Etter å ha skrevet over 250 låter og vært i sessions og studioer verden over, slapp popstjernen Dagny Side A av debutalbumet «Strangers / Lovers» før sommeren. Albumet ble endelig komplett da hun slapp andre del, og dermed debutalbumet «Strangers / Lovers» i sin helhet i oktober.
Om albumet forteller Dagny;
«Tematikken til låtene på «Strangers / Lovers» gjorde at jeg tidlig tenkte på det som et konseptalbum, forteller Dagny, og legger til at hun ønsket at lytteren skulle få tilbringe tid med hver kontrastfylte del. Side A tok for seg starten av og den første tiden i et forhold, mens Side B tar for seg tiden etter et brudd. Som lytter får man være med på en reise inn, gjennom og ut av et forhold».
Dagny forteller videre om forskjellen på Side A og Side B:
«Det er hovedsakelig det tekstlige som skiller Side A og Side B. Men vi har også prøvd å gjenskape tematikken og reisen gjennom hele forholdet i det musikalske. På Side A er dette blitt tydeliggjort ved at den er gjennomprodusert, og alt føles som det glir og stemmer. Side B fremstår muligens som en litt mer «humpete» reise. Spriket mellom følelsene og uttrykkene i disse låtene kommer også frem i det musikalske. Fra det trivielle, til det såre, til det nakne og brutalt ærlige, til «alt går bra med meg», til fortvilelsen, til lettelsen, til vemodigheten. For oss så blir de musikalske sprikene i 2. halvdel derfor en styrke».
Dagny har allerede vist klare hint om at hun mestrer albumformatet med det vi tidligere har fått høre, som blant annet de store poplåtene «Come Over» som lå 3 uker på toppen av den norske radiolisten, og «Somebody» som i dag har over 22 millioner strømminger. Sistnevnte ble blant annet A-listet på NRK P1, P3 og P13 og gikk helt til topps på den norske radiolisten.
Om Side A skrev blant annet Aftenposten at; «de tre første låtene her må være noe av det ypperste av moderne popmusikk i år 2020. Ikke bare i Norge, men like gjerne globalt», mens Dagbladet skrev: «Det er så catchy og livsbejaende at man blir dratt inn i dagdrømming om svette dansegulv og sene sommernetter, langt fra Antibac-virkeligheten vi lever i nå».
Man blir i godt humør av å høre på musikken til Dagny fordi dette er virkelig god popmusikk! Hun er en gave til popmusikken. På et album uten et eneste dårlig spor vil vi trekke frem noen av låtene. Albumet åpner med, «Come Over» som er en herlig befriende og fengende poplåt, og som avløses av «Somebody», en gull-låt med et fantastisk pop-driv – en hitlåt rett og slett. «Paris» og «Please Look at Me» er albumets små perler – lekker, melankolsk og drømmende nostalgisk pop rett og slett. Låten «Bye Bye Baby» er en sterk og oppløftende låt som «knuser» dansegulvet. Sistesporet «Coast To Coast» er en mektig og følsom låt som avrunder albumet på en fin og verdig måte. Utrolig bra! Kort oppsummert er dette et flott popalbum som treffer deg både i kropp og sjel – popmusikk på sitt beste!
Debutalbumet «Strangers / Lovers» ble sluppet via hennes eget plateselskap Little Daggers Records, under eksklusiv lisensavtale med Universal Music AS i fellesforetak med Polydor DE.
Vi tok en prat med Dagny om blant annet albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med debutalbumet ditt, «Strangers/Lovers» som du har sluppet som et konseptalbum i 2 omganger (side A og side B). Kan du fortelle litt om det, og prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Takk for det. Det har vært en utrolig lærerik og spennende prosess. Jeg bestemte meg for å lage album allerede våren 2019, og i oktober samme år begynte jeg å jobbe i studio med Thomas Kongshavn for å samle alle tråder og skape en helhet. Grunnen til at jeg ønsket å dele albumet i to var fordi jeg følte at det fortalte historien bedre. Side A handler om den lykkelige tiden i et forhold, mens Side B handler om bruddfasen. Å jobbe med et album har definitivt gitt mersmak.
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
Platen handler vel i all hovedsak om følelser jeg har kjent på gjennom 20-årene. Både den gode forelskelsen og tiden i et forhold, og til den sorgprosessen man må gjennom når noe tar slutt. Mitt eneste ønske med platen er at folk skal føle noe når de lytter til musikken min, og forhåpentlig vis skape sine egne assosiasjoner og minner til musikken.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Vi snakket mye om lydbildet gjennom hele prosessen. Vi diskuterte ting som moderne lyder versus et mer throwback lydbilde for eksempel, og hvordan vi skulle skape en nostalgisk følelse på låtene. For min del, så handler det først og fremst om hva som er best for hver enkelt låt, og hvordan man kan forsterke følelsen i låten – men når man jobber med et album må man også tenke helhet og hvordan man syr låtene sammen. Det var noen låter som måtte droppes fra albumet fordi jeg rett og slett ikke fikk de til å sitte med resten.
Dagny er på sitt beste når det gjør litt vondt, terningkast 5/6
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra platen?
