Komponist, tekstforfatter og artist Stian Grønbech, kjent under sitt musikalske alter ego Elias Jung slapp nylig albumet «Paa De Vilde Spor – Dikt av Knut Hamsun» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
På relativt kort tid slapp Elias Jung to albumutgivelser, «Wasteland» (2018) og «Waiting For The Flood» (2017). To album på to år var en prestasjon i seg selv, og for begge albumene høstet han svært sterke lovord, der blant annet låtskriving, fremførelse, musikalske valg og lydbilde ble løftet frem som bemerkelsesverdig solid.
Innspillingen av hans nye album er gjort i Kysten Studio i Tromsø med Sivert Henriksen som produsent. Medvirkende musikere er Stian Grønbech (vokal, akustisk gitar, piano, orgel), Håvard Stangnes (elektrisk gitar, mandolin, lap-steel), Kjetil Dalland (bass) og Ole-Jakob Larsen (trommer, perkusjon, pads). Musikken til Elias Jung gis ut på Great North Records med distribusjon gjennom Musikkoperatørene, og alle utgivelsene er tilgjengelig både digitalt og fysisk (5. mars 2021).
NPS-redaksjonen om albumet; Dette er et album som tar deg med på en fantastisk musikalsk reise inn i Knut Hamsun sitt kunstneriske rike, og man ”gjenoppdager” kunstneren på en ny måte. Knut Hamsun hadde mye på hjertet og han var også en melankoliker av rang. Elias Jung tolker og har tonesatt Hamsuns dikt på en måte som dikteren ganske sikkert ville blitt stolt av. Dette er ikke lett materiale å ta fatt på, og Elias (Stian) har nok også kjent på ærefrykt. At Elias Jung har fått et spesielt forhold til dette albumet forstår vi godt ettersom det er nært, melankolsk, stemningsfullt og vakkert pakket inn i et flott musikalsk og variert lydbilde. Ikke bare er Elias selv en habil musiker, men han har også med seg andre musikere fra øverste hylle. Det er vanskelig å trekke frem enkeltlåter på dette fantastiske albumet fordi den musikalske reisen føles som en helhet som det er vanskelig å stykke opp, men hvis vi allikevel skal gjøre det vil vi trekke frem fire låter og det er førstesporet «Gjensyn» – en nydelig og melankolsk låt. Låten «Lina» – en liten perle med et skjørt og sårt slør over seg. «Hvor De Løj!» – trenger ingen ord til denne – melodien snakker for seg selv. Vakkert og sårt! Til slutt vil vi nevne «Alrunen» – en mektig låt i et storslått lydbilde – dette er magisk! Både Elias Jung og dette albumet fortjener masse oppmerksomhet. Elias Jung har skapt seg et helt eget musikalsk rike som mange flere bør ta seg tid til å utforske, og hvor du kan finne mye gull!
Vi har tatt en prat med Elias om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Paa De Vilde Spor- Dikt av Knut Hamsun». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Takk. Prosessen startet for litt over et år siden da jeg bestemte meg for å gjøre alvor av et Elias Jung-album med tonesettinger av flere av Knut Hamsuns dikt. Først litt forhistorie: Knut Hamsun gir i 1904 ut diktsamlingen «Det Vilde Kor». Omtrent 100 år etterpå sitter undertegnede som en ung mann i gamle Norge og lager en sang ut av diktet «Lina». Noen år senere tok jeg for meg noen nye dikt, deretter enda flere, og til slutt hadde jeg laget musikalske skisser til et helt knippe av Hamsuns svært, svært vakre tekster. Så en ny plate tok form i hodet, men det skulle vise seg å bli et større prosjekt enn jeg hadde tenkt. Uferdige gamle skisser skulle få sin faste form. Noen nye låter ble til. Så kommer de ulike elementene i en innspillingsprosess inn: Arrangere, lage preprod, musikere på plass, øve, spille inn, mikse og coverarbeid – ting tar tid.
