BIRRI har det siste året trollbundet publikum på flere klubb- og festivalscener, og spilt inn og produsert sitt debutalbum i samarbeid med Are Bredal Simonsen (Store Studio, Bodø).
Nå er endelig albumet hennes, «Ten Years» ute, og for en måte hun debuterer på, dette er meget bra, og vi vil driste oss til å si at det er på høyde med noen av de beste kvinnelige roots og americana-artistene vi har i landet.
Blant ville fjell og vakre fjorder på Nordvestlandet oppdaget platedebutant BIRRI tidlig både sangen, pennen og vintage rock’n’roll. I dag er musikken hennes en herlig miks av moderne elementer fra roots og americana iblandet inspirasjon fra 60- og 70-tallet.
«Ten Years» er et variert album hvor BIRRI synger om både lette solskinnsdager og livets mer mørke prøvelser. Den røde tråden er hennes karakteristiske organiske lydbilde, der vintage elementer møter et mer moderne uttrykk.
Med nydelige musikalske bidrag fra bl.a. Christoffer Mathisen (Hollow Hearts) og Børge Petersen-Øverleir (Kari Bremnes etc.), fengende melodier og sterke tekster levert med en fantastisk vokal, er dette albumet et friskt indie-pust fra en artist verdt å legge merke til.
Gospelaktige «Longest Wait» har blant annet blitt listet på NRK Nordland, og Popklikk.no mener den er en av årets 40 beste norske låter så langt. Den fengende americana-singelen «Ten Years» høstet terningkast 6 i Lofotposten, og ble presentert i NRK P13 sitt program Kåbbåi da den kom ut.
Hun forteller at albumtittelen ikke bare har med førstesingelen å gjøre;
«Tittelen viser også til at dette albumet både er en debut men samtidig et tilbakeblikk for min del. Jeg har på en måte blitt voksen sammen med disse låtene, de har vært med meg så lenge.»
Vi tok en prat med BIRRI om blant annet debuten og planene videre fremover.
Gratulerer med ditt debutalbum, Ten Years». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Tusen takk for det! Det er stor stas å endelig slippe dette ut i verden. Hovedgrunnlaget for innspillingen ble lagt under fire hektiske dager i Bodø sammen med Øyvind Gjerløw (bass), Christoffer Mathisen (gitar) og Bjørn-Sindre Barstrand (trommer), som har spilt sammen med meg siden 2017.
I Store Studio møtte jeg fantastisk dyktige Are Bredal Simonsen, som har produsert platen sammen med meg. Selv om jeg gir ut selv og jobber mye alene har jeg vært heldig og fått samarbeide med masse fine og erfarne folk hele veien.
Ten Years er en veldig sterk låt i americana, rock og vise-landskapet.
Terningkast 6
Hva er tematikken i dette albumet og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Det er livets kontraster. Tekstene varierer fra både bekymringsfrie solskinnsdager til mer mørke prøvelser og skumle samfunnstendenser, men det er mest håp jeg ønsker å formidle. Håpet om å stå han av og om stilla etter stormen.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Mine musikalske røtter ligger i 60- og 70-tallsrocken, så for meg var det viktig med et organisk lydbilde som låt levende, litt vintage men samtidig moderne og oppdatert. Are, som har vært med på hele innspillingsprosessen og stått for miksingen, har gjort en suveren jobb med å fange det lydbildet samtidig som han har tilført mye karakter og bidratt til å utvikle uttrykket mitt.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg tror lydbildet mitt, som jeg beskriver ovenfor, er et stikkord her, og kanskje det at jeg har såpass stor musikalsk bredde – jeg liker å leke med flere sjangre. Samtidig ligger røttene mine fra vintage-rocken i bunnen for alt jeg gjør, og den inspirasjonen er en rød tråd i musikken min.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?
Det er kjempevanskelig å svare på. Jeg har båret med meg disse låtene i flere år og har et spesielt forhold til alle nå når de endelig er gitt ut. Likevel kan jeg si at rockehjertet mitt banker litt ekstra akkurat for åpningssporet, «Shame».
