Benedikt er ute med andrealbumet, «Balcony Dream» som har fått strålende anmeldelser og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
«Balcony Dream» er konsentrert indie-magi der store høydepunkter svøpes inn i et drømmende og lengselsfullt lydbilde.
To år etter forrige album («Communal Work», Koke Plate) har det som startet som Hans Olav Settem sitt soloprosjekt vokst til et indie-orkester bestående av hele 9 medlemmer fra ulike deler av landet. Settem fikk vi for alvor øynene opp for via bandet Whales & This Lake, som vant vår kåring av «Årets album» tilbake i 2017 med smått geniale «Send a Man Down».
Hans Olav besitter et helt særegent talent i det å formidle melankoli og tristesse med en nesten stilltiende sprengkraft. Flyten i melodiene og hans forsiktige, ofte hviskende vokal, er den musikalske essensen i prosjektet, mens gitaren stadig vekk er fundamentet det hele bygges rundt. Settems melodier gir alltid en følelse av lun kjærlighet, mens han som tekstforfatter unngår å kline til med det mest vulgært klisjefylte. Eksempelvis er ordet «love» kun nevnt en gang i løpet av albumet (på «In The Mirror»), og da rett ved siden av «hate», for å sette akkurat dette i perspektiv.
Mens «Communal Work» blant annet inneholdt godbiten «KMG», er «Balcony Dream» langt mer helstøpt som album enn sin forgjenger. Visst flørtes det med melodiske passasjer også her, som i tittelsporet og i «Postlude», men grunnmuren er fastere forankret rundt radioformatet og «den gode melodien» enn det debutalbumet var.
Åpningssporet «Purple and Green» setter tonen for albumet umiddelbart, og minner blant annet om noen av stemningene Magnet skapte med fantastiske «On Your Side» (2003). Tassende trommer, slidegitar og strykere skaper et behagelig, lunt lydteppe som gir rom til vokalens nostalgiske nerve. En forsmak på albumets iboende lengselsfullhet, som sakte glir over i ett av høydepunktene, «In The Mirror». Musikken i seg selv føles såpass tidløs at referansepunktene kan være mange (avhengig av din alder), men Sufjan Stevens og Kings Of Convinience er gode, relevante kilder. Virkelig mesterlig blir det på «Head on a Spike»; en låt der absolutt alt treffer fra stemning til tekst, fra tempo til arrangement. Instrumenteringen er sparsommelig, men miksen er eksepsjonelt vakker og får frem nyansene i hver bidige klangfarge. Fullkomment og mirakuløst mektig; en praktfull sang som vil stå igjen som et gedigent høydepunkt i Benedikt´s katalog for alltid. «Pope Francis», som var den første smakebiten som ble sluppet fra albumet for to år siden, tar oss med på den samme emosjonelle reisen som «Head on a Spike». Produksjonen er enestående; sjelden har man hørt akustisk gitar mer organisk levende enn på disse låtene.
Avslutningsvis bør også nevnes albumets siste spor, «My Killer», med indie-favoritten Tuvaband på gjestevokal. Det finnes vel knapt en bedre match for Settem´s stemningsfulle, vemodige melodier enn nettopp Tuva Hellum Marschhäuser, artisten som gir ordene «vokalt særpreg» rettmessig tyngde. Foruten å være en perfekt avslutning på et til de grader solid album, er «My Killer» en låt som hadde gjort seg på det store lerretet. Det formelig drypper melankoli fra hver bidige tone, fra hver eneste akkord og tekstlinje. Sakralt og dempet, en smerte man ønsker å bli værende i, velte seg i.
«Balcony Dream» er, som tittelen muligens antyder, en drømmende indie-folk perle; et album som burde bli ditt soundtrack til årets kommende, svale sommerkvelder. Tunge temaer som dødsangst og depresjon pakket inn i mørk renessanse-estetikk kan høres veldig lite drømmeaktig ut fra overflaten, men stol på oss, her bør det dykkes. For et album!
De som har bidratt på albumet er:
Hans Olav Settem – vokalist og låtskriver, div instrument, prod. og mix, Simen Mitlid – gitar, banjo, Sindre Skår – bass, Brage Kristian Einum – tangenter, Oddbjørn Sponås – trommer, Emilie Catrin Korsvold – trombone, vokal, Marit Othilie Thorvik – vokal, Sunniva Lilian Shaw of Tordarroch – cello, vokal, Stein Boge – trompet, gitar Ola Øverby – sag (gjest), Tuva Hellum Marschhäuser – vokalist og låtskriver på My Killer.
