Foto: Ida Bjørvik

Albumaktuelle dePresno byr på nye og spennende sider av seg selv

Fredag 4. juni slapp dePresno albumet, «Places» på Sony Music som er denne «Ukens album» på NPS Music. Den reiselystne artisten og låtskriveren guider oss rundt om til konkrete og fiktive steder på, og utenfor, kloden.

Han er så heldig at han i tillegg har fått og får turnert litt her i Norge, og i juni spiller han blant annet i Ålesund, Tromsø, Trondheim, Oslo, Drammen, Skien og hjembyen Bergen.

Den rødhårede bergenseren med den dype røsten, Bjarte Depresno Borthen, vil både oppleve og dele eventyr. Nysgjerrig, åpen, rastløs, varm, raus og ærlig i hjerte og sjel med kjærlighet for musikk og en dyp og ektefølt interesse for geografi, kultur, religion og – spesielt – mennesker.

Sannsynligvis som resultat av en noe uvanlig oppvekst og familiesammensetning. I tillegg til mor, far og Bjarte, teller familien 2 halv- og 20 fostersøsken fra overalt i verden. Og 24-åringen er langt ifra den mest eventyrlystne, for i storfamiliens interne konkurranse om å besøke flest land er han bare på tredjeplass med sine 53 (femtitre!). Ønsket om å se, lære og utfordre seg selv ligger i bunn av hvem Bjarte er, både som person og artist.

Reiselysten strekker seg helt til månen, og med «Places» får vi bli med på turen. Om «Places» sier dePresno selv at det er et prosjekt som bare måtte skje.

Det har vært en kjempespennende arbeidsprosess. Vanligvis setter man gjerne sammen en utgivelse med demoer fra både histen og pisten, men her føles alt veldig mye mer sammenhengende og gjennomført. Fra idestadiet til ferdigstilling var planen å jobbe med det i en liten gruppe, helst så separert fra verden som mulig. Så etter at vi hørte gjennom alle telefonopptakene fra Nashville begynte vi å planlegge neste fase. Innspillingen.

Ocean Sound Recordings er et hinsides vakkert studio plassert i havgapet på øyen Giske utenfor Ålesund. Meg, Askjell (som var med å skrive i Nashville), Magnus Skylstad (som har gjort “alt” av Aurora) og min trofaste trommis Gudmund Guren dro opp for å isolere oss der i en liten uke.

Uken bestod av mye god mat, god drikke og selvfølgelig hinsides mye jobbing. Vi brukte tid på å finne rett toneart, tempo, trommesound og instrumentering siden ingen av låtene egentlig hadde fått et etablert landskap enda. Vi samplet japanske radiostasjoner, vi badet, vi spilte inn sure koringer og heldigvis for dokkar var vår gode venn Peter med og dokumenterte galskapen!

Ja, for albumet «Places» har en ledsager. For da ovennevnte Peter Bruteig Henriksen tok med seg kameraet for å filme «litt» så ble det så mye mer.

Mini-dokumentaren «Places» gir deg et uformelt og nært innblikk i både artisten og innspillingsprosessen. Den tar deg med på en liten del av den reisen det er å skape et helt album. Og den tar deg faktisk hele veien til The Moon og tilbake. Selv om Bjarte må innrømme at i akkurat den teksten lyver han litt, for på månen har han faktisk ikke vært – foreløpig.

Å få være med dePresno på en reise til ulike plasser i en samling av både ekte og fiktive steder er både fint, varierende og ikke minst spennende. Han byr på seg selv og det han viser er ekte! Av de plassene vi besøkte fant vi selvfølgelig også noen perler som vi gjerne vil trekke frem. «The Moon», og dePresno beskriver det på en utrolig fin måte om å ha vært på månen. Dette er vakkert og melankolsk i et stemningsfullt lydbilde. «Paris», det er umulig å ikke like «kjærlighetens hovedstad». Et nydelig sted og en nydelig låt. «Church» er kanskje albumets mest poppete og fengende låt – herlig låt! Med «Fernwood Dr.» viser dePresno mange ulike sider av sitt musikalske talent. Den alltid så suverene stemmen hans så klart, men han viser også en mer mystisk, mørk, og også leken skuespillerside med en flott formidlingsevne som kler uttrykket hans meget godt. Det hadde absolutt vært gøy og sett han på en musikalscene en gang.

Vi tok en prat med dePresno om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet, «Places». Kan du fortelle litt om arbeidsprosessen rundt det?

Tusen hjertelig takk! «Places» er et utgivelsesprosjekt som er skrevet i Nashville, TN sammen med mine gode venner, Askjell Solstrand og Henry Brill. Det var relativt tilfeldig at vi endte opp i countryhovedstaden egentlig. Henry presterte å si «come visit me» etter en øl eller syv da jeg møtte han i Bergen i 2019, og jeg tok det veldig bokstavelig. Så en liten stund etterpå dro jeg med meg Askjell til statene i en god uke for å skrive hele dette albumet.