Jeg har hatt dyktige folk med meg, og Sivert Henriksen har vært kreativ og god å ha med som produsent. Jeg føler også at jeg har vært svært heldig ved å få med meg Ole-Jakob Larsen (bl.a. Hekla Stålstrenga) på trommer og Kjetil Dalland (bl.a. Vamp) på bass. I tillegg mener jeg at strengevirtous Håvard Stangnes, som jeg har samarbeidet mye med fra før, når nye høyder med sitt gitararbeid på denne skiven – så tre av Tromsøs og Norges fineste musikere der altså. Jeg spiller mye selv også, selvsagt vokal, og blant annet alt av akustisk gitar og tangenter. Håkon Aaltvedt har gjort en nydelig jobb med å mikse skiven. Robin Jensen har stått for cover. Arktisk Filharmoni spiller mesterlig vakkert på Alrunen. Synes det har falt svært fint på plass.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Dette er jo Hamsuns tekster, og de diktene jeg har valgt ut har allerede sin tematikk og sine stemninger. Når jeg har bevegd meg inn i dette, har følelsen av slektskap til stemning mellom musikkens «jeg» og diktets «jeg» blitt betagende sterkt og nært. Jeg finner flere røde tråder i de diktene jeg har valgt ut, blant annet perspektivet til «vandreren», og videre «mennesket i naturen». I det «hamsunske» lyriske landskapet finner jeg også store utslag i svingningene, i følelser og stemninger. Skildringer av for eksempel fremmedgjøring, villskap og svermeri er betagende og gjenkjennbart.
Du har som nevnt, tonesatt dikt av Knut Hamsun. Kan du fortelle litt om det og hvorfor du ønsket å gjøre dette?
Diktene er så vakre i seg selv, og blir for meg et spennende univers å gå inn i, musikalsk sett. De røde trådene og alle disse stemningene som beveger seg gjennom og mellom diktene jeg har plukket ut, har det vært svært viktig å bevare i overgangen til musikalsk form. I tilnærmingen til låtskriving ligger det for meg hele tiden et sterkt mål i bunn om å løfte frem det unike lyriske språk og meningsinnhold med fornyet glans. Som komponist og låtskriver blir det derfor helt naturlig å skape disse diktene om til sanger, slik at musikken og fremføring gir teksten en ekstra klangflate, et ekstra fargeunderlag.
Hva er ditt forhold til Knut Hamsun og hans virke?
Jeg har alltid vært en enorm beundrer og stor leser av Knut Hamsuns litteratur. Jeg begynte å lese Hamsuns romaner i ungdomstiden (leste hele August-trilogien i 16-årsalderen), og mange av bøkene hans vender jeg stadig tilbake til. Jeg er nok også mer enn middels interessert i Hamsun som kunstner. Mannen var en trollmann med ord. Et litterært geni.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg vil karakterisere lydbildet som luftig og klangrikt, der vokalen får ligge i front, mens resten av instrumentene blir et «kor» som forsterker. Det har vært en tydelig bevissthet rundt at det skal være diktene sammen med melodien som utgjør grunnstammen i komposisjonen, og en derfor ikke skulle lesse på for mye i arrangementene. Noen av sangene fremføres derfor ganske rent og nakent som for eksempel «Efter Festen» og «Lina». Trommer og bass bidrar sterkt til hvordan lydbildet blir på dette albumet. Ole-Jakob og Kjetil har vært veldig flinke til å skape luft i lydbildet.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra platen?
Jeg har et nært forhold til hele albumet, og albumet har blitt mye mer personlig for meg enn jeg hadde forutsett. Grunnene til det er flere – og som sagt for personlige.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hva gjør du for å komme deg ut av denne?
Jeg henter utvilsomt mest inspirasjon fra de tyngre periodene i livet, der det å skrive låter og lage musikk blir en ventil. Jeg er nødt til å skape og lage musikk, på samme måte som jeg må puste, noe som er en egenskap både på godt og ondt for meg. Perioder med skrivetørke er derfor tøffe. Jeg har lært meg å være mer tålmodig med meg selv. Jeg har også blitt mye flinkere til å gjøre opptak av ideer umiddelbart og å skrive ned tekstlinjer så fort de dukker opp i hodet. På den måten har jeg et arkiv av flere hundrevis av ideer og skisser.