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det har vært et utrolig spennende år. Jeg har vært ute og gjort konserter og møtt publikum, jeg har spilt inn debutalbumet mitt og jeg har kommet med mine aller første utgivelser. Det har vært veldig mye fokus og hard jobbing, men også veldig mye positiv respons og det er jeg så takknemlig for – jeg gleder meg enormt til veien videre.
Hvem er Birri, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vokste opp i en musikalsk familie på Sunndalsøra på Nordmøre og hadde både Rolling Stones, korps og ballett som tidlige interesser. Husker jeg diktet sanger og skrev tekster fra jeg så vidt kunne engelsk, men etter at jeg lærte å spille piano på musikklinjen i Ålesund ble det etter hvert musikk til tekstene også. Men det tok lang tid før jeg fikk noe behov for å vise låtene til noen, og jeg skrev alltid mest for min egen del.
Birri er forøvrig et kallenavn som jeg har hatt blant mine nærmeste venner siden
barndommen, så det er ikke et rent alter ego, men jeg liker å tro at Birri er den litt mindre klønete utgaven av Brita. For Brita er en sånn som snubler, skaller og søler og er veldig slepphendt. På fritiden elsker jeg å være ute i naturen. Både grubling og låtsnekring gjør seg bra utendørs, så jeg synes jeg er heldig som bor i Lofoten og har fantastisk natur og store opplevelser rett utenfor inngangsdøra.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Mange. Jeg må først og fremst nevne Rolling Stones. «Exile on Main Street» er en av mine favorittplater, og har et helt fantastisk lydbilde – så levende og så kult. «After the Goldrush» av Neil Young er også en favoritt, og som sanger er jeg veldig inspirert av gospel, soul og R&B, spesielt Aretha Franklin og Alicia Keys. Må også nevne Jay Buchanan fra Rival Sons, han er en fantastisk sanger med et helt utrolig instrument.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja det er det virkelig. Jeg hører på utrolig mye forskjellig musikk, men den platen som jeg har spilt mest i høst er den siste fra Malin Pettersen. Jeg elsker det nakne lydbildet, og hun synger helt rått. Hører også mye på tidlig Jonas Alaska, og jeg blir veldig inspirert av sånne dyktige låtskrivere som kan lage magi med bare en stemme og en gitar.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Noe av det første jeg kommer på var den gangen da jeg fikk «spysjuken» rett før jeg skulle på scenen, men jeg hev innpå noe kvalmestillende og gikk på likevel. For å slippe å kaste opp på pianoet ble det et noe kortere sett enn planlagt, men jeg gjennomførte, og kastet opp rett etterpå – og gjennom hele natten. Jeg glemmer ikke den konserten med det første.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Den første konserten med fullt band var veldig spesiell, for det føltes som en premiere og som starten på noe nytt. Endelig skulle jeg vise frem dette materialet jeg hadde båret på så lenge, i det formatet jeg var mest komfortabel i. Det var utrolig god stemning, stappfullt og knappenålsstille i publikum, og det ble en helt spesiell kveld for meg.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det hadde vært helt vanvittig å få jobbet med gospel og spirituals sammen med Adam Douglas.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure?
Jeg sluker litt for mye dårlig TV og min fremste guilty pleasure er den amerikanske utgaven av «The Bachelor». Jeg er en skikkelig romantiker og synes det er stas å se folk finne kjærligheten. For noen gjør det – det finnes Bachelor babies.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på?
Jeg har bodd på vakre Helgeland, men har ennå ikke fått oppleve Trænafestivalen. Å spille på Kirkhelleren på Træna hadde vært en drøm i oppfyllelse. Jeg drømmer også om å spille på Vinjerock og få gå tur i Jotunheimen.
Hvilke planer har du videre i 2019 og 2020?
I høst skal jeg gjøre releasekonserter og skikkelig feire at dette albumet endelig er ute. Det kommer også en single til advent, og det gleder jeg meg til. I 2020 er planen å skrive ferdig neste plate, og å spille mest mulig konserter. Etter så lang tid med intens og ganske ensom jobbing med utgivelser er det veldig digg å komme ut og møte publikum.