Rogalandsbandet FordRekord slapp nylig sitt album «Bravo-Bravo» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
De har til nå fått strålende anmeldelser og Stavanger Aftenblad kaster fem på terningen, og skriver: «Pop til å bli i godt humør av. De åpner sterkt med Oss mot verden, drivende pop av det medrivende slaget. Du har svensker som lyder slik, men ikke så mange her hjemme.
Savna meg og Fjern er av samme type, mens Blodtype er en kraftballade av det kreative slaget». Audiobalsam kaster 4 på terningen av fem mulige og skriver: «Rogalandsfenomenet med ekstremt fengende låter som kommer til treffe mange! FordRekord er et spennende band med mye bra låter. Bandet har blitt lokale livefavoritter i Rogaland, og har blitt kjente for sine ekstremt energiske livekonserter, med sine dansbare grooves, gode melodier og tekster med litt brodd. Kanskje er det nettopp på en scene du bør oppleve dem.»
Vi i NPS Music kunne ikke vært mer enige med disse anmelderne. Albumet er proppet med fengende låter med bra tekster og masse god energi – det er lett å la seg rive med i det rogalandske pop-universet til FordRekord. I tillegg til de nevnte låter som anmelderen fra Stavanger Aftenblad trekker frem vil vi også trekker frem låten «Fransk tittel» som er en fantastisk fengende pop-perle av en låt, og den ligger i skrivende stund også derfor øverst i vår Norsk på Norsk spilleliste. Dette er en låt som du bare vil spille igjen og igjen – noe som er et godt tegn på en god låt som vi mener har et klart hitpotensial. Vi har stor tro på dette bandet, og vi håper at enda flere får øyne og ører opp for dem. Vi gleder oss i hvert fall masse til å oppleve dette bandet live en dag.
«Bravo-Bravo» er FordRekord sin fjerde utgivelse siden 2011. Platen gjenspeiler et band som har modnet og vokst betydelig siden Disco og Noir (2015). Låtene er detaljerte, melodiøse og selv de rolige sporene har høy energi. Tekstene dveler ved både det dypeste alvor og de største gleder en mann kan oppleve. Mye vennskap, mye kjærlighet, noe svik, mye glede og noe alvor. Platene er en stor satsing for FordRekord som til nå har nytt stor suksess i Rogaland. Med denne utgivelsen vil hele Skandinavia være tilgjengelig for denne hardtarbeidende gjengen fra Haugesund.
Siste låten på platen, «Huska Før», var starten på FordRekord sitt nye sound som ble etablert i samarbeid med produsent Erlend Fauske. Erlend var en utrolig talentfull mann og et herlig menneske som de mistet til kreften uken etter at miksen av låten var ferdig. Deretter overtok Anders Bjelland i ABC Studio kontrollen, og han har hjulpet bandet videre i retningen Erlend satte. Bandet består av: Lars W Sørensen – vokal, Leif Åge Vestbø – keyboard, Lars Eirik Støle -keyboard og synthbass, Jarle Strømsvold – gitar og mandolin, Ole-Jørn Borum – bass, tekst og melodi, Åsmund Glette – trommer.
Før utgivelse ble singelen «Oss mot verden» sluppet til stor begeistring for både bransje og publikum. FordRekord tilbyr en umiddelbar radiolåt med sterke melodier, sprø synthlinjer og høy energi. Noen mener FordRekord er Haugesunds svar på Bob Hund, dette er en låt som setter seg rett i lillehjernen og den tåler å repeteres igjen og igjen og igjen. Vi tok en prat med låtskriver og bassist Ole-Jørn Borum om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med fjerde albumet deres, «Bravo-Bravo». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk takk. Arbeidet med Bravo-Bravo startet med det siste sporet på skiven, «Huska Før». Det er første låten med det nye lydbildet som vi har brukt et par år på å utvikle nå. Det var Erlend Fauske som satte oss på sporet da han mikset denne låten for oss, rett før han døde av kreft i 2015. Vi brukte lang tid på å finne en erstatning til å produsere og mikse for oss. Anders Bjelland har virkelig tatt ansvar og videreført det moderne lydbildet som Erlend startet på. I løpet av de årene det har tatt å lage platen har bandet byttet trommeslager. Det har også hatt mye å si for soundet. Vi har brukt mer tid og gjort oss mer flid både med låtskriving og produksjon på dette albumet. Vært mer kritiske til hva som er godt nok.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Vi har egentlig aldri tenkt konsept når vi lager albumene våre. Vi fokuserer på å lage så bra låter som mulig. Likevel mener jeg som låtskriver at vi har et narrativ på denne skiven. Det dreier seg rundt samliv, på godt og vondt og i stort og smått. «Jeg»- personen i låtene handler og tenker alltid i en relasjon til andre mennesker.
