Fredag 16. oktober slapp bergensartisten og DJ´n Annie albumet, «Dark Hearts» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
På «Dark Hearts» samarbeider hun med den svenske produsenten Stefan Storm, kjent fra synthduoen «Sounds Of Arrows». Annie kaller albumet for et «soundtrack til en film som ikke er laget enda». Dette ekstraordinære albumet er inspirert av alt fra «Twin Peaks» til «The Wicker Man».
Det er 11 år siden Annie slapp sitt forrige album, og det er spekket med vemodige minner og nostalgi. «Dark Hearts» markerer også Annies 20 års jubileum som popartist. Ved å legge den uovertrufne kvaliteten på hennes melankolske disco-hymner til side, tilbyr Annie sin egen kortfattede resonnement; «Jeg er rett og slett en veldig sta person». «Dark Hearts» er på sine egne premisser perfekt gripende, rart og perfekt utformet pop. Det er historien om en kunstner på en reise til en ukjent destinasjon. «Jeg vet fortsatt ikke nøyaktig hvor jeg hører hjemme, men jeg vet at jeg hører hjemme et sted.» – Annie
Når man fordyper seg inn i Annie sitt musikalske univers blir man dratt med inn i hennes filmatiske fantasiverden, og der er det både deilig, spennende, men også litt sårt å være. Låtene er delikate og følsomme i en sexy, sofistikert og moderne innpakning, men som også drar deg med på en god nostalgi-trip. Dette er et album som drar frem gamle minner og følelser, både de gode, men også kanskje de triste. Uansett er det et deilig sted å være, ikke minst for å bruke tid til å ta og føle på alle følelsene og tankene som dukker opp når man lytter til albumet hennes. Annie kan kunsten å forføre lytteren med sin utsøkte sound og sin kattemyke og skjøre stemme som setter deg i den spesielle modusen. Hvis vi skal dra frem fire låter fra albumet vil det være det herlige og stemningsfulle tittelsporet, «Dark Hearts», «Miracle Mile» en drømmende og magisk låt, den skjøre og helt nydelige «Corridors Of Time» og ikke minst det oppløftende og nostalgiske avslutningssporet «It´s Finally Over» som rammer inn det hele på en deilig og fin måte.
Vi tok en prat med Annie om blant annet det nye albumet, korona og planene videre fremover.
Gratulerer med det flotte albumet, «Dark Hearts», ditt første album på hele 11. år. Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse, og hvorfor du har ventet så lenge med å slippe et nytt album?
Takk for det. Vi startet prosessen da jeg fortsatt bodde i Berlin. Planen var å gjøre 2-3 låter, men vi endte opp med å spille inn sikkert 20x så da måtte det nesten bli et album. Tanken var å gjøre filmmusikk til en ikke-eksisterende film, så det er opp til lytteren å bestemme om vi faktisk fikk til det. Jeg har gitt ut flere EPer og singler, og samarbeidet med musikere og artister på flere låter, men det var først de siste 3 årene at jeg fikk lyst til å gjøre et album. På en måte passet det ikke helt før nå.
Fortell oss litt om tematikken og den røde tråden i «Dark Hearts» og hva du ønsker at lytterne skal sitte igjen med av følelser etter å ha hørt på albumet?
Jeg håper at lytterne vil sitte igjen med en tanke om at dette er noe ekte og inderlig, og at det på ingen måte er noe man har jobbet med i siste liten. At prosjektet, alt i fra det visuelle, tekster, melodier og form er nøye planlagt og gjennomtenkt.
«Dark Hearts»: Nattens dronning, Det «vanskelige» tredjealbumet er en mørk og mektig retro-triumf – terningkast 6
Du kaller albumet, «Dark Hearts» for et «soundtrack til en film som ikke er laget enda». Kan du utdype dette litt mer?
Vi lot oss inspirere av bilder, film, konkrete filmregissører, men også svært personlige opplevelser. Så på sett og vis er det «The Soundtrack of My Life».
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg jobbet kun med en produsent på dette albumet. Noe som var veldig fint, spesielt siden Stefan Storm og jeg var så samkjørte fra start til slutt.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?
«Corridores of Time» er nok en av mine favoritter. Jeg pleide ofte å se min tante og onkel danse sammen en gang i blant. Jeg husker hvor lykkelige de så ut, og jeg lagde et bilde av en ung jente som danset alene i et vakkert gammelt teater. Jenta drømmer om kjæresten som hun enda ikke har fått, og jeg så også for meg min tanke og onkel som så hverandre, og drømte seg tilbake til da de var yngre – tilbakeskuende, men også fremtidsskuende.
Annies etterlengtede comebackplate er nær, vakker og velkomponert. På sitt beste er Annie helt enestående
Hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg elsker å se gode filmer, henge med venner, lese bøker og å reise.
Du har bodd i Berlin. Hva var det som gjorde at du havnet akkurat der, og hvorfor og når valgte du å flytte hjem igjen til Bergen?
Jeg hadde gode venner i Berlin og jeg kjente at jeg var klar for noe nytt, og så trengte jeg å komme meg vekk fra Bergen. Jeg dro hjem igjen av personlige grunner, og så savnet jeg familie og venner her hjemme.
Hva synes du er det som fenger mest og er det mest fascinerende med elektronisk synth-musikk?
Det har vært og er fortsatt mye utvikling med diverse synth-musikk. Det er kanskje det jeg finner inspirerende, og at flere artister utfordrer sjangeren og kule produksjoner.
Dagens Næringsliv: Nydelig melankolsk comeback fra Annie
Hva er din feteste opplevelse som DJ foreløpig, og er det en spesiell opplevelse eller historie som du kommer til å tenke tilbake på når du en dag sitter på gamlehjemmet?
Jeg har hatt tre DJ-jobber i Japan som alle har vært helt sinnsykt bra. Publikum, utstyret og alt er så utrolig bra gjennomført. Det er alltid god stemning når man spiller der.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
En av de artigste spillejobbene jeg har hatt var i Sao Paulo i Brasil hvor jeg spilte på en indie-festival for 10 000 mennesker. Det var gøy det!!
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder, i tilfelle hvem og hvorfor?
Charlotte Gainsbourgh, Aldouis Harding, Roisin Murphy. Tøffe damer som kjører sin egen stil, og lager så mye fet musikk.
Har du en låt på hjernen for tiden, evnt. hvilken?
Ja, «Murphy´s Law» med Roisin Murphy.
Hvilket sted i verden drømmer du om å spille på?
Jeg håper en dag å få spille i Sør Afrika, og så er det alltid gøy å turnere i USA.
Har du gjort noen spennende musikalske ting i sommer?
I juni kom min første single «American Cars» ut. Jeg jobbet med å promotere den, stille på intervjuer og ikke minst gjøre oss klare til albumutgivelsen nå i høst.
Hvordan har du opplevd corona-pandemien personlig og som artist, og hvordan ser planene dine ut videre i 2020 og 2021?
Det har både vært utfordrende og spennende. Økonomisk har det vært tøft på grunn av spillejobber, prosjekter man skulle hatt som ble avlyst. Kulturlivet generelt strever jo, men så tror jeg alltid det kan være bra å tenke litt nye måter å utfordre prosjekter og publikum på. Man må tenke ut andre måter å promotere, og vise musikken frem enn tidligere. I 2021 håper jeg at man kan ha mulighet til å gjøre litt flere spillejobber enn i år så jeg forhåpentlig vis kan jobbe videre med «Dark Hearts» da.
