg i danseband, og det har gjort at jeg har et stort register å spille på – det gjør at jeg stadig leter etter nye vendinger i komposisjonen, som gjør musikken spennende å høre på. Jeg liker at det skjer noe i musikken, og jeg er veldig opptatt av tekster. De skal gi lytteren noe å tenke på, en aha-opplevelse eller er en følelse eller tanke lytteren kan kjenne seg igjen i.
Hvem er Cecilie Eide og hva liker du å gjøre på fritiden?
En perfekt dag for meg, foruten jobb og familie, er å få en treningstur på sykkel eller en tur ut i marka. Deretter en øvingsrunde med litt komponering – og kan dette toppes av enten en stille kveld ved elven eller en konsert, ja da er jeg lykkelig!
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Ja, det må være da vi spilte på toppen av Vassfjellet i Melhus. Vi stod på den høyeste toppen, og det var fjell og vann så langt øyet kunne se, og vi spilte utover det som føltes som hele verden. Det var nesten vindstille, sol og masse folk som hørte på. Det var helt magisk.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Etter at jeg startet å skrive norske tekster har jeg lyttet til mye norsk og svensk musikk. Det å høre musikk med tekster som gir meg mening, og høre hvordan de bygger og arrangerer låter, har vært en stor inspirasjon. Jeg kan nevne CC Cowboys, Anne Grete Preus, Lars Winnerback, Caj Karlsson, Anders Jektvik, Hans Bollandsås, Geir Rune Engan, Sugarfoot, Ida Jenshus og Spidergawd. Det er veldig ulike uttrykk, men alle er like interessante – både tekst, komposisjoner og arrangement.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Å, det er vanskelig. Jeg har hørt på så mye, og de inspirerer meg på ulike måter. Noen inspirerer meg på det sangtekniske, for eksempel Sia, Adele og Sheryl Crow, og andre med tekster som for eksempel Magnus Grønneberg, Anders Jektvik og Sting. Når det gjelder uttrykk så har jeg hørt en del på Mary Black gjennom hele livet mitt. Har også hørt på flere jazzsangere, og Billie Holliday er nok den jeg har studert mest, både musikken hennes og det livet hun levde.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Ja, det må være den konserten på Vassfjellet. Den var helt spesiell. Ingen hadde hatt konsert de før, og det var i forbindelse med et jubileum det ble arrangert. Generelt er det gode opplevelser når man opplever kontakt med publikum, og kjemien mellom oss på scenen bare stemmer helt, og vi går inn i en felles musikalsk verden. Det er fint, og det tror jeg publikum merker.
Har du noen planer i sommer og hva er det beste du kan kose deg med på sommeren?
I sommer blir det en del forberedelser på gården frem mot noen arrangement på gården. Vi får blant annet besøk fra et band som er fra Nederland som heter Mankes i høst som skal spille på scenen og bo hos oss noen dager. Ellers blir det et par utenlandsreiser, og det ser jeg frem til. Det kommer ofte tekster når jeg er i nye miljøer, så skriveboken er med. Vi har tatt helt fri fra spillejobber, frem mot lanseringen i høst. Så det blir mye egenøving og konsertopplevelser i sommer.
Hvilke andre musikalske planer har du i 2017?
De to singlene jeg har gitt ut nå kommer på et fullengdes album 18. august i år. Det er en musikalsk samling av ulike perspektiv på både relasjoner mellom mennesker og tekster med et mer samfunnsperspektiv. Albumet skal hete ”Fly så høyt at du ser”, og det gjenspeiler dette med perspektiv. Det at man noen ganger må fly høyt opp for å se andre perspektiv både hos seg selv, andre og i samfunnet. Jeg har tre lanseringskonserter i september. Vi starter på utescenen på gården her 2. september, Byscenen i Trondheim (Sørsia Rockfest) 9. september og Støren Kulturhus 29. september.
Gleder meg veldig til å få presentert hele albumet. Med meg på dette har jeg et dyktig kobbel av musikere: Morten Krogstad Strand (gitar), Morten Knaplund (orgel og piano), Jon Krogstad (kontrabass), Anders Stensås/ Kim Ulriksen (trommer).
Ønsker alle en god og musikalsk sommer!