Electro Spectre er tilbake med full kraft og hjemsøker igjen verden med sin electropop-musikk som er skrudd sammen til minste perfeksjon.
Bandet består av låtskriver og produsent Isak Rypdal og låtskriver og vokalist Alexander Bjørneboe.
Fredag 19. oktober 2018 slapp de sitt nye album, «A Man-Made Sun», og ved å kombinere sterk, melodisk vokal med ren, rå vintage synthproduksjon får du umiskjennelig Electro Spectre. Deres varemerke er unik og sofistikert musikk som vil lokke og forføre deg. Bandet har turnert en god del de siste årene, og de har spilt på flere elektroniske musikkfestivaler i inn og utland. De har også spilt support for band som engelske OMD, Marsheaux, Zeromancer, Covenant, Melotron, Mesh for å nevne noen.
«Vi har alltid et ønske om å gjøre noe nytt hver gang vi setter i gang med et nytt album. Vi ønsker et nytt uttrykk, og vi ønsker å dyrke det vi kan aller best. Vi jobber frem og tilbake før vi går i studio med det endelige resultatet vi skal spille inn, og derfra er det kun snakk om å perfeksjonere et varmt og tight elektronisk lydbilde som skiller seg fra det alle andre holder på med. Om vi klarer å låte forskjellig fra andre er vi veldig fornøyd». Electro Spectre
Vi har møtt bandet til en prat om blant annet det nye albumet, guilty pleasures, deres forhold til Anneli Drecker og hvilke planer de har videre.
Gratulerer med det nye albumet deres, «A Man-Made Sun». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Isak: Hyggelig å bli spurt av NPS til om å snakke vårt nye album. Jeg vil si at det nye albumet produksjonsmessig er det klart mest kommersielle vi har utgitt så langt. Vi har gått litt bort fra tungt synth-sound vi har hatt på de tidligste albumene, og fokuset har vært å lage et album som kan konkurrere med de beste innen elektronisk kommersiell pop som Røyksopp. Denne gangen har vi også fått med oss kvinnelig backing-vokal for å skape en ny dimensjon.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Alex: Dette albumet handler som alltid om å lage den musikken vi i fellesskap digger. Hver for oss orienterer vi oss i litt forskjellige retninger, men når vi jobber sammen forenes vi i kjærligheten til elektronisk, cathchy pop med en litt mørk tvist. A Man-Made Sun er tematisk ganske kompleks. Vi har etterhvert samarbeidet så lenge at alt vi lager sammen har en umiskjennelig Electro Spectre feeling og sound, og det gjør at vi kan gå i ulike retninger uten at den røde tråden forsvinner musikalsk. Vi ønsker å formidle fete stemninger og gode poplåter. Med et tydelig særpreg, en tydelig signatur.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Isak: Vi har prøvd å strippe ned lydbildet litt mer enn tidligere, og la gode synther og vokal få litt bedre plass. Samtidig er det flere låter på album med mer beats enn tidligere. Et ønske har vært å få til uimotståelige clublåter.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Isak: Det er uten tvil den mørke, men fengende atmosfæren som henger over bandet – det å ha et melankolsk uttrykk, men samtidig få til Miami Vice feelingen har alltid vært viktig.
Alex: 80-tallets New Romantic er en åpenbar referanse. Hvor bandene kombinerte det umulige; livstretthet og den uoppnåelige kjærligheten, svarte skinnjakker og lipgloss. En slags kokett undergangsstemning med catchy refreng.
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra albumet, og hvorfor?
Isak: Personlig liker jeg The Way You Love og The Colour Of Your Love veldig godt – i begge tilfeller er det den etterlengtede gåsehuden som slår inn som følge av samspillet mellom musikk og vokal.
Alex: Jeg er kanskje mest svak for Been Too Long og Tic Toc. Av samme årsaker som Isak fremhever. Vi er enige om virkemidlene her, men ikke helt enige om i hvilke låter de materialiserer seg best.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Isak: Det siste året har vært en lang prosess i studio med fin-tuning av alle 11 låter på albumet. Å perfeksjonere et nytt album er ofte minst et helt års arbeid i studio, med all tid dedikert til låtskriving, innspilling og produksjon. Vi har derfor ikke fokusert på å spille live, med unntak av en konsert på Rockefeller tidligere i år hvor vi ble spurt om å supporte legendene OMD (Orchestral Movement In The Dark) – dette kunne vi ikke si nei til, men foruten det har vi kun fokusert på albumet.
