Emile the Duke er kjent for sine humoristiske tekster som tar folk på kornet, og fredag 6. desember slapp han sitt julealbum «Jul med Aasen» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
I en tid hvor den ene klassikeren etter den andre som «Deilig er jorden» og «Glade Jul» blir spilt hyppig, og nostalgien og julefreden brer seg over oss så kommer altså Aasen ut med sin alternative juleplate om det å ikke ha penger til julegaver, juleangst, jul på puben , julebord og julestress. Han ønsker å skildre den typiske nordmann sett ut i fra hans oppvekst og øyne. Kanskje du kan kjenne deg igjen i tekstene hans, og hvis du ikke gjør det så kan det hende at du ser på dette på en mer humoristisk måte?
Folk har forskjellige meninger om julen. Noen elsker den rett og slett, og synes at førjulstiden med alt det det innebærer av julehandel, julebakst, julepynting og julevask er en koselig tid, og ikke minst når selve julen er der og julefreden senker seg så tar man seg en velfortjent pust i bakken etter alt strevet og koser seg med familie, venner og god mat. Andre synes at julen er noe pes fra ende til annen, og ikke minst dyrt. Mååå vi ha juletre i år igjen, det drysser jo så fælt – nei, vi kjøper plastikk-juletre! Og julematen da? Jeg liker jo ikke lutefisk og pinnekjøtt en gang – dyrt er det også. Gavene? Åh, hva skal jeg kjøpe til bestefar i år, han har jo alt – nei, han kan få en flaske konjakk eller en spekepølse i år, igjen! Huff, jeg har brukt for mye penger, hva skal jeg gjøre med alle regningene som dumper inn i nettbanken i januar, jeg får jo ikke lønning før den tjuende? Åh, sukk, jeg får ta ringerunden igjen da, og utsette noen regninger…
Kanskje du kjenner deg igjen i den ene, andre eller begge skildringene av julen her? Uansett, hva du ønsker å gjøre i førjulstiden og hvordan du velger å feire jul så håper vi at den blir bra.
Tre år er gått siden suksessen «Aasen tar helg» som sammen med første Aasen-albumet fra 2015 begge ble vel mottatt av mediene.
Konsertpublikummere i Norges tre største byer har siden opplevd kritikerroste forestillinger i form av storslåtte Øya 2017 til vanlige konsertscener til klubbshows. Samtidig har Aasen gått sin runde i form av spillejobber fra Fagforbundet og lignende i offentlig sektor til firmaer i privat sektor med sin karismatiske og sosial realistiske sjarm.
Aasen er ikke nødvendigvis én person, heller et eksempel på det moderne urnorske mennesket og dets skildringer av hverdagen på godt og vondt. Denne gangen har mørketiden kommet for Aasen og vi får høre litt hva som foregår i julen fra den kommer litt for brått på til den avslutter i rakettenes drønn på nyttårsaften. Platen er produsert av Emile The Duke, eller Emile Aasen om dere vil over de fire siste desembermånedene i de siste foregående år.
Klarer Aasen å redde seg inn økonomisk i tide før jul? Kjøper han i så fall gave til seg selv? Får han juleangst? Finn ut på hans juleplate, «Jul med Aasen».
Den 12. desember er det duket for juleforestilling med Aasen på Parkteateret i Oslo, og han lover at det blir overraskelser. Velkommen med, og en riktig god jul og et godt nytt år.
Gratulerer med albumet, «Jul Med Aasen». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse, og hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter?
Takk. Det startet vel egentlig med en låt på bestilling til et lite prosjekt for 6 år siden dette her, og den låten var «Jul igjen». Jeg lagde vel noen julesanger rundt den tiden. Siden det har jeg holdt på litt med julesanger hver jul frem til i år, hvor jeg tenkte at nå må dette ut for jeg orket ikke å sitte på det lengre. Inspirasjonen kommer sikkert fra alle mulige sjangere, men nå har jeg laget musikk så lenge at nå tenker jeg inspirasjonen kommer fra det daglige livet jeg lever og ser rundt meg.
Hva er det du ønsker å skildre gjennom dette albumet, og er dette etter din mening den «typiske nordmann» som du skildrer her, eller er det mer Aasen?