Vi tok en prat med Hans Olav Settem om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Balcony Dream». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det og hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til debutalbumet «Communal Work» som dere fikk strålende anmeldelser for?
Tusen takk! «Balcony Dream» ble spilt inn på en hytte i Ringebu. Siden bandmedlemmene i alle år har bodd veldig spredt rundt om i Norge, så har det vært vanskelig å kunne samles. Derfor har det blitt noen intensive innspillings-perioder når vi først har kunnet gjøre det. De fleste av låtene har jeg skrevet i løpet av de to siste årene, med unntak av Purple and Green, som jeg skrev på videregående. Vi følte liksom at vi aldri fikk den til å sitte eller passe inn, men den føltes helt riktig på dette albumet.
Sammenlignet med det første albumet så er «Balcony Dream» mer konseptuelt, med en rød tråd fra start til slutt. Tekstlig og tematisk er det mer sammenhengende, det samme gjelder stemningen og lydbildet generelt. Jeg har alltid vært veldig fascinert av religion og estetikken i renessanse- og barokk-kunst, og det har vært en stor inspirasjonskilde både musikalsk og visuelt.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Jeg skildrer blant annet min egen dødsangst og opplevelser jeg har hatt opp i gjennom. Noe av tematikken er mer abstrakt. Flere av tekstene er inspirert av da jeg gikk på en kristen-konservativ videregående skole. Jeg delte ikke deres livssyn i det hele tatt, noe som var intenst å navigere seg gjennom i den alderen. Det hele endte med at jeg måtte flytte ut av internatet og få meg egen hybel. Da fant jeg, ja, en slags trøst i å skrive låter, og det var slik Benedikt startet.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Det er stor instrument- og befolkningstetthet i Benedikt, og i tillegg har vi fått med oss eksterne bidragsytere som Ola Øverby på sag og Tuvaband, noe som har gjort albumet til en smeltedigel av ulike inntrykk, uttrykk, instrumenter og sinnsstemninger. Denne soniske kollasjen har resultert i det du kan høre på «Balcony Dream». Målet er at det skal være lekent, variert og eksperimentelt, men ikke sprikende, og det synes jeg vi har greid på dette albumet.
Oser av elegant melankoli, helt klart et av de beste albumene, om ikke det beste albumet som er gitt ut så langt i 2021 – terningkast 6/6
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Balcony Dream», tittelsporet med Ola Øverby på sag og mange lag med stryk spilt av cellisten vår Sunniva, er en av de komposisjonene jeg er aller stoltest av å ha stelt i stand i mitt liv. Jeg er utrolig glad i å male soniske «bilder» med klanger og uvante konstellasjoner av instrumenter, og stemningen i sporet føles virkelig som en kompakt oppsummering av livet mitt de siste ti årene.
Hva føler du er det spesielle i Benedikt sitt musikalske univers, og hvor kommer bandnavnet fra?
Jeg føler at musikken vår kunne vært fra en hvilken som helst tid. Det er en salig blanding av uttrykk fra folk-musikken opp i gjennom, og bandet er satt sammen av folk med veldig ulike musikalske bakgrunner og referanser. Som jeg nevnte tidligere, så har vi også hentet mye inspirasjon fra renessanse og barokk-estetikk på «Balcony Dream». Jeg har alltid hatt en stor fascinasjon for det mørke, sakrale preget vi ser i denne kunsten, selv om den gjerne var ment å være det stikk motsatte: Hyllester til religiøse fenomener eller kjente skikkelser og hendelser, eller bare pur skjønnhet.
Selve navnet Benedikt er bare et urgammelt navn som gjenspeiler stemningen. Jeg synes noe av det fineste med å lage musikk er e å skape noe utover bare musikken. En stemning, et univers og et konsept som man kan leve seg inn i. På samme måte som man får en virkelighetsflukt ved å leve seg inn i Game of Thrones eller Harry Potter-universet, for å nevne noen eksempler. Det gir en større dybde til musikken, og det er gøy at en kan se for seg musikken i en helt annen, tidløs setting. Jeg føler at vi har oppnådd dette på «Balcony Dream».
