Bokassa turnerer for tiden med thrash-legendene Metallica og svenske Ghost, men tok seg tid til å kaste glans på norske kollegaer og snakke om sitt nye album «Crimson Riders», som er Ukens album i uke 26.
Å treffe innertier på første forsøk i musikkbransjen er nær sagt umulig, spesielt hvis du er et stonerpunk-band fra lille Norge. Med debutalbumet «Divide & Conquer» (2017) smalt det hardt og brutalt, superlativene haglet inn fra nasjonal og internasjonal presse, men kanskje viktigst; Lars Ulrich (trommis, Metallica) skrøt uhemmet av albumet på radio og trakk spesielt frem Bokassa´s next-level riff. At danskens skryt var ektefølt fikk vi raskt bevis på, i skrivende stund turnerer nemlig Trondheims-rockerne med tidenes største metallband på noen av Europas største stadioner. Nyheten om at bandet hadde entret studio og var i gang med ny skive har skapt store forventninger. At Bokassa har signalisert at en av det siste tiårets feteste låter, «Immortal Space Pirate (The stoner anthem)», får sin oppfølger og del 2 på det nye albumet, kombinert med erobringene Europa rundt, har skapt et enormt forventningspress. Skal man derimot tolke noe ut av første smakebit fra «Crimson Riders», hektiske «Mouthbreathers Inc.», så er det at spruten, energien og riffene holder koken -og vel så det.
Til tross for en hektisk hverdag har Bokassa tatt seg tid til å gjøre et intervju om det nye albumet, forventningspresset og guilty pleasures. I tillegg gir de oss innblikk i hvordan en typisk dag på veien er akkurat nå, og ikke nok med det. Rosinen i pølsa er Bokassa´s 20+5 spilleliste, en ufattelig fet playlist til alle som elsker rock i de fleste varianter. Enten du bare er nysgjerrig eller en garvet rocke-connoisseur, her vil du finne låter som du garantert vil ta med deg videre. PS! Bokassa er også band-i-fokus på vår eminente spilleliste «Norsk Rock» som du finner her.
(Interview during the music video)
Bokassa – Mouthbreathers Inc. (2019)
Debutskiven (Divide & Conquer) ble av svært mange hyllet som årets beste skive (i 2017), og verdens største metalband (Metallica) har inkludert dere i den pågående europaturneen. Hvordan takler dere forventningspresset opp mot det kommende albumet?
Vi er ekstremt fornøyd med hvordan skiva låter og føler selv at «Crimson Riders» er det beste vi har laget til dags dato. Så det at vi har så stor tro på albumet gjør vel kanskje at vi takler forventningspresset ganske godt.
Bokassa are incredibly fucking good. The songs they write, their whole energy and vibe is such a breath of fresh air. When I heard their music a year ago, they blew my head off. Getting a chance to introduce them to a wider audience is going to be super cool.
Hvilken del av prosessen med å skape et nytt album synes dere er mest givende, og hva er mest krevende?
Det mest givende er nok å få høre det ferdige mastrede produktet, og det mest krevende er nok å måtte mikse plata med en som bor i et annet land og utveksle notater digitalt, hehe.
Hvordan vil dere selv si at musikken har utviklet seg fra «Divide & Conquer» til «Crimson Riders»?
Vi har utfordret oss selv både musikalsk og teknisk med dette albumet. Det har ført til at noen av låtene er kanskje noe uventet fra et band som oss, men samtidig føles hver eneste låt som at det er Bokassa som spiller den.
Det ryktes om at dere inkluderer både cello og saksofon på den kommende skiven, kan vi forvente mørke ballader og Michael Bolton-inspirert sensualitet, eller snakker vi skivebom der?
Uten å si for mye så er det nok lite av ballader på albumet, men lytterne kan forvente seg noen overraskelser!
they’ve now synthesised their style to perfection, riddled with excellent melodies, fuzzy guitar lines, deep Southern groove and hooky riffs
Hvordan vil dere beskrive følelsen av å spille på noen av Europas største stadioner?
Det er helt sinnsykt! Selv om vi har gjort seks av konsertene føles det fortsatt helt uvirkelig at vi er en del av noe så stort.
