Fredag 4. september slapp Spellemannprisvinner Doddo albumet, «Tunge tider» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
I 1997 var det nesten umulig å slå på radioen uten at «Jeg vil bare ha en mann» strømmet ut av høyttaleren. Bandet het Unge Frustrerte Menn, og vokalist var Eduardo «Doddo» Andersen.
I 2002 avgikk bandet ved en stille død, men det gjorde ikke Doddo. Han skrev bøker, laget revy, drev viseklubb og jobbet med flyktninger.
I 2018 var han tilbake som artist og ga ut albumet «La oss ta en idealist». Den samfunnsengasjerte platen ble varmt mottatt av både publikum og presse. Bergens Tidende skrev blant annet: «Vi trenger Doddos vakre og vonde ord om hverdagshat og apati», og ga albumet fem av seks hjerter. Under fjorårets Spellemannpris vant Doddo og albumet prisen for «Årets tekstforfatter».
På samme prisutdeling ble Ørjan Matre belønnet med to Spellemannpriser i kategoriene Samtid og TONOs komponistpris. På festen ble første stein i et samarbeid mellom Matre og Doddo lagt. Samarbeidet har resultert i stryke- og blåsearrangementer fra Matre til singlene «Sakte» og «Det skal gå deg vel» som har blitt sluppet i løpet av det siste året.
Både «Sakte» og «Det skal gå deg vel» er med på Doddos nye album Tittelsporet, «Tunge Tider» er en duett med Marthe Valle, en svanesang til den vestlige, kristne, hvite, heterofile manns hegemoni, som bare kan sies å ha blitt tematisk aktuell siden innspillingen. Det samme kan sies om de fleste sporene på platen som direkte tar for seg temaer som klimaendring, homofobi, konkurransesamfunnet, et nært forestående valg og utmattelsen og apatien man kan kjenne på i møte med nyhetsstrømmen om de samme temaene.
Doddo er ærlig, ekte og direkte i tekstene sine, og han er ikke redd for å gå rundt grøten. Han sier det som det er, selv om det treffer deg midt i magen. Tekstene hans er både levende, engasjerende og berørende, og som nok også er gjenkjennelige for de fleste. De får deg til å tenke og forhåpentlig vis også våkne opp litt, og når det hele er pakket inn i et fint lydbilde med vakre melodier så er dette en plate som man rett og slett bare vil sette seg ned å lytte til.
-Vi har malt oss inn i et hjørne. Vi hadde alle muligheter, vi hadde alt, levert opp i hendene våre, vi hadde utviklet demokratiet, vi hadde tilnærmet likestilling, vi hadde sluttet med den evige mobbingen av homofile, vi hadde et helsevesen som kurerte oss, som ga oss vaksiner, vi hadde revet ned murer, vi hadde lært av historien, vi hadde tatt innover oss feilgrep og overgrep. Vi hadde rikdommen, vi hadde rettsvesenet, vi hadde mat og varme.
Vi hadde alt, pluss de beste viner, de lengste ferier, og den nyeste bilen, men så måtte vi rote det til. Alt var for lite for oss, vi måtte kreve mer, vi måtte ta et steg lengre, hoppe høyere og slå hardere, vi måtte kaste ting som fungerte, vi måtte kjøpe klær vi ikke trengte, vi måtte handle mat som gjorde oss fete, og vi måtte reise jorden rundt 80 ganger.
Vi begynte å skule på hverandre, gi skylden på hverandre. Vi begynte å tvile på vitenskapen, på kunnskapen, vi diktet opp en virkelighet som ikke fantes og oppmuntret til smålighet og hat.