Så på 12 dager, kun utstyrt med en dårlig gitar, et ustemt piano, en mobil til å ta opptak med og en hel del inspirasjon ble albumet til. Deretter dro jeg med meg Askjell, produsent Magnus Skylstad og trommis Gudmund Guren til verdens vakreste plass Ocean Sound Recordings på Giske, utenfor Ålesund, der vi faktisk begynte å produsere låtene.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Det er et uttrykk som går som en farsott i sørstatsvarme Tennessee: «Three chords and the truth». Selv om vi har sneket inn en akkord eller tre til så er denne «country»-formelen på mange måter grunnlaget for hele denne utgivelsen. Det er mye livetrommer, akustiske gitarer og pedal steel. Så jeg vil tørre å påstå at vi har stjålet noe av det beste de har å by på i Nashville og blandet det med vår skandinaviske tilnærming til stort sett alt.

dePresno kommer fra Norges mest kreative popmiljø. Sånn skaper man suksesser. – 5/6

Geir Rakvaag, Dagsavisen

Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

«Places» handler vel egentlig bare om mine tilknytninger til både fiktive og faktiske steder rundt omkring i verden. Fra ekser i Paris til den fiktive gaten «Bitter St», Fra hjembygd i regnvær til sportsbarer i solfylte California. Hver sang forteller på en måte personlige anekdoter eller historier fra mitt liv gjennom mine relativt få år som voksen. Så man får et ganske nakent innblikk i ymse og store deler av mitt følelsesliv de siste årene. Håper at folk kan finne både min mening og deres egen tilnærming til mitt låtmateriale på. Håper ting blir både tolket og mistolket og forvaltet litt hemningsløst i forhold til meg som artist.

Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?

Vanskelig å velge ut spesifikke låter. Det første vi gjorde i Nashville var å skrive introen på «Alton Towers» så den kommer alltid til å ha en spesiell plass hos meg. Ellers spørs det egentlig bare hvilke følelser jeg vil finne frem til. Både «Nordnes», «The Moon» og «Tokyo» rører veldig hos meg, men på tre VELDIG forskjellige måter.

Det har også blitt laget en dokumentar om «Places». Kan du fortelle litt om det?

Ja! Egentlig helt tilfeldig at det endte opp med å bli en dokumentar. Peter Bruteig skulle være med opp i studio på Giske noen dager for kun å ta litt bilder og filme så man kunne ha litt kule greier til promo, men da han kom hjem var det så mye at han ville prøve seg på minidokumentar formatet. Man får være flue på veggen i en prosess som få utenfor bransjen har spesielt stort innsyn i. Peter har sneket seg rundt både mens vi har drevet ablegøyer og jobbet til sent på natt. Dessuten ga han meg noen øl og sa at jeg skulle snakke fritt om både livet og albumet. Så jeg antar at jeg har sagt mye spennende.

Hva føler du er det spesielle i dePresno sitt musikalske univers?

Stemmen? Vanskelig for en gutt uten knusemye selvinnsikt, men stemmen er omtrent det eneste konsekvente som skal være med meg på min musikalske reise gjennom livet. Den er jo relativt unik også! win/win.

Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Jeg liker jo å tro at jeg har en indre nysgjerrighet og åpenhet for både kjent og ukjent. Tror forøvrig det ikke bare er en lempe, men det fører til at jeg ikke helt vet selv engang hvordan mine neste steg blir – både i livet og musikalsk.

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Blir fort solbrent, liker god mat og drikke, elsker å reise og ja liker jo musikk da. Som forøvrig kanskje også er det jeg gjør på fritiden? Hahaha.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg fikk min første gitar da jeg var 4 år. Så gleden med musikk ble banket inn i ganske tidlig alder. Jeg er enebarn, men har to halvsøsken og 20 fostersøsken fra overalt i verden. Så jeg er oppvokst med mye ymse musikk. Mye folk og visemusikk. En god blanding av Bob Dylan, Donovan med lett krydring av både Bob Marley og arabiske hymner. Det er hovedgrunnen til at dette prosjektet føles viktig og rett for meg. Det er første gang jeg klarer å være helt naken, helt ærlig. Tekstene bærer preg av både vise og countrymusikken vi ble omringet av i Nashville, uten at jeg ville kalt det for noe annet enn det dePresno-prosjektet, og dermed noe jeg står for.

Places er et modent, smart og lekkert album

Bergens Tidende

Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Peaken va nok da vi «varmet opp» for DDE i Mo i Rana. Vi spilte før de på en eller annen festival og nå kan jeg for alltid skryte av å ha varmet opp for DDE! Gledens.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

En artist som jeg ofte kommer tilbake om jeg står i en desperat jakt på inspirasjon er britiske Jack Garratt. Sinnsykt mye spennende i både lyrikk, instrumentering og i produksjon. Bortsett fra det har jeg dyppet tåen i den litt store skumle countryverdenen etter Nashville-eventyret. Mye sinnsykt bra låtskriving og historiefortelling som jeg kicker veldig på.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Det e jo bare å sjekke ut 20+5 listen min det! Både Iris og Skaar slapp nettopp 2 helt nyyydelige albumer, og det er noe alle må sjekke ut!

Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?

Den eneste utfordringen var strengt talt å måtte utelate så sykt mye bra musikk. Har prøvd å løfte frem folk som jeg synes har fått altfor lite oppmerksomhet både i inn og utland. Amanda Tennfjord, Benedikt og Ola Village for å nevne noen.

Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Jeg var nettopp på en vernissage hvor min gode venn og artist Askjell spilte den neste singelen sin. Kan ikke røpe så mye annet siden videoen eller låten ikke er sluppet enda, men det jeg kan si er at det lenge siden jeg har hulkegrått så mye. Det kommer til å bli magisk.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

Så sykt bare en pleasure: Cinema skrillex remix – Benny Benassi! Då skal det f*** meg danses så hardt at sofaen knekker!!

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Odd Nordstoga! Har nylig «oppdaget» eller ja kanskje gjenoppdaget han som musiker. Helt nydelig musikk og så virker han jo bare som den mest trivelige kisen noen sinne.

Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?

Spilling! Så mye spilling som jeg får lov til – og så må man jo lage litt mer musikk då! wohhoooooo. Takk for hyggelig intervju. 😊

Du liker kanskje også…