Den bergensbaserte DJ´n og popjuvelen Annie er endelig tilbake i rampelyset, og fredag 19. juni slapp hun sin første single på 5 år, den deilige og delikate singelen, «American Cars» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten markerer også Annies første album, «Dark Hearts» (på hele 10 år) som slippes fredag 16. oktober.
På «Dark Hearts» samarbeider Annie med den svenske produsenten Stefan Storm, kjent fra synthduoen «Sounds Of Arrows». Annie kaller albumet, «Dark Hearts» for et «soundtrack til en film som ikke er laget enda». Dette ekstraordinære albumet er inspirert av alt fra «Twin Peaks» til «The Wicker Man».
Singelen «American Cars» er fylt til randen med filmatiske temaer som er perfekt for nattlige bilturer på øde motorveier. Annie forteller at «Dark Hearts» var delvis inspirert av David Cronenberg-filmen «Crash» og forteller:
«Klokka var 14.00 og de andre på kinoen var to gamle menn, en mor og en skrikende baby og så seksten år gamle meg. Det var en ganske merkelig opplevelse. Filmen handler om å skyve grenser. Når du leter etter noe mørkt, vet du ikke nødvendigvis hvorfor, men du skyver grensene. Du kan falle, eller nesten falle, men til slutt kommer du deg opp».
«Dark Hearts» ble til over en treårsperiode – en prosess med mange pauser i og med at Annie ble mor til to små barn i mellomtiden. I tidsrommet flyttet hun også fra Berlin til Bergen.
«Jeg spilte inn mye mens jeg var gravid og kastet opp mens jeg spilte inn vokal. Stefan måtte stadig ut for å kjøpe lakris til meg. Jeg klarte likevel å gjøre vokal som jeg er godt fornøyd med selv. Ved å bruke god tid har det ført til at «Dark Hearts» er det beste albumet jeg har gjort hittil. Alle sporene passer så perfekt sammen – temaene er der».
I låten «Corridors Of Time» forteller Annie en historie fra et dansegulv i et gammelt teater, det er tomt der bortsett fra et gammelt par som danser sammen og en ung jente som danser alene. Låten er inspirert av Annies onkel som var syk da hun skrev låten. Like viktig og reflekterende er «The Streets Where I Belong», skrevet før hun forlot sin elskede eksil-by Berlin for å flytte tilbake til barndomshjemmet i Bergen. I låten «Forever 92» mimres det om tenårene hjemme i Bergen og kjæresten hennes den gangen.
«Jeg var den verste tenåringen du kan tenke deg. Du ville ikke hatt meg i huset ditt. Jeg var veldig søt og så uskyldig ut, men var et fullstendig mareritt.», forteller Annie.
Albumets tittelspor er «albumets disco-moment» og handler om familieforhold. «Når du vokser opp følger historien deg alltid. Du kan prøve å endre noe eller gå fri, men å flykte fra det funker aldri. Det blir med deg videre.», forteller Annie om «Dark Hearts».
Annies debutsingle «Greatest Hit», ble et globalt fenomen under den første bølgen med fildeling. Debutalbumet «Anniemal» på hotte 679 Recordings (britisk Warner-label) med blant annet hitlåtene, den Røyksopp-produserte «Heartbeat» og «Chewing Gum», hennes første single produsert av engelske Richard X. «Anniemal» inneholdt popmusikk med elektronisk rammeverk, myke synther og tydelig slektskap til disco, house og 80-tallsheltinner som Madonna.
Hun vant Spellemannprisen for 2004 i klassen «årets nykommer». Førstesinglen fra «Anniemal», «Chewing Gum», ble blant annet kåret til «Ukens single» i den britiske musikkavisen NME og spilt på høy rotasjon av BBC og MTV. Det innflytelsesrike musikkmagasinet Pitchfork kåret i 2009 «Heartbeat» til den 18. beste låten fra hele 2000-tallet. Overgangen til et større plateselskap gikk ikke helt etter planen, og andrealbumet «Don’t Stop» kom til slutt ut på indielabelen Smalltown Supersound i 2009.
I 2013 ga hun ut EPen «The A&R EP» og i 2015 kom EPen, «Endless Vacation» ut. Hun har også sluppet singler som 2014s Lil Louis-inspirerte, «Russian Kiss» med kunstneren Bjarne Melgaard og låten «Anthonio» som også ble brukt i en scene i filmen «The Guest» fra 2014.
