Fredag 24. februar slapp Inge Bremnes albumet «Aldri lært å danse», et album hvor han reflekterer over hva det å bli voksen egentlig har gjort med ham. Hva han egentlig har lært.
Han følger opp albumet med en Norgesturné som starter på Blårock Café i Tromsø fredag 3. mars.
«Noen ganger i livet møter man ting man blir fort voksen på. De kommer plutselig, slår hardt og blir sjelden utdelt i små håndterbare doser. Han Satan skit i dunga – for å si det på godt nordnorsk. En del av det å bli voksen for meg er å oppdage hvor lite man egentlig kan og vet – og at det er en styrke.»
Albumet «Aldri lært å danse» beskriver han som en plate om det å bli voksen. Om det å kjenne på at jo mer han lærer, jo mer skjønner Kvæfjordingen at han egentlig ikke vet hva han driver med, og at det er det som regel egentlig ingen som gjør.
«Siden sist jeg ga ut et album har jeg gjort noe av det som kanskje i aller størst grad definerer det å bli voksen. Jeg har blitt far. Og med det innsett at ingen foreldre noen gang egentlig helt kan ha visst hva de holder på med.»
Det å tro at man vet alt som er å vite er kanskje noe av det farligste som finnes sier han, og tar et slags oppgjør med autoritetspersoner av en ganske spesifikk sort.
«De gamle gubbene. Gubben som mansplainer, gubben som sprer kvalm i kommentarfelt, gubben som er for stolt til å si unnskyld, gubben som ikke klarer å snakke om følelser og gubben som ikke forstår hva ungdommen driver med i disse dager. Men ikke minst er det et oppgjør med den gamle gubben som ligger og lurer i meg selv, den gamle gubben jeg er livredd for å bli en dag hvis jeg ikke passer meg.»
På albumet veksler Inge Bremnes mellom rollen som protagonist og antagonist – forkjemper og motstander – der han setter ord på kompliserte følelser, situasjoner og mellommenneskelige forhold. Det er en samling låter som vitner om hvordan voksenlivets utfordringer har gitt personlig vekst mange hakk forbi «voksenpoeng» av typen man får for å kjøre stasjonsvogn, ha pensjonssparing, eie verktøy og vite hvordan det brukes.
NPS-redaksjonen: Nok en gang er Inge Bremnes ute med en solid og flott plate. Det ligger i genene hans å lage musikk og det kommer alltid noe godt fra den kanten. «Aldri lært å danse» inneholder 10 bra spor, og vi vil trekke frem tre låter fra albumet som alle har noe vakkert og sårt ved seg. Den skjøre, rene og nydelige låten «Kor e du», den rytmisk og melankolske låten «Bakkeplan». Til sist vil vi nevne duettperlen «Veien Tilbake» som han synger sammen med Marion Woodseth. Albumet inneholder nydelige tekster og melodier pakket inn i et melankolsk, stemningsfullt og rytmisk lydbilde.
«Når jeg ser tilbake på alt jeg har lært og opplevd, så skjønner jeg at jeg ikke egentlig har peiling. Akkurat som på dansegulvet. Forskjellen er at jeg blåser i at jeg er en særdeles dårlig danser, men livet vil jeg helst få til, så der er jeg åpen for innspill og improviserer som best jeg kan.»
Vi tok en prat med Inge om blant annet det nye albumet, HIFI, det å være artist i Norge og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Aldri lært å danse». Kan du fortelle litt om prosessen og produksjonen rundt den?
Tusen takk! Platen ble egentlig i stor grad innspilt på to uker i et studio i Tønsberg for ca. et år siden. Jeg har hatt en del låter og skisser som jeg ikke har brukt til de første tre albumene mine, og jeg ville se om det var mulig å bruke dem til noe. Målet med dette albumet har vært å forsøke å gjøre det så enkelt i produksjonen som mulig, og heller tørre å fokusere på låtene og leadvokal. Så mye av jobben har egentlig ligget i å spikke på låtene jeg kom inn med og bearbeide de tekstlig og melodisk i flere runder. Det tror jeg at jeg har lært mye av som låtskriver. Jeg har hatt med meg Eirik Hansen og Jahn Christopher Alexander Gran på produksjon (han har også vært viktig i arbeidet med det visuelle, sammen med Aksel Høymo), Andreas Voie Juliebø på trommer, Andreas Molde på bass, Øystein Myrvoll på tangenter og Terje Johannesen på lapsteel og blås. «Veien Tilbake» er skrevet sammen med Marion Woodseth og Alf Vaksdal. Alf har også produsert, og Samuel Nimoson Jr på trommer.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Som nevnt har vi fokusert på å gjøre det så enkelt som mulig, altså eksperimentert med hvor lite vi trenger i instrumenteringen. Impulsen når man kjenner at noe ikke er helt der det skal være pleier jo å være å legge til et instrument, men denne gangen har vi forsøkt å tenke motsatt; hva tåler denne låten at vi fjerner? Og så har vi heller fokusert på å gjøre de lydene og instrumentene vi har valgt å beholde så bra som mulig.
Denne platen handler om det å bli voksen. Hva er det å bli voksen, og hvilke ulike faser i livet føler du at man må gjennom for å kunne «kalle» seg en voksen?
