Det er en god stund siden medlemmene i Berserk Bastards gikk under jorden og tilsynelatende forsvant ut av rampelyset for godt.
Bandet, som svært aktivt erobret store og små havner i det ganske land over lang tid, var som forduftet. Men så, like før jul i år, kom det første gledelige livstegnet fra bandet i form av en gave: en blodfersk single til fansen!
Det har gått flere år siden vi hørte fra dere sist Fredd, hva skjedde?
Ja hehe, det har vært jævlig mye rart. Hvor skal jeg starte? Sist vi ga ut en låt gjorde vi det på dagen da Mayakalenderen sluttet, overbevist om at verdens ende var nær, at krig og konflikt skulle avslutte hele greia. Vi pakket utstyr og mat nok til å overleve i flere år og kjørte så langt unna folk vi omtrent kunne komme. Langt oppe på et fjell til en hytte dro vi, klare for hva enn som måtte skje. Der oppe, isolert fra omverdenen, hadde vi en releasekonsert for oss selv og barna våre. Det var på mange måter en helt avgjørende opplevelse, for det skjedde jo ikke noe med verden den dagen, den gikk ikke under, men det skjedde noe i oss.
Som et slags kollektivt eureka?
Vi var lei av folk og forstyrrelser, at det hele tiden var et gjennomtrekk av mennesker som gikk ut og inn i livene våre – av bråk, byens støy. Vi manglet fokus. Vi søkte etter naturen og dens stillhet. Vi trengte rett og slett fred og frihet.
Så dere ble der oppe på hytta en god stund?
Nei, jeg begynte å lete etter et sted utenfor byen der vi kunne utfolde oss fritt. Etter en stund fant jeg en perfekt liten gård. Min faste våpendrager (Kim i Berserk Bastards) og jeg har tilbragt lang tid på en byggeplass mer eller mindre helt alene. Vi begynte å dyrke vår egen rene mat og ble mindre avhengige av andre folk. Vi satte enormt pris på den friheten vi skapte. I dag er vi helt avhengige av den. Gården heter kort og godt “Fort Freedom”. Her lever vi i frihet, og studioet vi har bygd sammen blir bare større og bedre for hver dag.
Kjenner vi deg rett så har du vel ikke kun vært isolert på en gård?
Haha neida. Vi spilte inn singlen “Spread The Love” (2012) i London, og de som vi jobbet med den gangen likte det såpass godt at vi ble invitert tilbake for å samarbeide igjen. Vi startet da kollektivet «Pillage People», men visste ikke hvordan dette skulle foregå i forkant. Det endte med at vi ble låst inne i et studio i fire dager. Vi fikk bare beskjed om at vi skulle skape noe sammen. Vi lagde 5 låter på fire dager og hadde det dritbra. Vi turet mellom «Fort Freedom» og London en stund, men til slutt var Freedom såpass bra at vi ikke ville reise mer til London.
Tok samarbeidet slutt?
Absolutt ikke. Vi inviterte dem til oss. Manageren vår i London kom først på besøk, så tok han med seg kona og flyttet til oss permanent. Etter det har det valfartet folk fra London og New York til oss for å være med på å skape noe. Det er også mye av grunnen til at det har tatt litt tid. Vi har utvidet studioet og bygget Fort Freedom større så det kan huse flere folk, og nå er vi så og si ferdige og har endelig sluppet noe som vi har skapt her sammen.
Da sikter du til singlen “Starlight” som dere slapp 21. desember 2016?
Ja, “Starlight” er den første smakebiten vi ga ut nå som en julegave til oss selv og alle bastards og bastardettes der ute.
Dere har med dere Andrea Dahle på låten, hvordan kom det samarbeidet til?
Jeg var innom Sunflower studioet på Økern og dultet borti henne der. Vi digget stemmen til Andrea og spilte “Starlight” for henne. Hun likte den umiddelbart og ble med på laget.
Det er vanskelig å sette dere i en musikalsk bås, også med denne låten. Er den et hint om et endelig valg av stilart?
Nei, det går ikke an å putte oss i en bås. Vi er pirater. Det vi gir ut er den musikken som bor i oss, og vi bryr oss ikke om å tilhøre en spesifikk sjanger.
Dere har tydelige inspirasjonskilder, som havet og livsstilen som følger med det. Kommer nærheten til havet til å fortsette å prege dere?
Ja, havet kommer alltid til å være en del av oss, men i motsetning til tidligere så er jo ikke det nye materialet vårt skrevet ombord i en båt – snarere norske fjorder og skoger. Det som kommer fra oss fremover kommer fra våre sjeler fordi vi er inspirert av frihet.
Dere er kjent for å involvere folk utenfra, og det virker nesten som at bandsammensetningen er litt flytende?
Vi er en grunnstamme, men samtidig en institusjon. The more the merrier. Det er mange bastarder der ute, mange medlemmer rundt omkring i verden på sett og vis. På den forrige platen var vi 48 mennesker som bidro. Så lenge du kan jamme er du velkommen. Vi har vært alt fra 2 mann til 50 mann på scenen samtidig, og det er først og fremst musikk og frihet som binder oss sammen.
Så “Fort Freedom” er blitt en slags institusjon for alle bastards og bastardettes der ute?
Ja, gradvis har det vi har skapt blitt til institusjonen Betty Fjord Clinic på “Fort Freedom” og vi driver det også som egen label. Om ikke så lenge åpner vi også dørene for vårt nye “Band & Breakfast” konsept, der artister kan komme og oppleve fullstendig frihet, stillhet og ro, der de får naturlig god mat og muligheten til å skrive og spille inn nye ting.
“Starlight” ble sluppet 21. desember og er tilgjengelig på alle store strømmetjenester.