Annies første album på ti år er spekket med vemodige minner, kanskje ikke overraskende da «Dark Hearts» markerer Annies 20 års jubileum som popartist. Ved å legge den uovertrufne kvaliteten på hennes melankolske disco-hymner til side, tilbyr Annie sin egen kortfattede resonnement; «Jeg er rett og slett en veldig sta person». «Dark Hearts» er på sine egne premisser perfekt gripende, rart og perfekt utformet pop. Det er historien om en kunstner på en reise til en ukjent destinasjon.
Jeg vet fremdeles ikke nøyaktig hvor jeg hører hjemme, men jeg vet at jeg hører hjemme et sted
Vi tok en prat med Annie (aka Anne Lilia Berge Strand) om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «American Cars» Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten?
Takk for det. «American Cars» skrev jeg sammen med den svenske produsenten Stefan Storm. En stemningsfull synthbasert kjærlighetslåt. Teksten har tydelige referanser til J.G. Ballard’s kontroversielle novelle «Crash» (fra 1973). Jeg husker at jeg skulket skolen og stakk på kino hvor de viste David Kronenbergh ‘s film «Crash» (fra 1996) basert på novellen, og det gjorde sterkt inntrykk.
Hva er det spesielle i Annie sitt musikalske univers?
I det siste har jeg vært inspirert av film, og tror at låtene jeg har jobbet med den siste tiden har et visst filmatisk preg. Jeg forholder meg alltid til bilder når jeg skriver musikk, enten kraften av bilder i sammenheng med opplevelser man har, eller kunst/film man blir inspirert av.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
De siste årene har jeg jobbet med Stefan Storm fra Stockholm og pendlet i perioder mellom Bergen, Stockholm og Berlin og jobbet med albumet der. Ellers var det morsomt for låten min «Anthonio» som ble snappet opp av hip hop artistene Metro Boomin/Travis Scott som brukte store deler av «Anthonio» /Berlin breakdown versjon i låten sin «Overdue» som endte opp på 1. plass på Billboard listen i USA.
Hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg elsker å lese bøker, se gode filmer, henge ut med venner og være sammen med mine to barn Lilly og Martinus.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Det kjennes ut som at jeg alltid har holdt på med musikk. Jeg spilte mye piano som barn, sang i kor, og som tenåring begynte jeg å spille i et indierockband som vi kalte Suitcase. Etter det begynte jeg å skrive tekster og melodier for meg selv, og også for andre artister.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det er så mye forskjellig musikk som inspirerer meg. Listen blir for lang til å ta det her nå, men kvinnelige artister som Julee Cruise, tidlige låter fra Madonnna, Bjork, Charlotte Gainsbourgh og M.I.A har vært en stor inspirasjon. Kvinnelige artister som er kompromissløse og som går sine egne veier er 100 % ekte og som ikke lar seg totalt lede av trender, men heller baner vei for andre artister.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er så mye talent der ute. Jeg synes Lokoy fra Bergen er en spennende og supertalentfull artist og produsent. Skatebård er og blir en av mine favoritter når det kommer til club-musikk, både som dj og artist. Ellers er det gøy å følge med på tøffe damer som Fato Kamera.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Oi, har opplevd så mye gøy, men noe av det morsomste har kanskje vært å turnere i Kina, Mexico og USA. Jeg har opplevd så mye der som for eksempel å spise frokost i landsbyen Weed mens en av «the locals» forteller om en Alien som fulgte han hjem og lagde pannekaker til han rett før han møtte meg.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Å spille i Sao Paulo i Brasil for 10 000 mennesker. Franz Ferdinand spilte etter meg, og jeg var med å spille live med dem på en låt.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende hvem ville du valgt?
Lars Kilevold fordi han er genial.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Jeg elsker å se på Poirot (Agatha Christie)) og spise tricolor-is en fredagskveld.
Her kommer en liten utfordring hvor du må bevege deg et godt stykke unna din egen sjanger. Kan du nevne 3 norske «guilty pleasures» eller rett og slett «pleasures» fra følgende sjangre: metal, vise, EDM, punk, country/americana, hiphop, pop, folk, jazz, soul/R&B eller klassisk/opera?
Dr. Erik med «Det eneste jeg vil er å ha det fett»
Turbonegro med «Get it on»
Jannicke med «Svake mennesker»
Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å bl.a. holde konserter osv. Hvordan berører dette deg personlig, og hva gjør du for å få dagene til å gå?
Det er flere av mine spillejobber som ble kansellert, men jeg har brukt ekstra mye tid med begge barna mine og det har vært herlig. Jeg tenker at det kan være bra å fokusere på prosjekter som man ikke har hatt mulighet til å sette seg inn i tidligere. Møte venner man kanskje ikke har sett på en stund.
Hvilke planer har du videre i 2020?
Jeg skal fokusere på å slippe flere singler utover og album til høsten.
