Ikke hørt om «soveroms-pop» sier du? Da anbefaler vi at du sjekker ut Catnip Cloud sporenstreks.
Det ulmer i den norske undergrunnen. Eller, muligens blir det tradisjonelle «undergrunnen» begrepet litt vel punkaktig og unyansert i denne sammenhengen. Det ulmer i norske soverom, hvis det er lov å si. Fremveksten av digitale produksjonsverktøy og nordmenns tilgang på kostbar teknologi har foreløpig gitt sterke utslag på pop og EDM-himmelen; nå kan du umiddelbart gjøre deg klar til en stadig tiltagende fremvekst av såkalte soveromsartister. De er gjerne multiinstrumentalister og vokalister, de gjør det aller meste selv. De skriver sangene, spiller instrumentene, produserer og mikser og markedsfører seg selv. De er det foreløpig siste utslaget av den digitale revolusjonen og er i ferd med å begynne å blomstre for alvor.
Catnip Cloud (Kjartan Thorkildsen) er i ferd med å skape seg et navn og en tilstedeværelse innenfor det man på godt norsk kan kalle lo-fi-indie-pop. Kort fortalt; smittende popmusikk der lydbildet føles autentisk og hjemmelaget med overlegg, gjerne gitt ut på et lite (og helst eget) label. Vi ble først kjent med Kjartan via låten «Places» (med Tiril Hognestad på vokal), en herlig drømmende affære full av tillagte lo-fi elementer og samples der ulyd skaper dynamikk og i mangel på et mer dekkende ord; personlighet. Da han nylig ga ut sin første EP med tittelen «Magical stones and signs from above» ble det fort tydelig at han hadde tatt nye og imponerende steg. Låter som «Buried in the snow» og «Run outside» har mer eller mindre limt seg fast i spillelistene Norsk Pop og Norsk Indie. Har du sansen for samplebasert pop plassert i et indielandskap bør du merke deg navnet; det er nemlig bare et tidsspørsmål før den elektroniske lo-fi bølgen treffer den kommersielle nerven fullt ut som en motreaksjon på det polerte lydbildet som har dominert de siste årene.
Vi slo av en kort prat med Kjartan om hvordan han produserer, inspirasjonskilder og litt annet snacks:
Fortell oss litt om Catnip Cloud, hvem som står bak prosjektet og hvordan musikken produseres?
Catnip Cloud er mitt (Kjartan Thorkildsens) soloprosjekt. Navnet lagde jeg i 2016, da jeg trengte noe å kalle den elektroniske musikken min. Låtene blir laget alene på hybelrommet mitt veldig ofte midt på natten. Utstyret mitt er egentlig bare en laptop med programmet Ableton og et par instrumenter. Jeg har da i det siste fått noen venner med på låter, som vokalist Tiril Hognestad som synger og Daragh Wearen (fra bandet Company Ink) som spiller bassgitar. Jeg vil gi folk både mystiske og gode vibber når de hører musikken min.
Hva ligger bak det spenstige artistnavnet «Catnip Cloud»?
Det er litt drømmende og veldig lekent. Synes selv det låter 80 % kult og 20 % teit, noe som er en perfekt ratio for at noe skal være interessant. Ordene betyr ingen ting konkret for meg, det er heller lyden av dem jeg synes er gøyal. Tror ofte det er slik foreldre tenker når de navngir barna sine, da selve lyden av navnet er ofte det viktigste.
Du velger å gi ut musikk på egen label, fortell oss litt om hvorfor og hva de største utfordringene er som indie-artist?
Jeg har aldri gått inn for å finne noe label siden jeg enkelt kan legge ut all musikken min selv når jeg vil. Det er vel den friheten som er det beste med det. Det tar veldig mye tid med promotering ettersom jeg må sende låter personlig til spillelister og blogger helt alene. Det føles allikevel veldig «realt» å gi ut ting helt selv, selv om jeg sikkert kunne fått bedre markedsføring med et samarbeid.
I låtene der det ikke er noen featuring-vokal, er det du selv som synger? Hvis ja; fortell oss gjerne litt om prosessen din med skriving av tekst og det å synge? Hva slags historier ønsker du å formidle med tekstene dine?
Det er jeg som synger på de fleste låtene ja. Spiller inn vokalen på rommet med en dyne over hodet, er litt vondt i nakken men det blir jo en gratis vokal booth da.