For meg går det litt i rykk og napp i form av hendelser og situasjoner man blir fort voksen på. De kommer sjelden alene og i små håndterbare doser. Man vokser på slike ting, og lærer mye om seg selv. Det finnes nok ikke noe fasit på hva som skal til for å kunne kalle seg voksen, det tror jeg nok er opp til hver enkelt.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Det får jeg rett og slett ikke til å velge. Jeg har et spesielt forhold til alle låtene jeg skriver.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Jeg tenker at det er mange om beinet, og man må være litt smågal for å velge å satse på å leve av musikk. Heldigvis bor vi i et land med mange støtteordninger og stor musikkinteresse, tross vårt lave befolkningstall. Men det tok ganske mange år med tomatsuppe og kneipp før jeg klarte å stable et levebrød på beina. Nå kan jeg leve av musikken min på fulltid og det er jeg utrolig glad og takknemlig for.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg tror det er at jeg ikke undervurderer publikum. Jeg tror folk hører når noe ikke er genuint, og derfor jobber jeg alltid for å lage den musikken som jeg vil lage og som betyr noe for meg. I den grad jeg er en uredd type så ligger det kanskje i at jeg tør å prøve å ikke la meg farge så mye av hva alle andre gjør. Det gjelder egentlig begge veier, hvis jeg er redd for å lage noe som blir for kommersielt så er jeg jo like opptatt av hva folk synes som hvis jeg aktivt går inn for å lage noe som er kommersielt.
Vi samarbeider med HiFi Klubben, og hos dem handler alt om god lyd. God lyd vet vi at også betyr mye for mange artister. Kan du si noe om hva du mener er god lyd, og hva det betyr for deg?
God lyd er veldig viktig. For meg handler det litt om å komme så nært som mulig det artisten/bandet har ment at du skal høre. God lyd betyr for meg god separasjon og klarhet i frekvensspekteret og godt stereobilde sånn at du lettere kan skille ut de forskjellige elementene og produksjonsgrepene. Det er alltid digg når du hører detaljer som du ikke har hørt før fordi de har blitt bortgjemt på dårligere utstyr.
Jeg er veldig glad i og inspirert av spill og spillmusikk, og jobber ofte med musikk mens jeg spiller. Jeg har savnet en ordentlig god lydplanke, så jeg kan skille ut detaljer i lydbildene, så jeg tror jeg ville gått for en SONOS ARC soundbar.
Kan du fortelle litt om en av dine høydepunkter fra en av dine liveopptredener?
Å få lov til å spille på Rockefeller i 2021 var ganske rått. Vi skulle jo egentlig gjøre den konserten 19. mars 2020, noe som viste seg å være en særdeles dårlig dato. Etter tre/fire utsettelser så det til slutt ut til at vi kunne spille 25. juni 2021. Inntil tre dager før konsert trodde vi at vi kun skulle få lov til å spille for 20 stk., men i siste liten snudde det, så vi fikk lov til å gjøre to konserter for 200 stk. Overtenning var et nøkkelord på den konserten.
Hva er det morsomste eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Gitarsolo-battle som eskalerte inn i tostemt «Nothing else matters-solo» på nevnte Rockefeller-konsert, føler jeg omfatter alle de beskrivelsene.
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Jeg setter veldig stor pris på bandet mitt, som har vært med siden jeg startet å satse på musikk for nesten 10 år siden. Jeg er heldig i at jeg har et band som jeg både mener er kremen av norske musikere, men som jeg også anser for å være noen av mine beste venner. Eirik Hansen på gitar, Øystein Myrvoll på keys, Andreas Molde på bass og Andreas Voie Juliebø på slagverk.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Min favoritt-matrett er faktisk juleribbe, men jeg hadde nok ikke hatt så godt av å spise det 7 dager i uka. Jeg er veldig glad i å lage mat, og liker veldig mye forskjellig, så jeg tror ikke det finnes en matrett jeg hadde kunne spist 7 dager i uka. Da hadde jeg blitt lei.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser og leser?
Jeg går for spill! «The Last of Us» på Playstation (både en og to, men begynn med eneren). Jeg hører det har blitt en serie også, som visst nok har fått kjempegode kritikker. Har ikke fått sett den selv enda, men tror jeg kan gå god for den.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Så lenge jeg får lov til å fortsette å spille live, så er egentlig jeg veldig fornøyd. Jeg har hatt like fine opplevelser på festivaler foran tusenvis av mennesker som på samfunnshus foran tre. Sjøvegan VGS var en stor overraskelse da vi var på Skolesekk-turné for noen år siden. Kanskje et av de beste publikummene jeg noen har hatt.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Jeg har vokst opp på et veldig lite sted uten internett og kun tidvis NRK så lenge det ikke var storm, men vi hadde instrumenter i ca. hvert rom (til og med på badet). Så jeg har egentlig vokst opp med å spille og lage musikk selv for å ikke kjede meg ihjel, noe jeg er veldig glad og takknemlig for i dag.
Hva er dine musikalske planer videre for 2023?
Bare fortsette å skrive låter egentlig, allerede i gang med å jobbe med neste album. I tillegg skal jeg begynne å slippe noen sanger fra et corona-prosjekt som heter feber. Hold utkikk etter det på interwebben i slutten av mars.