Det er den typiske nordmann sett ut i fra min oppvekst og mine øyne. Og ja, Aasen er egentlig ikke ment å være en veldig spesifikk karakter, heller oss alle. Når det er sagt er jo folk så forskjellige at det representerer nok ikke alle, og de som ikke kjenner seg igjen i det vil nok kanskje avfeie det som humor. Jeg er likeledes glad.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg prøver å sette meg en slags mental mal hver gang jeg lager album, og denne gangen har jeg prøvd å balansere det mellom litt kaldt og varmt, i og med at vinteren er kald mens julen helst skal være litt varm. I tillegg har jeg mikset vokalen frem veldig sånn pragmatisk, og at den ikke er altfor elegant. Det er jo tross alt sosialrealisme dette her, og jeg håper at det er enkelt å lytte på og høre alt som blir sagt.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Det hadde nok vært litt enklere for noen andre å svare på det enn meg selv, men jeg er jo oppriktig glad i disse synth-lydene da. Mange oppfatter kanskje det som litt pastisj, eller at de tror jeg velger lydene for å være morsom, men jeg er altså oppriktig glad i det og jeg liker å lage alt av lyder på synth. Jeg liker også de fleste trommer og effekter som for eksempel nyttårsrakett-smellet på starten av «Godt nytt år», men alle driver jo med synth om dagen. Det er vel kanskje heller det at jeg rapper på en måte som ikke minner så veldig om rap kanskje og blander det med fengende refrenger? Refrenger synes jeg selv er min sterkeste evne.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?
Jeg kunne sagt «Jul igjen» for den startet jo det hele, men den har jeg allerede nevnt, så la meg si «Gave til seg selv». Den er det en del gitarister som har prøvd seg på å spille over, men den er ganske slangete så det var visst ikke så lett. Sondre Lerche skulle egentlig spille på den, men jeg fikk så dårlig tid mot slutten at jeg spilte på den selv med gitaren jeg har hatt i et år nå. Det gikk fint, og det er egentlig bare en bråte med 2-5-1 progresjoner som de som er vant med å spille rock og blues kanskje synes ble litt rart. Når det er sagt har jeg tusen ting å lære av det de driver med igjen for å være litt ydmyk her.
Den 12. desember skal du ha julekonsert på Parkteatret. Kan du fortelle litt om hva publikum kan forvente seg denne kvelden?
Ja altså, jeg håper det kan bli en fast juletradisjon. Jeg hadde julekonsert på Parkteatret i 2017 og da hadde jeg jo kun en julesang, men det ble riktig så koselig og alle sang med. Jeg ga bort en stuelampe blant annet som kona ble litt arg for i etterkant. Jeg liker å gi når det gjelder, og i år blir det mange nye trivelige overraskelser samt alle de nye åtte julesangene.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det har vært annerledes fordi jeg har begynt å spille gitar for første gang. Kan røpe at gitaralbumet kommer neste år. Så har jeg mikset et rockealbum for Beglomeg (elske livet fantastisk). Jeg elsker å bare gjøre nye ting, selv om det ofte ender litt opp med å ha et veldig stempel av at jeg har laget det eller vært involvert. Ellers har jeg kanskje begynt å innse mer og mer at jeg bør jobbe mer med andre, og det er jo en god ting. Studioet kan være litt ensomt til tider, og selv om jeg liker å jobbe alene hadde det vært fint å ha folk litt oftere innom, og å dra litt mer innom andre også.
Hvem er Emile Aasen og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg er bare en vanlig fyr jeg, som fant musikken ut av at jeg ikke var noe flink i fotball eller til å stå på ski. Så det ble en dypere og dypere ting å utforske. Jeg har ingen musikalsk bakgrunn annet enn at jeg pleide å gå på biblioteket hver dag i noen år og låne teoribøker og notehefter, og høre mye på forskjellige greier. Jeg tror livet rundt musikken egentlig har vært like viktig som selve musikken.
Hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg liker egentlig bare å holde på med musikk jeg, hehe. Så jeg bruker de fleste minuttene jeg får på et eller annet nytt hver dag, om det så bare er å oppdage en ny akkord eller noe. Men så har jeg jo to barn og en kone som jeg elsker å være sammen med også, så da kan vi kanskje si at det er min favoritt fritids geskjeft.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Altfor mange til å nevne her. Frank Sinatra for sin innlevelse og frasering, pianisten Bill Evans for sin harmoni, pianisten Thelonius Monk for sin skeive og eklektiske tilnærmelse, pianisten Ahmad Jamal for sin dynamikk og stil for å nevne noen få. Joni Mitchell det siste året. (måtte bare stoppe meg selv her). Men like mye kan jeg bli inspirert av en sko eller en bil eller noe. Det høres kanskje rart ut, men ofte er det sånn at jeg finner en gjenstand med blikket mitt mens jeg sitter og jobber med et prosjekt, for eksempel en sko som jeg synes er tøff. Skosålen er på en måte bassen eller bunnen i låten, og så er teksturen og fargen på resten det som kommer litt over. Vokalen er kanskje lissene som tres inn i hullene og som blir en del av skoen. Sløyfen på skolissen er hvor elegant miksen tilslutt ligger for eksempel – jeg kunne utdypet dette i en lang artikkel.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er helt utrolig mye bra ja, og de fleste er flinkere enn meg på alle plan føler jeg. Likevel savner jeg litt å høre på noen som ikke lager melankolske greier, jeg føler det gjennomsyrer dagens musikk litt. Mulig jeg er i samme fella selv når jeg tenker meg om, men jeg liker jo mange for det og den siste jeg har hørt litt på er vel Kay Arthur sin «Holiday Pay» – den er oppløftende.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd som artist?
