Argh er nå ute med oppfølgeren til «Night In The City» fra 2014, og denne gangen har de gjort absolutt alt selv. Vi tok en prat med dem om blant annet det nye albumet, inspirasjonskilder og planene fremover.
Gratulerer med albumet ”Get It Right”. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Prosessen rundt albumet har tatt tid, og Glenn og Andreas laget først grunnkomp og låter i fellesskap, så har Iselin kommet med som nytt medlem og virkelig preget de låtene hun har jobbet med og også vært med-låtskriver på dem. Med Iselin på laget er ARGH plutselig en trio, men siden Iselin allerede har vært med oss en god del live tidligere, er det bare en naturlig utvikling. Hun har en flott stemme som «blender» perfekt inn i lydbildet til ARGH og tilfører mye med sin kvinnelige touch og finesse.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Det er alltid vanskelig å definere en klar rød tråd i de fleste musikalske prosjekter, og ofte er det uenighet internt i et band om hva som faktisk er den røde tråden. Hos oss handler det om et ønske om fornyelse og om å videreutvikle oss som band, det er den røde tråden, i tillegg til at vi nok prøver å blande synth og pop i litt større grad, kanskje bli en anelse mer kommersielt attraktive, for å si det slik. Det har vært en naturlig utvikling. Fyldig og mektige bassganger har stått i fokus og gode tekster og catchy refrenger.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Som tidligere nevnt så er det ofte bassganger og beats som er i fokus når en låt blir til, og da kommer ofte melodiene på plass av seg selv. Vi krydrer med deilige synth lyder og pads. Vi bruker også en del klanger og delays for å fargelegge vokalene slik at de blir en naturlig del av lydbildet. Vokalen til Andreas er av den dype og kraftige sorten, mens vokalen til Iselin er mer soft og sexy. Denne kombinasjonen blir det som preger lydbildet vårt. Vi vil at man hører umiddelbart at dette er ARGH, og det føler vi at vi har klart.
Hvilke låter fra albumet har dere et spesielt forhold til, og hvorfor?
Vi føler at ”Night of The Living Synth” på mange måter er essensen av det vi prøvde å få til, sammen med åpningssporet. Det er kanskje et litt tyngre og en anelse mørkere, mer kinky/quirky versjon av ARGH på et vis samtidig som låten er et tydelig nikk til populærkulturen, tekstmessig, rettere sagt: horrorsjangeren. Skulle denne vært utgitt som single har vi snakket om et cover hvor en zoombiehånd løfter opp en kul synth fra graven hehe…
Alle låtene blir jo spesielle for oss på hver sin måte, det er jo liksom små babyer alle sammen. Vi må jo også nevne at coverlåten ”Wonderful Life” betyr noe helt spesielt for oss etter at Colin Vearncombe (låtskriveren og frontfiguren i BLACK) brått ble revet bort i en tragisk bilulykke. Vi var det siste bandet som fikk hans personlige tillatelse til å gi ut denne låten. Vi ga den ut som en single, og Colin selv skrøt av låten på sin Facebookside. Dette innlegget skulle vise seg å bli et av hans siste innlegg før ulykken og det er for oss meget spesielt. Da vi spilte denne låten live første gang (i Polen) var det dagen etter at han døde. Vi synes også at låten ”No Romance” er blitt en kul duett med Andreas og Iselin. Hun har også et solotrack på låten hvor hun synger helt magisk ”Run Away”.
Glenn synger også solo, på låten ”Superwish” – så her er det som sagt mange babyer.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Vi har gjort mye hver for oss egentlig. Glenn har laget et tributealbum til sin store helt Jean-Michel Jarre, og han har til og med fått den godkjent av Jarre personlig da de møttes i England i fjor. Glenn har også gjort en god del konserter med soloprosjektet sitt Glenn Main i året som har gått. Andreas og Glenn gjorde en A-ha konsertkveld i forkant av A-ha sin konsert i Oslo Spektrum. Dette var meget vellykket, og vi hadde ARGH´ET opp låtene skikkelig – det var gøy. Iselin har gitt ut to singler med sitt soloprosjekt i 2016 og gjort noen gigs med disse låtene som hovedfokus. Vi har i tillegg til dette jobbet mye sammen i studio med den nye platen så klart, så vi kan trygt si at dette har vært et skikkelig ”jobbeår” for samtlige i bandet.
Hva vil dere si er det spesielle i deres musikalske univers?
Når noe er «ARGHETE» eller at en låt er «ARGHET opp» som vi pleier å si, betyr det at vokalen gjøres mørkere og en anelse «mektigere» og at bass-kompet skyter fart og blir «småfarlig» og at synthessensen er der som et behagelig teppe over det hele. Kule refrenger og bra tekster er nok helt typisk ARGH, hehe!
Hvem er Argh?
Argh startet opp med Andreas Rønbeck og Glenn Henriksen, derfor ble det navnet Argh. Initialene våre satt sammen, men Iselin var jo liksom med fra begynnelsen hun også siden hun koret på alle låtene på den forrige platen.
Andreas har gjort en del soloprosjekter som Rønbeck tidligere med flere utgivelser i bagasjen. Han har tidligere spilt på by:Larm i Oslo, og hatt en del andre artige spillejobber. På fritiden liker Andreas å ta med familien sin på morsomme reiser og konsertopplevelser.