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg mener selv at min sterkeste side som artist er at jeg har et stort kreativt overskudd, som jeg tror, og håper, ikke vil ta slutt med det første. For hvert nye prosjekt jeg holder på med, om det er å jobbe med en ny artist eller et nytt album, så blir det tent en ny motivasjon som gjør at jeg kan jobbe i dagevis uten pause, fordi visjonen om hvordan det skal bli gleder meg sånn.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er veldig vimsete, smårar og jovial. Litt glad på utsiden og litt trist inni, som folk flest. Jeg elsker å sparke fotball med fotballklubben min, Birkelunden Ballsparkerlag. Det er nok min største stolthet og inspirasjon i livet ved siden av musikken. Ikke akkurat kjedelig å lage mat og drinker heller.
Mesterlig melankoli – terningkast 6/6
Hvem er Benedikt, og kan du fortelle litt om hvordan bandet kom til?
Benedikt startet som mitt soloprosjekt på videregående. Noen av mine bestevenner, både fra barndommen i Surnadal og videregående, ble etter hvert med. Jeg flyttet til Oslo rett etter videregående og tok en bachelor i populærmusikk, og det var der jeg møtte jeg Marit, Emilie, Sunniva og Simen som også ble med i bandet.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg startet med musikk på grunn av at jeg elsket Pippi Langstrømpe, så jeg og min lidenskapelige far lagde et band da jeg var fem år som utelukkende covret Pippi Langstrømpe themesong. Jeg spilte på kjeler og kasseroller, og min far gitar og sang. Musikalsk høydepunkt tror jeg.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det må være da vi spilte på Indiefjord i 2019. Det er en liten festival i Bjørke, med rundt 150 innbyggere, tror jeg. Det kommer riktignok mange tilreisende for denne festivalen, også fra utlandet. Det er så idyllisk, stedet kunne vært et maleri. I tillegg var det en av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt, utelukkende på grunn av publikum, som var så investert i artistene. Silja Haddal Mork, som driver festivalen, er også en helt fantastisk, dyktig dame og det er ikke ofte man finner ildsjeler som henne.
Benedikt er ute et med et melodiøst andrealbum som gjør «emo»-fortegnet kredibelt igjen – terningkast 5/6
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Leonard Cohen, Sufjan Stevens, Paul Simon, King Creosote og Vashti Bunyan for å nevne noen. Rett og slett fordi de har så utrolig vakker musikk. De er helt klart noen av de flinkeste låtskriverne jeg vet om, og de har en formidlingsevne jeg misunner.
Jeg blir også veldig inspirert av andre artister her i Norge, som for eksempel Juni Habel. Anbefaler alle å høre på albumet hennes «All Ears» som kom i fjor, kanskje fjorårets fineste album.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Veldig! Jeg hører på mye forskjellig, men jeg må bare gjenta: Albumet «All Ears» (2020) av Juni Habel er kanskje det fineste jeg har hørt på lenge i norsk musikk. Det er et utrolig undervurdert album, og jeg synes det er så utrolig rart at det ikke har fått mer oppmerksomhet. Det burde fått en Spellemanns-nominasjon. Ellers vil jeg anbefale alle å sjekke ut Niilas, en utrolig spennende elektronika-produsent.
Benedikt har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har dere hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som dere ønsket å ha med i listen, og har dere møtt på noen «utfordringer» underveis?
Det er alltid gøy å lage spillelister, men det er jo litt utfordrende å begrense seg, spesielt når du må velge én låt per artist. Av oss selv har vi valgt å legge ved utgitte låter fra «Balcony Dream», siden det er mest aktuelt.
Enormt bra på sitt beste
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Den allerede omtalte konserten på Indiefjord, den lille, sagnomsuste festivalen, bød også på et absurd etterspill etter konserten. Jeg kan ikke nevne så mye om det her, men jeg anbefaler alle å ta turen dit og kanskje oppleve noe lignende.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Pleasure: Jeg elsker TV-program med konkurranser hvor folk må bygge og lage ting. Akkurat nå ser jeg på LEGO Masters. Jeg har også rundet ‘Blås i det’ med glassblåsing på Netflix. Det er bare så utrolig tilfredsstillende å se på.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Alf Prøysen er vel fasit her. Bare fordi jeg tror vi hadde kunnet lage veldig fin musikk sammen.
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer videre for 2021?
Det har vært veldig kjipt å ikke kunne spille konserter, men det har igjen gitt oss mye tid til å lage musikk. Vi fikk jo fullført dette albumet, blant annet. Vi skulle egentlig ha konsert på SALT 24. april, men den er nå utsatt til 2. juli. Den helgen skal vi også spille på Bergtatt-festivalen, om alt går etter planen. Ellers har vi store planer om å lage ny musikk, og forhåpentlig vis få til noen flere konserter rundt omkring i landet.
