Chris Abolade, også kjent som «Abbo» for mange slapp nylig singelen, «Et brev» som er hentet fra hans kommende debutalbum.
Låten har en sterk og sår tekst og handler om å være vitne til, eller å være nær en venn som man ser sloss en kamp mot seg selv og sine indre demoner. Chris Abolade formidler låten på en skjør og ektefølt måte. Dette er nydelig og sterkt!
«Et brev» er en skjør ballade skrevet med kjærlighet og håp, produsert med delikate pianotoner og et vakkert strykerarrangement som forsterker følelsene Abolade synger om. Han understreker selv at det er viktig at vi som medmennesker lar de som sliter rundt oss vite at man ikke er alene i denne harde verdenen som vi lever i, men det er ikke alltid lett å konfrontere personer som sitter så dypt i en mørk verden.
Det er snakk om et nivå som begynner å bli ubehagelig for personen og alle de rundt som er glad i han, forteller Abolade. Det har gått fra en liten depresjon til å bli alvorlige selvmordstanker. Alt han han gjør for seg selv blir bare mørkere og mørkere. Som en venn, så vet jeg at kompisen min gråter på kveldene og skriver mørke tanker ned på et papir, og jeg vet at om jeg ser dette papiret – så er det hele over.
De kan ofte trekke seg unna når de rundt prøver å hjelpe, ofte fordi man føler på en tung skam og man ikke vil plage andre med den. Dette vil Chris være med å normalisere.
«Det er ok å prate og føle, og fortelle hva man tenker på. Som en venn, så er alt man kan gjøre å strekke ut en hånd. Jeg trenger å høre det like mye selv. Det er mørke perioder i livet, men solen kommer ALLTID tilbake. Så vi må holde ut sammen», fastslår han.
Abolade har gjort seg selv kjent som en kreativ sjel med en utrolig formidlingsevne og følelser som ligger utenpå kroppen. Han utrykker seg gjennom mange ulike kunstformer, både som fotograf, kunstner, skuespiller og som artist. Med mange års erfaring i bransjen har han opparbeidet seg en katalog bestående av blant annet «Tranquilo» og samarbeidsprosjektet «Skrubbsår og skallebank» som han slapp med artist og bestekompis Amara like før pandemien.
Vi tok en prat med Chris om blant annet den nye låten, hva han tenker om det å være artist og planene videre fremover.
Gratulerer med den sterke låten, «Brev». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og litt om lydbildet i den?
Ehy yo! Tusen takk. Jeg satt hjemme etter å ha vært på et nachspiel og tenkte på en kompis som jeg visste hadde det tøft og vanskelig. Jeg tok opp telefonen min og skrev ned tankene mine. Da skrev jeg ned linjen «Jeg har en venn, som skriver et brev. Et brev jeg ikke vil se» så møtte jeg Lars Rosness i studio. Fortalte han om ideen og hva jeg ville få frem. Så hjalp han meg å skape lydbildet som passet best for låten. Han er ekstremt flink i det han gjør.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Jeg vil formidle en dyster verden. En ensom verden hvor man føler seg alene, men at det er en person som prøver å hjelpe – og at du ikke er alene.
Du har uttalt at det er viktig at vi som medmennesker lar de som sliter rundt oss vite at man ikke er alene. Hva tenker du at man som et medmenneske kan gjøre for de som har det tøft?
Det er veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre og ikke gjøre. Alle mennesker er forskjellige. Det viktigste, tror jeg, er at man lar den personen det gjelder vite at man er der for dem hele veien. Prøve å forstå og å lytte – det å bare være der det hjelper mye. Har opplevd dette selv så jeg vet hva det betyr. Man må bare gjøre sitt beste.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
At jeg er ærlig. Jeg synger og forteller om det som er rett foran øyne mine.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er veldig rolig og mye alene selv om folk ikke tror det. Jeg liker å dykke dypt i tankene mine på godt og vondt. På fritiden liker jeg å henge med lillebroren min.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Hmm. Jeg prøvde å synge helt random i et studio med Nico & Vinz da vi var sammen i Los Angeles. Låten ble ganske kul så jeg tok den med meg videre til Oslo. Jeg har alltid vært rundt kunstnere og musikere. Bestefaren min spilte i band, og faren min jobbet i en musikk radiokanal og var DJ «back in the days».
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag (si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er, hvordan det har vært for deg?
Hmmm. Kunne skrevet en bok om det som jeg faktisk har gjort – 60 000 ord.
Det er en veldig rar bransje og det er vanskelig å skrive kort om det, men man må holde hodet kaldt. Det er mange tøffe utfordringer, men det er gøy også! For meg har det vært opp og ned. Jeg har gjort mye dumt, men også mye bra. Sånn er livet!
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg gjør det jeg føler for. Jeg er en outsider i bransjen, og det er mange som ikke forstår seg på meg – og mennesker er redde for det de ikke forstår. Jeg er redd. Ofte. Det er menneskelig, men jeg er ikke redd for å være redd. Jeg har danset med djevelen – på ekte. Jeg tror at når man kommer seg ut av det så er det ingen ting i den virkelige verden som skremmer deg på den måten dere tenker på. Man blir nummen.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Første gangen jeg koste meg på scenen. Det var en bra dag, og det tok meg lang lang tid og kunne nyte det. Jeg er ikke glad i store folkegrupper.
Hva er det flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Hum, kanskje da jeg mistet stemmen etter første låt og hadde 10 tracks til å synge. Det var jævlig, haha.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja det er det! Folk er flinke. Jeg hører mye på Dutty Dior. Vi forstår hverandre, og jeg føler det han sier hundre prosent.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Natten. Det er stille. Jeg elsker det!!!
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Hum. Pinnekjøtt. Jeg er vegetarianer tho. Så det er heavy.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Serien «Stranger Things». Bare se den!!!!
Er det noe du virkelig brenner for og hvorfor?
Psykisk helse. Jeg vil gjøre noe for å hjelpe andre til å se lyset. Hvordan jeg skal gjøre det vet jeg ikke. Vi får se.
Hvilket sted drømmer du om å spille på?
Jeg vil gjerne spille på Stavernfestivalen.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Hank. Han er så raw… wow.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Korona var helt grusomt egentlig haha Fy fxxx. Jeg skal jobbe mer med albumet og hele mitt univers. Det blir unikt, rart og fint tror jeg.