Vi skriver ikke om tenåringsforelskelser, det er store og ofte forbudte følelser mellom voksne vi utforsker. Varianter av vennskap og samhold et like viktig tema som erotikken på denne platen.
Pop til å bli i godt humør av – 5/6
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Vi ønsker å låte moderne og sofistikert med masse energi og tension. Det skal være tilgjengelig musikk, samtidig så kompleks i produksjonen at du skal oppdage nye ting etter mange, mange gjennomlyttinger. Vi vil ha det kuleste fra digitale moderne musikkproduksjoner sammen med varmen fra analoge og møkkete lydkilder. Som Lassi sier, «ME MÅ HA MER DATA. FÅ PÅ NOE DATATROMMER DÅ, ÅSMUND!»
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Vi er veldig gode på energi, særlig live. Mye glede og overskudd, uten å egentlig være et bråkete rockeband. Nå føler vi at vi klarer å formidle noe av dette i studio også. Vi mener dessuten at tekstene våre har noe direkte ved seg, en relevans som gjør at vi treffer folk.
Hvilke låt har dere et spesielt forhold til fra albumet?
Som låtskriver har jeg er personlig forhold til «Blodtype» som handler om å være pårørende. Min kone fikk kreft for noen år siden (det gikk bra til slutt, hun er frisk) og opplevelsen av å være far og ektemann i en sånn krise fikk frem noen tanker.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Vi har jobbet med å gjøre ferdig skiven, og det var vært veldig utviklende. Jakten på det riktige lydbildet kan være både inspirerende og krevende, men med god hjelp fra Andreas Bjelland føler vi at året har løftet oss en divisjon.
Hvem er FordRekord, hvilken musikalsk bakgrunn har dere og hvor kommer bandnavnet fra?
FordRekord hadde sin begynnelse i Haugesund i 2008, men ga ikke ut sin første skive før i 2011. I mellomtiden fikk vi noen flotte hits på Norges største og beste lokalradio, Radio102. Dette sikret oss masse spillejobber i regionen og midler til å lage flere plater. De eldste av oss av oss har bakgrunn fra musikkmiljøet i Bergen på starten av 2000-tallet (bandet Multipass). Den yngre generasjonen i bandet har sin bakgrunn fra den kjente talentfabrikken på Skeisvang videregående skole (Susanne Sundfør, Odd Martin Skålnes og mange, mange flere). Vi avgir også musikalsk kompetanse til Vamp.
Bandnavnet er en bastard. Det var Opel som lagde Rekord, ikke Ford. Det er altså noe som egentlig ikke funker sammen. Men det rimer og klinger bra sammen, så da funker det likevel – tross alt.
Rogalandsfenomenet med ekstremt fengende låter som kommer til treffe mange!