Hva føler du er det spesielle i ditt musikalske univers?
Det spørsmålet kan andre besvare så utrolig mye bedre enn meg selv. En anmelder skrev dette om meg: «Grønbech har denne sjeldne egenskapen, den som gjør at han lett veksler fra barske og steintøffe låter, til de tandre og skjøre. Den «bryteren» er det nok mange som misunner ham.»
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er utrolig glad i mennesker og liker å le mye. Jeg jobber som ungdomsskolelærer og som musiker. Jeg drives til å lage fortellinger og mane frem stemninger. Jeg kommer meg altfor sjelden ut i naturen, og skulle ønske jeg hadde en nordlandsbåt. Men min store lidenskap – lykke og forbannelse er å drive med musikk.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har alltid drevet med musikk. Jeg ønsket meg tromme, gitar og piano i julegave som 2-3-åring. Jeg begynte å komponere musikk på orgel fra 5-årsalderen. Da jeg var 14 år, lærte jeg meg selv å spille gitar, og da kunne jeg akkompagnere meg selv mens jeg sang. Så oppdaget jeg Neil Young, R.E.M. og Pink Floyd, og lærte meg alle låtene deres utenatt. Jeg har også hatt mange ulike musikalske perioder, alt fra svensk og nordnorsk visesang til progrock. Så greide jeg å knekke koden med å skrive egne tekster, og bestemte meg for å bli god på å skrive egne låter. Så fikk jeg trua på at jeg kunne spille inn skiver. Men den beste skolen (og en stor gave) har vært å spille med masse forskjellige musikere, og ikke minst å gjøre konserter. Jeg har også en utdanning innen musikk og har skrevet en mastergrad om Neil Youngs musikk(!).
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Har opplevd utrolig mye flott som artist. Jeg husker blant annet opplevelsen de gangene jeg var med og spilte på Café Mono i Oslo (nå nedlagt) som helt spesiell. Det var en stemning i veggene der som smittet av både på publikum og vi som spilte der.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Har flust av forbilder og inspirasjonskilder. Jeg beundrer spesielt de låtskriverne der ute som behersker kunsten å lage plater der musikk og tekst er vevd sammen til en større helhet. De som våger å ta steget ut i det ukjente, som ikke slutter å utfordre seg selv – og som (som regel) lykkes. Noen slike: PJ Harvey, Nick Cave, Leonard Cohen, Neil Young, Johnny Cash, David Bowie.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er veldig mye bra, ja. Jeg har en musikksmak som favner ganske vidt. Jeg vil trekke frem bølgen av gode band og artister innen americana-sjangeren, og synes det er spesielt kult at det skjer så mye bra her. Jeg er jo selv en gammel countryrocker! Blir jo naturligvis nok ikke så mye konsertgåing nå, derfor var det spesielt fint å få oppleve konserten til Malin Pettersen med band her i Tromsø en stund før jul. Paal Flaata rett før lockdown var også flott og stemningsfullt. I forhold til konseptet å lage sanger ut av dikt, vil jeg trekke frem Finn Coren som noe av det absolutt mest interessante vi har her i landet.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Føler meg allerede ganske priviligert med hensyn til musikksamarbeid. Skulle jeg valgt èn musiker, vil jeg si Paul Waaktaar Savoy. Trenger vel ikke si hvorfor?
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for 2021?
Vi er inne i en veldig annerledes og ekstremt kjedelig tid hva konserter og artistvirksomhet angår. Det er nesten umulig å planlegge ting. Studioinnspillingen måtte utsettes først en gang i april, og stod i fare for å utgå en gang til i mai. Heldigvis kom vi i mål. Men situasjonen har også gjort at for eksempel trykketiden på vinyl har blitt over dobbelt så lang. Derfor – planene for 2021 er der, og håpet er å få musikken ut til folket så snart det ligger til rette for det. Det kan jeg love! Helt konkret er det planlagt en storstilt slippekonsert når vinylskiven er ferdig trykket. Jeg har også et stort håp om at denne skiven skal gi Elias Jung et løft.