Har dere egentlig fått tid til å suge inn alt av inntrykk og reflektere rundt hva dere nå er en del av?
Både ja og nei egentlig, på en måte er det umulig å ikke tenke over det, men igjen så hender det at vi bare kjører på og ikke nødvendigvis tenker at det faktisk står så mange mennesker og ser på oss.
Beskriv en dag fra morgen til kveld på turné med Metallica?
Vi våkner i en slags mini-buss med senger som kjører på en eller annen vei i Europa, eller så våkner vi i samme buss som står stille. Etter det må utstyret tas ut av traileren som er festet til bussen og fraktes bort til området bak scenen vi skal spille på. Der tar vi alt ut av flight-casene sine og «bygger» det opp så det er klart til å brukes når vi skal på scenen. Når vi får klarsignal fra scenesjefen bærer vi utstyret opp på scenen og setter alt klart til vi skal spille, dette skjer som regel i 3-tiden, ca. 5 minutter før dørene åpnes. Etter dette får vi en linje-sjekk, som går ut på å sjekke at det er lyd i in-ear-monitorene våre og at vår lydmann, Loose McGoose, får signal inn på mixeren.
Etter dette går vi gjerne og spiser lunch, og etter det sitter vi på vårt dressing-room og tar noen pils og bare snakker shit i noen timer, eller evt. gjør intervjuer med presse. Når det er tid for å starte konserten vår går vi til et område bak scenen der monitorteknikeren til Ghost står med sin mixer. Han er en relativt legendarisk teknikker i rock- og metal-verden, og en Manchester City supporter, som har bydd på en del morsomheter da vi er Liverpool supportere. Vi står ofte der i fem minutter og girer oss selv opp, helt til vi får klarsignal at vi kan gå på scenen. Når det skjer går vi ned en liten trapp, og opp en annen og plutselig står vi foran en gedigen folkemengde som jubler i det de ser at vi entrer scenen.
(The interview continues during the music video)
Bokassa – Walker Texas Danger (2017)
Etter at vi har spilt i 30 minutter går vi av scenen, snakker om hvordan det gikk på vei til dressing-roomet vårt, tar oss en dusj og bare slapper av. Etter konsertene våre har det så langt på turneen kommet inn meldinger og mentions fra folk som så konserten og mange har lagt ut bilder og videoer, det er veldig gøy. Det gir oss både en måte å se hvordan det selv gikk, samt at det bekrefter at folk har likt det vi gjorde når de skriver ting som for eksempel «killed it!» eller «Bokassa crushing the stage before Metallica».
Deretter går vi og spiser middag med lydmann Loose McGoose, gitar-tech Erlend og tour-manager Mik, og etter det ser vi gjerne noen låter av Ghost og Metallica. Det å kunne sammenligne Metallica set-lists fra seks forskjellige konserter som de har gjort i løpet av to uker fordi man har vært på samtlige av dem er sinnsykt gøy! Etter å ha sunget med på større deler av Metallica-konserten med ihuga fans går vi gjerne tilbake til dressing-roomet igjen, tar en øl eller to og venter på at vi skal tilbake til bussen for så å kjøre til neste by og gjøre det samme neste dag.
I’m actually recovering from a neck injury at the moment but the almost forced gyrations I am making via this album are well worth the discomfort. Listen to this album, now.
20+5 spillelisten deres er naturligvis stappfull av norsk rock, men en låt skiller seg markant ut; I Was A King´s «Bubble». Fortell!
Fordi de lager fantastisk powerpop.
Er det noen band på spillelisten som kan sies å ha inspirert eller på annet vis påvirket dere musikalsk?
Thulsa Doom og Turboneger, begge de bandene er fast inventar når vi kjører til konserter.
Nevn 1 stk guilty pleasure fra Norge hver som ikke kan sies å tilhøre rock, punk eller metall-sjangrene?
Stavangerkameratene – Bare så du vett det
Marit Larsen – Don’t Save Me
Terje Tysland – Heile Livet
Hvis dere kunne valgt en norsk musiker, død eller levende, til å bli et fullverdig medlem av Bokassa, hvem ville dere valgt?
Marius Müller på lead-gitar kunne jo vært interessant!