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Mine tre store musikalske forbilder er Tom Waits, Nick Cave og Neil Young. Selv om disse neppe påvirker musikken til FordRekord i særlig grad vil jeg trekke frem Tom Waits som tekstforfatter. Jeg liker måten han leker med ord og stemninger, hvordan han tar opp relasjoner mellom mennesker. Jeg lar meg ofte inspirere av det. Jeg tror ikke de andre i bandet deler mine idoler, Lassi digger Coldplay og Taylor Swift, Jarle digger John Mayer, Åsmund har en mer indie smak. Både Leif og Lars Eirik er all-over the place, men vet at The Band har vært viktig for mange av oss.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Vi så igjennom 20-5 listen vår og oppdaget at det var kun en artist som ikke er fra Vestlandet. Bergen, Haugesund, Stavanger er naturlig nok viktige byer for oss. Vi samarbeider med Odin Staveland som nylig har produsert Kine Nesheim sin låt «Lygekors». Den bør alle høre. Vi liker også godt gatesmarte Bergen; Lars Vaular, Fjorden Baby, Razika. Nevner samtidig at John Olav Nilsen er en samlebetegnelse for hvordan dette bandet ikke skal låte. De nye Vestlandsjentene som Aurora, Fieh og Sigrid hører vi mye på og Dagny – alle elsker Dagny.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Noe av det særeste vi har vært med på var en omvisning i Allmannajuvet i Sauda i forbindelse med et spilleoppdrag for sykkelrittet Tour Des Fjords. Allmannajuvet var i ferd med å bli nasjonal turistvei og fasilitetene der oppe er tegnet av en fancy fransk arkitekt etter modell av de gamle gruveinstallasjonene. Guiden som tok oss opp med buss fra Sauda var så engasjert at han nesten ikke fikk puste. Han var ustoppelig og snakket non-stop om hvor trangt det er i juvet. Vi kom opp, og det så lite imponerende ut. Bussen klarte ikke å snu og det ble fullstendig kaos med folk og biler. «Det skal være trangt i Allmannajuvet», lød kommentaren fra den mest patriotiske mannen vi noen sinne har møtt. Saudadialekten ble aldri den samme.
Kan du fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Pop-fantomet Julie Bergan skulle spille etter oss på en festival i Haugesund. Vi hadde en av våre beste konserter og det var fullstendig fyr i publikum. Da vi kom opp backstage sa produsenten til Bergan at de nektet å gå på scenen før folk hadde fått et kvarter å roe seg ned på. Det synes vi var en liten seier, da.
Vi har forøvrig fine minner fra Gatefest, som er en musikk og matfest som vi arrangerer sammen med Hotell Scandic Maritim hver vinterferie. Vi rigger Maritim Hall om til en innendørs by med plass til ca. 1000 gjester. Gatemusikere, gjøglere, matboder fra hele verden og stor konsert litt utpå kvelden. Det er fryktelig moro og den som er i Haugesund 2. mars 2019 må stikke innom.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Ole Bull! Fordi han var Norges første rockestjerne og reiste rundt med poser fulle av penger og bygde eventyrslott og anla en koloni i Amerika som han kalte opp etter seg selv, og så var han verdens beste på djevelens instrument. Han kunne funnet på mye gøy med dette bandet.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure hver og hvorfor akkurat denne?
Mange i FordRekord som åpent liker søte musikkgutter. Espen Lind, diverse boyband og Justin Bieber. Åsmund liker å se teenage-drama på TV og drømmer om å spille kirkekonsert med Ole Paus. Andre guilty pleasures involverer skjorter med mye mønster og karaoke. Jeg tror vi kan slå fast at trommerslager Åsmund Glette har flest skamløse GP’er.
Hvilket sted i Norge drømmer dere om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest og hvorfor?
FordRekord er først og fremst et live-band. Ikke alle scener er like praktiske å rigge på, men alle er gøy og inspirerende. Den som har overrasket oss mest, både i profesjonalitet, stil, lyd og publikum var Ingensteds i Oslo. Der vil vi spille mer. Mange, mange ganger. Som alle andre band drømmer vi om store scener, men siden Bergen har en stor plass i vår hjerter tror jeg et fullsatt USF står høyt på listen.
Hvilke planer har dere videre i 2018
I 2018 skal vi gjøre ferdig turneen og i tillegg spille en del eventjobber før jul. Vi har startet jobben med å booke sommerens festivaler og vi kan ikke vente til vinteren er slutt og vi kan komme oss ut på veien igjen.