Alt ble evaluert, retusjert, eksponert, vulgarisert, seksualisert, penetrert og forenklet
Vi begynte å tro at vi var bedre enn alle andre, at vi var kongene. At vi var de utvalgte, at vi fortjente mer enn noen andre. Vi skulle ikke endre vår livsstil, vi skulle ikke slutte å pumpe opp olje, vi skulle ikke slutte å mate oppdrettslaksen med soya, importert fra jord der det en gang lå en regnskog. Vi skulle fortsette å bruke, forbruke, drikke, spise, erobre, klatre og bygge. Samtidig krevde vi at alle andre skulle endre seg. De skulle skjerpe seg, de skulle bruke mindre, og slutte og be til andre guder han ene vi kjente til. Det var alltid noen andre som skulle ta ansvaret.
Vi var like enfoldig som Babel. Vi trodde at vi kunne bygge slottet vårt helt opp til himmelen, uten at det fikk konsekvenser. Vi trodde vi kunne utnytte mennesker og land og natur uten at det kom en motreaksjon. Vi trodde at vi i det uendelige kunne ignorere, diktere og ekspandere, at vi kunne velte oss i luksus uten at det gikk utover noe, uten at de på andre siden av gjerdet oppdaget det, uten at de ville komme og banke på vår dør og kreve det samme som vi hadde. Vi trodde vi kunne fortsette i samme spor uten at klimaet endret seg. Vi trodde vi kunne spise flere tonn med kjøtt uten at dyr led, uten at noen sultet, uten at det gjorde noe med helsen vår. Vi trodde vi kunne leve evig, at døden bare var for de fattige og primitive. Vi var de urørlige, vi var de udødelige.
Vi måtte ødelegge, vi måtte forkaste fakta, vi måtte mistro den kloke, vi måtte gjøre oss dumme, vi måtte spre løgner, hetse, plage og mobbe, vi måtte velte oss i porno og pule på tv.
Men det er ikke så galt at det ikke er godt for noe. Her vi står i hjørnet får vi tid til å tenke, tid til å løfte blikket, tid til å lese oss opp, og det gir oss tid til å stake ut en ny kurs. Kanskje vi en dag finner meningen – ikke lykken, glem lykken, lykken er små blaff, det er mening som gir livskraften, – og en dag finner vi ut at meningen ikke ligger i en kjent fjelltopp eller på en overfylt strand, den er her mellom oss, den er i å ta vare på, den er i å bry seg, den er i forståelsen, den er i naturen, i kulturen, den er i lidenskapen, den er i kjærligheten. -Doddo
Vi tok en prat med Doddo om det nye albumet, samfunnet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Tunge tider». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Tusen takk, det har vært en lang prosess. I stedet for å gjøre unna hele innspillingen i løpet av noen uker, har vi bevisst tatt det på langs. En låt her, og en låt der. Slik har vi fått tid til å la musikk og produksjon modne. Min faste samarbeidspartner, produsent og musiker Daniel Birkeland, har vært sentral i prosessen. At vi samarbeider så godt har vært avgjørende.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Det er et politisk og samfunnsengasjert album. Jeg prøver å reflektere over tiden vi lever i, og ta et oppgjør med de populistiske kreftene som rir verden nå.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Musikken skal underbygge tekstene, derfor er det et rolig og avbalansert lydbilde. Produksjonen har tatt utgangspunkt i min gitar, og så har vi lagt på flere instrumenter etter hvert. Noen har forblitt viser, mens andre låter har beveget seg inn i popsjangeren. Vi har også brukt strykeinstrumenter på noen av låtene, og det er med på å prege lydbildet.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?
«Sakte» har betydd mye. Den staket ut kursen for det tekstlige universet, og så var det veldig kjekt å samarbeide med Ørjan Matre om den. Han har laget nydelig strykerarrangement til den.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Rolig, redd og engasjert. På fritiden liker jeg å lese bøker, lese aviser, ser nyheter, se fotball, drikke kaffe, drikke vin, gå, løpe og sitte helt i ro. Jeg elsker å være sosial, å være med venner, med døtre, og kvinnen jeg elsker.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener i din karriere så langt?
