19. mai slapp Sie Gubba sitt 11. album, ”Arven” som er denne ”Ukens album” på NPS Music.
Denne platen er litt røffere i kantene enn de foregående, med et mer rocka lydbildet. Det låter likevel umiskjennelig SIE GUBBA med felen som signatur, likeledes Petter Øiens vokal. Countryrock med innslag av Rolling Stones og Status Quo sikrer fest-faktoren, mens balladene ”Når æ sjer dæ” og ”Du e god å ha” representerer balladene. SIE GUBBA ”debuterer” også på engelsk med låten ”For the love of the music”, som beskriver noe av det i å finne glede og mening i musikken. Samtidig oppsummerer denne låten bandets 22-årige karriere langs norske landeveier. Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med deres 11. album ”Arven”. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Jo takk. Egentlig hadde vi slått fra oss tanken om å lage flere album, i og med den nye digitale hverdagen… Vår gitarist Magne jobbet imidlertid med et annet prosjekt i studio i fjor vår, og etter hvert spilte han inn ”siegubba”-demoer og presenterte de andre, disse falt såpass i smak at det ble booket studiotid. Dermed var vi i gang, med trommer og keys.
Det nye denne gangen er at platen er spilt inn i et ”metal-studio”, Skarp Studio i Trondheim, der det foregår adskillig tyngre og mørkere ting til vanlig. Anbefaler andre å teste dette studioet, Jon-Tore Dombu som styrer der er en megadyktig fyr, trivelig er han også. Etter trommer+bass+keys legger vi som regel vokal, men denne gangen ble det både fele og gitarer før vokalen. Koringer la vi til slutt, Petter korer som regel selv, men Magne og Morten bidrar også. Det nye denne gangen er at det er lagt inn både sub-bass og ekstralyder inn i mellom, ikke høyt men som effekter i lydbildet.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
”Arven” handler om å finne gleden i musikken, og ”spellmannstradisjonen” etter Elvis Presley og Alf Prøysen. Vi tenker kommersielt når vi lager låter der fokus skal være hooklines og gjenkjennbare refreng. Siden vi er et liveband liker vi at publikum synger med på låtene og lager ”trøkk”. Den røde tråden på platen tekstmessig er pussig nok kvinner, av en eller annen merkverdig grunn.
Hvilken låt fra albumet har dere et spesielt forhold til?
Vi har laget en låt på engelsk, ”For the love of the music”. Vi debuterer der altså. Sangen handler om å komme seg ut på veien for å spille, samt å ha troen på seg selv. Denne har vi tilegnet vår gode venn Bobby Bare, en amerikansk countrystjerne. Dette i gjengjeld for hans låt ”Dreams of yesterday”, som er laget av oss! (Sånn e`livet). Dette syntes vi var stort, mange norske countryband har satt norsk tekst til amerikanske låter, vi er vel av få som har fått gjort det helt motsatt.
Hva vil dere si er det spesielle i Sie Gubba sitt musikalske univers?
Vi kombinerer både rock, pop, country og folk i en salig miks, der det mest hørbare er fela som særpreg, samt Petters vokal. Siden vi har forskjellig musikalsk bakgrunn gir dette en snedig miks, noe a la hvis du blander Deep Purple, Brad Paisley og Vømmøl Spellmannslag.
Hvordan føler dere at deres musikalske uttrykk har forandret seg opp igjennom årene (siden starten i 1995, og med deres første album som kom i 1998 til deres nå 11. album)?
Tja, ettersom det er bare Magne på gitar som er originalmedlem er det et helt annet band i dag enn det var i starten. I den spede begynnelse var vi også innom folkemusikk faktisk, både vals og reinlender. Nå for tiden er uttrykket adskillig tyngre, i og med at Tommy (trommer) kommer fra hardrock-verden. Både Reidulf (tangenter) og Morten (fele) er skolerte, og kan derfor alt av noter og gamle italienske musikkbetegnelser. Den første platen ble spilt inn bort i mot live i studio på en helg, mens vi nå har brukt over et halvår med recording og drøssevis med pålegg og dobling av spor og data og protools og vi vet-ikke-hva av triks.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Vi gjorde for det meste sommerturne, i vinterhalvåret er vi litt som bjørnen, ligger i hi. Dvs. vi lager litt album da… I fjor sommer spilte vi mye i Nord Norge, kjempestemning og allsang der, det har vel litt med at trøndere og nordlendinger går godt sammen og forstår hverandre. Høydepunktet i fjor sommer var vel Countryfestivalen i Seljord, der vi var headliner foran 10 000 festivalgjengere, og det var full allsang.
Dere har holdt på som band siden 1995. Kan dere fortelle litt om noen av deres musikalske høydepunkter så langt i karrieren?
Spellmannprisnominasjonen i 2001 var stort, vi vant ”Norsktoppen” på NRK P1 i 2006, kom på 4. plass i Melodi Grand Prix i 2011 med full allsang i Oslo Spektrum, albumet ”Alt du vil ha” gikk inn som nr.1 på VG lista, vi turnerte sammen med Bobby Bare i 2012, spilte bl.a. på ”Allsang på Grensen” på TV2, vi vant Årets Rosenborglåt i 2015 med låten ”Laget e`Rosenborg”. Vi har samarbeidet litt med ringreven Terje Tysland og vi feiret 20-års jubileum i 2015 i et utsolgt Olavshallen i Trondheim. Nytt album nå altså, som hittil er vårt beste, i all beskjedenhet.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Ja, det er voldsomt mye bra. Vi hører på forskjellige ting, Magne og Tommy er metalgutter og liker b.la. Chontaraz, Jørn Lande og den stilen, Petter er ”countrygubbe” og hører mye på Claudia Scott, Rita Eriksen, Anders Jektvik. Så liker vi mer ”ungdommelig” musikk også, artig at Astrid S fra nabobygda gjør det så bra, og Adrian Jørgensen fra Bindal er garantert på tur opp (han var korist for JOWST i MGP nettopp).
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Elvis er jo kongen da. Ellers er vi Dire Straits fans og liker mye 70-talls hardrock. I norsk sammenheng prøver vi å føre arven videre etter heltene våre fra Trøndelag her, Åge Aleksandersen, Terje Tysland og Hans Rotmo.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Hehe. Å være på turné i det ganske land innbefatter mye reising og ikke minst venting. Man venter alltid på noe, og det er ofte det blir mye av både tøys og tull. Høydepunktet er vel Gullfinalen i MGP i Oslo Spektrum, og ”vorspielet” i garderoben der vi jammet med vinner Stella Mwangi, både med sang og dans. Har en mistanke om at opptak fra denne seansen ligger ute på YouTube…
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Dette må bli Countryfestivalen på Vinstra i 2012, der vi hadde med oss Bobby Bare og dro flere av hans kjente låter. Allsangen var på maks, og hele amfiet (5-6000 stk) reiste seg og hyllet oss. Ja da må vi innrømme at det ble en pils etter showet.
Hvilke musikalske planer har dere videre i 2017?
Skal promotere det nye albumet ”Arven” med sommerturné fra 3. juni som starter på Hitra her i Trøndelag. Deretter går det slag i slag hver helg ut august, så tar vi en pause i september/oktober før det blir en liten runde igjen i november/desember. Høydepunkt blir VM i Rally (Stjørdal), Countryfestivalen på Vinstra og ”Hjemme te`n Terje Tysland” i august. Da blir det hæla i taket. Mulig vi drar en runde i studio før jul, for å lage en single med tanke på neste år. Takk for praten!