Hvem er Electro Spectre og hvilken musikalsk bakgrunn har dere?
Isak: På tross av at vi etter hvert har veldig mange følgere i utlandet, spesielt i Tyskland, Beneluxlandene og øst-Europa, så merker vi at det er mange i Norge som ikke har oppdaget Electro Spectre enda, men vi tror det nye albumet vil åpne opp mye mer for oss i Norge.
Alex: Forøvrig er vi begge gamle felegnukkere. Det var det som åpnet porten til det å lage musikk. Vi begynte begge å spille fiolin på barneskolen. Det var stort sett kjedelig som bare…, men det satte spor: Små barneører profiterte på å skoleres musikalsk. Deretter kom bandspilling som et naturlig neste steg på ungdomsskolen. Fiolinene ble gjemt bakerst i skapet, og synther og gitarer ble de nye redskapene.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Isak: Jeg er selv oppvokst med elektronisk musikk som Depeche Mode, Kraftwerk, The Human League og A-ha. Om jeg skal nevne nyere viktige inspirasjonskilder så er jeg stor fan av svenske Robyn, Chvrches fra Skottland, Goldfrapp fra England og M83 fra Frankrike – alle band som representerer en frisk og nyskapende elektronisk pop.
Alex: Jeg har alltid vært en svoren fan av Nick Cave, Tom Waits, P.J. Harvey. Mørk energi med glimt i øyet. De siste årene har The Killers vært et band jeg har hørt mye på.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Isak: Jeg hører på mye forskjellig; gjerne elektroniske popfenomener som Astrid S og Sigrid, men jeg er også stor fan av jazz og jazzinspirert musikk. Band Of Gold har et nytt fantastisk album ute nå. Min onkel Terje Rypdal er også alltid en inspirasjonskilde, og jeg ser ham live hver gang han er i Oslo.
Alex: Susanne Sundfør kan nå store høyder. Ane Brun liker jeg godt. Og så er jo Røyksopp på sitt beste noe av det feteste som er å finne.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som artist?
Isak: Vi har vært så heldige å få spilt på mange festivaler rundt i Europa, og det jeg kanskje minnes best var da vi mellomlandet på en flyplass i Polen i 2014, hvorpå vi ble hentet med eget privatfly med vår band-logo klistret på flyet, det var kult – det var på en måte et tegn på at vi hadde fått mange fans i Polen.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Isak: Det må være da vi spilte i Moskva i 2013, hvor hele den fremste delen av publikum stod og sang med på alle låtene våre – da ble vi nesten litt satt ut.
Alex: Jeg husker kabelen til mikrofonen min røk, og det tok ganske lang tid før sceneteknikerne fikk ordnet det, men publikum tok over og kunne tilsynelatende tekstene like godt som meg. Det var stort.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt og hvorfor?
Isak: Jeg ville gjerne jobbet med Anneli Drecker – en fantastisk stemme, og kanskje vi kontakter henne en dag og spør..
Alex: Ja, hun er rå. Vi var faktisk på Bel Canto konsert for noen uker siden. Hun hadde en nerve og treffsikkerhet i stemmen som er ganske unik i popsammenheng.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure hver?
Isak: Haha – jeg har ikke guilty pleasures, jeg er så skamløs at jeg digger det meste av fengende musikk. Men jeg kan raskt nevne noen som andre ville kalt guilty pleasures: Norske Seeb som har gått fra «cred» produksjoner i Livingroom studio til egne veldig fete EDM-produksjoner med stort hell.
Alex: Tror «Take My Breath Away» med Berlin må kunne kalles en guilty pleasure. Det er så svulstig og hemningsløst, men samtidig så melodiøst og vakkert. Omtrent som å se en døende operastjerne på scenen. Med stor pathos kommer stort ansvar – og det bærer så vidt, men det bærer og da må man bare gi seg hen.
Hvilket sted i Norge drømmer dere om å spille på?
Isak: Vi har selvsagt et ønske om å spille på Øyafestivalen til sommeren, en festival hvor vi selv mener vi burde passe godt inn.
Hvilke planer har dere videre i 2018?
Isak: Vi er akkurat ferdige med det nye albumet, men vi trenger nå en ny norsk konsertarrangør som kan ta tak i bookingdelen for oss. Vi er selv innstilt på å sette opp en turné på nyåret.
Alex: Kanskje Electro Spectre synger julen inn med en 45 minutters versjon av «Take My Breath Away»…