Da jeg ga ut forrige plate hadde jeg en kortreist turné. Daniel Birkeland og jeg spilte på bitte små kafeer. På et par av stedene ble det, selv om vi spilte akustisk en nær og nesten elektrisk stemning. Det var sterkt, det var svett, og det var nært.
Hva er det spesielle i Doddo sitt musikalske univers?
Jeg tror det må være tekstene mine som definerer meg. Mine brasilianske aner, og fascinasjon for bossanova er nok med å prege måten jeg synger på.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Punken lærte meg å spille gitar, bossanovaen satt fyr på mitt musikalske hjerte, mens bergenspopen inspirerte meg til å starte band. Jeg var 16 år da jeg opptrådte for første gang. Det ble noen kjeller- og garasjeband før Unge Frustrerte Menn ble til.
Jeg kommer fra en musikalsk familie. Min far var pianist, min mor var sanger. Min eldste bror Tino Andersen er klassisk gitarist, mens min yngste bror, Geir Luedy har jobbet med musikk hele livet og er nå manager for diverse artister.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist, musiker, blogger, forfatter etc.?
Å bokbade Märtha Louise var spesielt, å gå til seng med Herborg Kråkevik, riktignok i en musikkvideo var sprøtt, å turnere med Jan Eggum var berikende, og spille show med Odd Nordstoga var morsomt.
Du er blant annet en samfunnsengasjert blogger med sterke meninger. Da vil vi gjerne spørre deg om følgende; Hva synes du er det verste med vårt samfunn i dag, og hva føler du er det beste med vårt samfunn?
Det verste er populistenes inntog i politikken. De forgifter debatten, dehumaniserer mennesker fra den tredje verden, og tar ikke klimakrisen på alvor.
Det beste er alle velferdsordningene vi har. Det at alle f.eks. har krav på fem ukers ferie, fødselspermisjon, barnehageplass, trygd, etc. Vi må bare ikke glemme at disse godene ikke har kommet av seg selv. De er blitt kjempet frem.
I dag lever mennesker «side om side» med f.eks. elefanter, rotter, aper, tigrer etc. Hva tenker du om at vi mennesker «spiser» oss kraftig inn på dyrenes habitater, hva tror du det gjør for vår natur verden over, og hva kan vi gjøre for å evnt. snu dette?
Vi må velge kloke ledere som vet å beskytte naturen. Se på Brasil, der ignoranten Jair Bolsanaro sitter ved makten, han tillater en nedhogging av Amazonas som er helt uvirkelig. Ødeleggelsene er enorme og irreversible, og de har enorme konsekvenser for økologi og klima.
Har du noen gode råd eller tips til hva folk flest og myndigheter kan gjøre for å leve mest mulig natur, samfunns- og miljøvennlig – rett og slett leve bedre for å ta vare på moder jord?
For å leve mer bærekraftig må forbruket ned. Vi shopper oss til døde. Det er lite gjenbruk og mye sløsing. På dette punktet kan vi alle bidra så det monner. Det kan vi også når det gjelder å reise. Før koronasmitten slo inn, var flytrafikken ekstrem. Vi kan ikke fortsette med helgeturer til New York. Å spise mindre kjøtt burde også vært en selvfølge. Selv om vi ikke er vegetarianere, lager vi bare vegetarmiddager hjemme hos oss. Det er ikke noe offer.
Artister blir berørt av corona-viruset. Hvordan har dette berørt deg og berører deg personlig, og hva gjør du og har du gjort for å få dagene til å gå?
Det berører selvfølgelig et kulturmenneske som meg. Jeg elsker både å opptre, og se andre opptre. Det har blitt lite av det i 2020. Men jeg har valgt se på denne perioden som en vekker, at det er mulig å ha det fint uten å reise jorden rundt. I stedet for å spre oss utover kan vi heller gå i dybden.
Hvilke planer har du videre i 2020?
I tillegg til å lansere «Tunge tider», og ha noen konserter i forbindelse med det, starter vi snart på innspillingen av neste plate.