Tekstene er ikke ment som historier, men heller kombinasjoner av ord som vekker veldig distinkte følelser. Det er alltid den underliggende følelsen som er budskapet og poenget i musikken min, ordene er bare overflaten. Dette synes jeg er veldig fint siden alle som hører på kan skape sin helt egen mening og de har også en forskjellig mening for meg hver gang jeg synger dem.
Bruker du noen plugins på vokalen du gjør selv?
Jeg bruker Melodyne og Izotope Nectar (sistnevnte for subtil autotune, distortion og de-essing).
Melodyne regnes som gull-standard når det kommer til arbeid med vokal
Musikken din kan beskrives som sjangeroverskridende, der vi hører innslag av elektronika og pop, men med et befriende indiepreg over seg. Hvor opptatt er du selv av å passe inn i en «bås» i låtskrivnings-prosessen?
Det å passe inn i en bås er noe jeg tror jeg egentlig er veldig redd for. Det er jo ofte bare en ego-greie å prøve så sterkt å være unik, musikken min hadde nok vært enda kulere om jeg bare hadde sluttet å tenke på det. Stilen min går ofte ut på å blande sammen elementer som både har høy og lav lydkvalitet. Det kan for eksempel være en perfekt kalkulert digital synth sammen med en småsur vokal som er spilt inn med laptopmikrofon.
Hva slags utstyr sverger du til når du produserer?
Jeg bruker ofte min Yamaha VSS-30, ett lite plastkeyboard fra 80-tallet. For å få lyd i dette må man synge inn små lydklipp på 2-3 sekunder, og så pitches klippet opp og ned når du spiller på tangentene. Musikken min er mye basert på å ta allerede eksisterende lydklipp og innspillinger og redigere dem til de blir noe helt nytt. Låten min «Places» er for eksempel basert på introen til den andre låten min «Time is an Illusion» , der jeg har jeg senket ned tempoet kraftig og spilt det baklengs.
Jeg sampler også en del små klipp fra ASMR-videoer fra YouTube (søk gjerne opp ASMR, det er veldig deilig å høre på). Jeg omarrangerer disse lydene til for eksempel trommelyder eller små loops som går svakt i bakgrunnen og skaper en sensuell tekstur.
Hva slags utstyr står øverst på ønskelisten?
Det er casio sk1 keyboard (veldig billig plastkeyboard), en ekte gitarforsterker og noen gitarpedaler som reverb og vibrato.
Hva slags musikk hører du mest på om dagen og hvilke artister vil du si har inspirert deg mest til å begynne med produksjon av musikk selv?
Da jeg først hørte på elektronikaartister som Chrome Sparks og Washed Out, ble jeg helt paff fordi det var helt annerledes enn EDM, som var det jeg tidligere kjente elektronika som. Denne typen musikk var mer atmosfærisk og roligere, noe jeg kunne lukke øynene og drømme meg vekk til. Det var da jeg begynte å leke rundt med samples og beats på laptopen selv. For øyeblikket hører jeg mye på lo-fi indie og bedroom-pop artister som Teen Suicide og Acid Ghost. Her er lav kvalitet på innspillingene og dårlig miksing mye av poenget, det gir liksom en ekstra sjarm til musikken. Ellers så er jeg stadig aktiv i å finne nye ukjente artister på sider som Soundcloud.
Hvilken gig har vært best så langt?
Likte spesielt da jeg spilte support for bandet TØFL i april på Fru Lundgreen i Trondheim. Det var utrolig gøy å få dele scene med et band som man er fan av. Stemningen var rett og slett bare veldig god, virket som at folk digget det! Har et sterkt ønske om å få spille enda mer live for folk, noe som er planen i tiden fremover.
Har du noen norske «guilty pleasures» du hører på i ensomhet?
Artisten «Fattern» var en av mine første positive opplevelser med musikk som 11-åring. Han står bak noen hits som «Badekaret til Pelle» og «Stillongs». Jeg elsker fortsatt de billige og hjemmelagede produksjonene hans fordi de har en slags tragikomisk stemning over seg. Jeg fikk også privilegiet å chatte med han på Skype og snakke om musikkproduksjon og slikt. Jeg vet ikke hvorfor dette skal være en «guilty pleasure» egentlig, men han synger jo en del om bæsj og sånn.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Liker veldig godt girl in red, tror faktisk det kunne blitt en fin kombinasjon. Vi har begge et slags hjemmelaget indiesound, men da på en veldig forskjellig måte.