Iselin elsker å spille på gitaren og pianoet sitt, og hun har et hav av låtidéer liggende som etter hvert skal ARGHIFISERES. Iselin har gitt ut et par egne singler digitalt, i tillegg til å ha vært med på utallige backingvokal ting. Iselin er vokst opp i en musikalsk famile med en bror og en far som alltid har drevet med musikk, så det har nok preget henne mye. Hun har alltid elsket å synge, og har vært et naturlig innslag på skoleavslutninger og lignende opp igjennom. Hun var også med i MGP-lokalt i Skien, og opptrådte for 4 000 mennesker i Skienshallen. At hun hadde lyst å være med i ARGH som fast medlem var til stor glede for oss, spesielt for pappa Glenn. Vi skal jo innrømme at vi hele tiden har ønsket å ha med Iselin mer fast fordi hun alltid har vært med oss på diverse spillejobber som backingvokalist. Ved flere konserter har også broren hennes, Nickolas Main, vært med som keyboardist også, så familien Main Henriksen har vært i flertall på scenen.
Glenn har jobbet proft med musikk siden han var 17 år. Da startet han som keyboardist i Ketil Stokkan Band, og turnerte land og strand rundt. Han har siden det livnært seg helt og holdent på musikk. Han har spilt med en lang rekke norske artister, og fått et enormt repertoar. Han har hatt lydstudio i alle år, og da han hadde det i Oslo tidlig på 90-tallet gjorde han mange pre-produksjoner for store norske artister. I 2008 ga han ut sitt første soloalbum, og har etter det gitt ut hele 7 album som Glenn Main. I tillegg har han produsert en mengde med remikser og singler. Han er også en av Norges mest etterspurte pianobar-entertainere så fritid er det lite av, men når man kan leve av lidenskapen og hobbyen sin så er det vanskelig å skille fritid fra jobb.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Andreas er fascinert av R.E.M., Morrisey, Depeche Mode, Blur, Elbow og klassisk indie rock/pop fra primært 80- 90-tallet. Men også dystrere ting som Massive Attack, Sneaker Pimps og mer abstrakt elektronika som Spiritualized. Han hører forunderlig mye på bandet Air. Blir aldri lei dem. I tillegg hører han også på hardere rock som Metallica og Megadeth, Nirvana og Mötorhead når han er i det humøret, og han er nærmest altetende når det gjelder musikk – men gode tekster og god låtskriving innenfor sin sjanger er et must.
Glenn lytter mye på synth musikk i alle sjangre. synthpop, ambient, dark electro, house og mye trance. Han sitter mange timer i bil i løpet av uken på vei til og fra spillejobber, så da er det mest ”uplifting trance” det går i. Armin Van Buuren og Jean-Michel Jarre er blant favorittene, men Glenn er en meget allsidig fyr musikalsk så han lytter på mye forskjellig, men alt til sin tid.
Iselin sitt band er 21 Pilots uten tvil. Hun har hørt på mye forskjellig musikk i oppveksten, men da hun oppdaget dette bandet var hun hektet. Hun hører også veldig mye på filmmusikk, og elsker melodiføringene og de mektige orkesterarrangementene. Spesielt Hans Zimmer sine ting er blant favorittene, og den norske filmkomponisten Thomas Bergersen står høyt i kurs.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Nå som det går mot sommer så er det helt klart mye Postgirobygget og deLillos som kommer luskende inn i spillelister. De setter liksom i gang sommeren på en måte, men det blir laget så mye bra norsk musikk om dagen. Vi vil nevne artister som Highasakite, Astrid S, Matoma, Røyksopp, Electro Spectre, Amethystium, Røverann. Vi tror man velger musikk ut i fra sinnsstemninger der og da, og det er ofte ingen logisk forklaring for hvorfor man velger akkurat ”den” låten.
Etter at musikk ble digitalisert så er nok variasjonene større, og man lager egne samleplater med mye forskjellig. Tror man hører oftere på norsk musikk nå om dagen uten til, og med å vite at det er norsk – dét er ikke som før da man kunne høre at dette var norsk for å si det sånn.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som artister?
Det var et vanskelig spørsmål, og Glenn opplever morsomme og sprøe hendelser nesten hver helg på spillejobb, men en av de artigste opplevelsene må jo være at han ble forvekslet med Magnus Ugla på et utested i Sverige, og fikk skikkelig VIP-behandling helt til de oppdaget at han ikke var Magnus. De vartet opp med fin champagne og VIP bord… haha
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Vi har rukket å gjøre en del spillejobber, men vi er enige om at spillejobben vi gjorde på Parkteateret tidligere i år var en høydare. Vi spilte sammen med bandet Night Flight. Fantastisk publikum og kjempestemning. Spesielt da vi gjorde en helt akustisk versjon av låten ”Heaven Seas”. Da stod folk som tente lys – det var meget spesielt. Foruten det har vi gjort minneverdige jobber på bl.a. Synthfestivalen Elektrostat, og egenarrangerte konserter på Vulkan og Ballroom.
Hvilke musikalske planer har dere videre i 2017?
Vi håper jo at både publikum og våre fans liker det nye albumet vårt, og at det kan medføre til at vi blir booket til spillejobber i både inn og utland. Vi er også i gang med å booke spillejobber selv fordi vi har jo veldig lyst til å spille masse utover så med andre ord – det er bare å ta kontakt med oss.