Sikkert mange ting. Eneste jeg kommer på nå var da jeg spilte i Trondheim en gang, og en dame begynte å gråte fortvilet da jeg sa hadet fra scenekanten. Litt slik som man ser på Michael Jackson konserter osv., og det føltes faktisk bare helt rart for å nevne noe. Jeg husker det siden det kun har skjedd en gang. For mange andre er vel sånt mer vanlig. Ellers er det magisk når det blir allsang – noe som skjer til tider, og man vet aldri helt når det kommer til å skje.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Igjen, er det vanskelig å huske, men jeg kan si at det har en tendens til å være mer minnerike ting som skjer når jeg spiller på mindre scener. Det er noe med at jeg får kontakt med menneskene og når jeg går av scenen slenger jeg gjerne av en hyggelig prat, og noen av dem har faktisk blitt varige venner. Jeg husker en gang da jeg spilte på Soria Moria på Torshov hvor det var en dame som bare skulle forstyrre hele tiden, hun løp opp på scenen og tok hatten min og stod blant publikum og skrek at hun syntes at det var dårlige greier det jeg holdt på med, men så klarte jeg å snu inntrykket hennes i løpet av showet. Det har egentlig skjedd en del ganger, og jeg elsker å ha noe å jobbe med når jeg står der og spiller. Da jeg kom av scenen var hun rimelig fan, og jeg fikk tilbake hatten min og måtte forklare henne at jeg var gift og dessverre måtte gå fordi hun ville jo både det ene og det andre…
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Hmm, jeg ville kanskje valgt å kle Lars Lillo Stenberg ut i ny drakt. Det vil si høre han på et synthalbum. Ikke at jeg ikke liker deLillos i sin vanlige drakt, men bare for utfordringen og forandringens skyld. Jan Erik Vold eller Maj Britt Andersen er to andre jeg kunne tenke meg å jobbe med. En som har noe å si er litt viktig for meg, og som har noe på hjertet og som klarer å uttrykke det på en litt egen og karakterfull måte. Det finnes helt sikkert mange unge av dem der ute, så det er bare å tipse meg og kontakte meg. Det vil jeg gjerne.
Hva liker du å gjøre i julemåneden desember?
Jeg liker å ta det med roen, men det går jo ikke fordi det er noe hele tiden. Da må man bare være litt stoisk og kose seg gjennom det man ikke nødvendigvis hadde valgt selv. Jeg blir glad når jeg ser at barna er glade, så da koser jeg meg med det.
Hvordan har så Aasen tenkt til å tilbringe julaften, og hva står på menyen?
Da blir det hos mine foreldre med min familie, og det blir ribbe. Håper det blir tynnribbe for det har jeg hatt god erfaring med de siste to årene. I år tenkte jeg å ta med meg eldste sønnen min som er seks år gammel i kirken faktisk, ikke at jeg har så stort behov for å gå i kirken, men jeg tenkte at han kunne få oppleve det. Det er jo tross alt der julen kommer fra, eller i det minste formidles.
Hvilket scene i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Jeg har en liten og realistisk drøm om å spille på Herr Nilsen. Det kan jeg jo bare få til når som helst regner jeg med, men hadde likt å fremføre et knippe Aasen låter akustisk, så jeg vil gjerne finne noen villige jazzmusikere i den anledning. Jeg pleide å sitte utrolig mye på Herr Nilsen for mange herrens år tilbake da jeg dykket for alvor ned i jazzen, så derfor har den plassen en spesiell sjel for meg. Ingen scener overrasker meg. Jeg har spilt på små seminarer uten mikrofon, til private firmafester hvor alle står og mingler og ingen hører etter, til etablerte scener, til Øyafestivalen, til mer prestisjetunge høykulturarrangementer og jeg tar det egentlig knusende med ro i alle sammenhenger. Bortsett fra når jeg skal spille nytt materiale, da kan jeg bli litt nervøs i forkant.
Hvilke planer har du i 2020?
Jeg håper at jul på Parkteatret kan gjentas med suksess neste jul. Så kommer «Gult Album» på vinyl til påsken, et album som ikke ble promotert så bra, men som jeg er glad i og synes fortjener litt mer oppmerksomhet. Jeg har et spennende kommende prosjekt som går via kirken uten at jeg vil røpe for mye om det, og jeg har også et gitaralbum på vei. Jeg trenger vel egentlig en bra bookingagent, men det må være en som er litt kreativ da jeg er en artist som liker å uttrykke meg på flere måter. Jeg får fortsette å booke meg selv enn så lenge. Håper vi høres!