Det er vanskelig å dra frem bare et par fordi jeg har jo et godt forhold til alle låtene, samt gode minner fra hver enkelt skriveprosess. Det varierer fra dag til dag, men «Somebody», «Come Over» og «Coast To Coast» er jeg veldig glade i fordi jeg følte vi klarte å skape akkurat den følelsen jeg ønsket, og de er skrevet med ord som føles veldig rett ut for meg og veldig rett for den tiden de var skrevet i. Hvis det gir mening.
At du er en låtskriver og artist med teft for de gode poplåtene vet vi, men hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hva gjør du for å komme deg ut av denne?
Tusen takk! Jeg har definitivt opplevd skrivesperre, av og til over lengre perioder, men da må man bare fortsette å skrive uansett, så løsner det seg som regel til slutt. Eventuelt prøve å lete etter ny inspirasjon, rett og slett research – eller bare gå ut å oppleve noe nytt. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg henter inspirasjonen fra, men jeg vet hvordan jeg reagerer instinktivt når jeg hører en låt som treffer meg, så den følelsen og reaksjonen leter jeg etter også i egen musikk.
Hva føler du er det unike i Dagny sitt musikalske univers?
Jeg håper jo først og fremst at det er stemmen som gjør det unikt, og at folker kjenner igjen en Dagny låt. Ellers er jeg jo glad i å blande det veldig håpefulle og optimistiske med en mer melankolsk undertone.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg liker å være sammen med folk jeg digger på fritiden. Jeg liker generelt aktiviteter som; alt fra ski, skogsturer, bading, til baking, sying og brettspill. Jeg tror jeg er ganske eventyrlysten, rastløs og positiv.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg vokste opp med to foreldre som lever og ånder for musikk. Det var alltid musikk hjemme – mest jazz. Selv elsket jeg alltid musikk, men var mer opptatt av dans og fotball i oppveksten. Derfor oppdaget jeg ikke låtskriving og kassegitaren før jeg var rundt 15 – 16 år, og da var det gjort. Jeg drømte først om å bli låtskriver, men så begynte jeg å spille konserter rundt i Tromsø, og har vel bare aldri sluttet etter det. Jeg fikk også 6 år i London som har vært en veldig viktig del av reisen og utviklingen.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Vi var på turné med bandet LANY i to måneder i 2017, over hele USA. 37 konserter på 52 dager – en helt magisk turné. Før jeg begynte å slippe musikk reiste jeg også rundt på stueturnéer i Norge, og jeg har ganske mange fantastiske minner fra de årene og alle de folkene vi møtte på de turnéene.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Inspirasjonen min kommer vel egentlig ikke fra én artist eller et band, men heller bare fra låter som treffer meg. Jeg er jo veldig fan av Robyn da. Jeg synes hun er skikkelig tøff og hun slutter aldri å produsere god musikk som treffer på mange ulike måter, og så liker jeg det visuelle universet hun har skapt. Det er vel sånn at noen inspirerer meg tekstlig, mens andre ting inspirerer produksjoner og det visuelle. Generelt er låtskriving og alt det jeg gjør bare basert på magefølelse og ting jeg instinktivt liker.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg er generelt veldig glad i norsk musikk, både av den nyere og eldre sorten. Jeg har hørt endel på Emilie Nicolas i år, jeg var på en av konsertene hennes i operaen og GRÅT. Det var en skikkelig rørende og inspirerende opplevelse.
Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Oi da, det var et vanskelig spørsmål – jeg er veldig dårlig på å huske slike ting, men da jeg fylte 30 år fikk jeg flere buketter, hilsener og gaver levert på døren hjemme, fra fans i utlandet. Det var kanskje ikke sprøtt, eller «morsomt», men det var veldig spesielt, på en positiv måte og da følte jeg meg utrolig heldig som har så fine lyttere.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg er en sucker for stemmen til både Jonas Alaska og Mikhael Paskalev. Jeg skrev med dem i sommer, og de er så flinke at jeg tør nesten ikke synge selv når jeg er med dem. De er skikkelig bra folk, og musikere, som inspirerer meg – så hadde vært kult å gjøre noe kult med dem.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Haha, jeg er en sucker for TV-serien «Outlander», men tør nesten ikke å si det til noen, for det er jo litt sånn «husmorporno-vibes» over den. Jeg elsker forelskelse, og den serien gir meg tidvis sommerfugler i magen. I tillegg så digger jeg fisketaco, men det er vel ikke akkurat en guilty pleasure.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Jeg har alltid hatt veldig lyst til å reise til Sør-Amerika, og det hadde vært gøy å kombinere det med en turné. Når det gjelder overraskelser så husker jeg veldig godt min første, store konsert i Trondheim – den gangen på Byscenen. Det var en helt utrolig stemning og første gang jeg husker å ha tenkt at «dette her føles helt vilt ut». Jeg hadde spilt større konserter før, men da var det som regel på en festival eller som support. Trondheim er bare helt unik på stemning.
Hvordan har hele Covid-19 perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for resten av 2020 og i 2021?
Det har jo vært et ganske kontrastfylt år for min del. Jeg har jobbet med mitt største, og mest tidkrevende, prosjekt så langt i karrieren, nemlig albumet, samtidig som alt annet har blitt kansellert – én konsert av gangen. Som utøvende musiker er vi jo helt avhengige av å spille konserter, så jeg krysser fingrene for at ting løsner i 2021, og at vi slipper et nytt Corona-år. Ikke at jeg har gjort det før, men nå skal jeg i hvert fall ALDRI ta det for gitt å få stå på en scene.
