Artist og låtskriver Marion Woodseth slapp nylig den nydelige låten, «Hei Siri!» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten har hun skrevet sammen med Bjarte dePresno Borthen – mannen som har minet helt i dypet av gullstrupegruven.
Her tar Marion og Siri deg inn i en slags hverdagslig problematikk med det fundamentale spørsmålet; hvordan man skal klare å ta vare på seg selv?
Om man går inn for å tolke tekst er det mange lag under det åpenbart litt humoristiske skråblikket på teknologiens plass i vår hverdag. Kanskje er låten litt politisk til og med? Den åpner i hvert fall for refleksjon, helt i tråd med hva høsten ofte innbyr til. «Hei, Siri!» er andre single i rekken mot oppløpet til en EP fra Marion Woodseth i 2023.
«Bølge», som kom i juni, skyllet over landet og takket være hyppig spilling på blant annet NRK P1 ble den en del av lydsporet til sommeren 2022.
Vi tok en prat med Marion Woodseth om blant annet den nye låten, hva hun liker av mat og film, beste musikalske minne, hvilken låt hun ikke kan leve uten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Hei Siri». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og litt om lydbildet i den?
Takk for det. Låten ble skrevet sammen med Bjarte DePresno for rundt to år siden. Han hadde vært i et studio der han hadde sett en død plante og begynte å spinne på den ideen. Vi skrev vel låten ferdig på ganske kort tid, tror det tok en time pluss minus. Vi skrev to låter den dagen faktisk, så det var en produktiv dag. Lydbildet er ganske nedpå, litt lystig som en kontrast til teksten. Den er produsert av meg og Alf Vaksdal, vi gjør alt av Marion Woodseth låter sammen.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Den handler om hverdagsproblematikken, men den stikker nok litt dypere også. Det bildet vi til tider har av oss selv, man kan dømme seg selv veldig hardt. Føle at man ikke er god nok, pen nok, smart nok osv. Kanskje er låten litt politisk også? Teknologiens plass i hverdagen kan diskuteres opp og ned i mente og jordklodens skrik om hjelp. Den åpner i hvert fall for refleksjon, helt i tråd med hva høsten ofte innbyr til. Hva man ønsker å formidle er jo gjerne at det er ok å føle på slike følelser, og at de som oftes ikke gjenspeiles av andre syn på en selv. Men også at man kanskje skal bruke tid på ekte relasjoner, som ikke foregår gjennom en skjerm og at vi må ta vare på jorden.
Med «Hei, Siri!» befester Marion Woodseth seg som leverandør av «deilig hjertet-utenpå-skjorta-pop»
Det har blitt sagt at du er en leverandør av «deilig hjertet-utenpå-skjorta-pop». Hva tenker du om den uttalelsen?
Jeg tar det som et kompliment! Jeg prøver jo å levere musikk som gjerne har et budskap eller som føles genuint og ekte. Så om folk tenker det så er man jo gjerne på riktig vei.
Hva føler du er det unike i ditt musikalske univers?
Jeg føler at det er veldig inspirert av oppveksten min på Vestlandet. Det er så store kontraster og årstider, og i tillegg gjenspeiles det gjerne i vårt univers. Det går fra helt nedpå låter med nesten bare organiske elementer, til større og mer pompøse og elektroniske greier. Det føles som noe unikt og det finnes en rød tråd selvsagt, men kontrastene i ytterpunktene er vel kanskje det som føles unikt. Det legger jo også et unikt preg at det synges på dialekt, det blir mer personlig med en gang.
Hun jobber seg oppover som solid leverandør av nynorsk popmusikk.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har alltid likt musikk og spilt piano siden jeg var liten. Har sunget i kor siden barneskolen, men jeg tok et bevisst valg om at musikk var noe jeg ville drive på med da jeg begynte på videregående skole og valgte musikk. Deretter tok jeg et år på folkehøgskole hvor jeg hadde musikkproduksjon. Etter det tok jeg en bachelor og endte opp med en master i utøvende musikk med hovedvekt på Music Management ved universitet i Agder. Jeg har hele veien skrevet låter først på engelsk, men så ble det bare mer naturlig at Marion Woodseth skulle være på norsk og på dialekt. Det føltes mest riktig.
Hun er et friskt pust i den norske popsjangeren og det er kun snakk om tid før hun og låtene hennes er på alles lepper.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg liker å være aktiv og liker å ha noe å gjøre på. Det kan være så mangt, trene, gå i fjellet, spille volleyball, tegne, male og lage musikk. En kombinasjon mellom sport og kreativitet er vel kanskje det optimale. Så liker jeg selvsagt også å være med venner, det er viktig.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Man velger jo umiddelbart en litt vanskelig vei når man ønsker å drive på med musikk. Til tider føles det håpløst, men samtidig er det noe så ekstremt givende å kunne ha muligheten til å skape musikk. Det er mye rundt det å være artist som ikke handler om musikk som kan være vanskelig eller slitsomt – men det må man på en måte bare akseptere i dagens samfunn. Folk og fans vil ha mer enn bare musikk. Jeg føler meg som regel mest heldig som får lov til å jobbe med det jeg synes er morsomst i hele verden.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg føler jo at jeg kanskje har en fordel av at jeg kan mye av prosessene bak, og forstår mye av maskineriet som må til. Man har kanskje en litt mer realistisk tilnærming på hva man kan forvente og ikke, og hvordan prosessene foregår på innsiden. Jeg vil kalle meg uredd fordi jeg hopper inn i de utfordringene jeg får uten å tenke så mye. Jeg tror at jeg har lært underveis at jeg skaper i størst grad musikk for meg selv og ikke så mye for at det skal passe inn i et mønster som funker akkurat nå. Det har hjulpet veldig når det kommer til det å finne sin egen sound.
Hun har truffet spikeren så vakkert på hodet.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Beste liveøyeblikk må ha vært da jeg skulle spille på en liten kafé. Vi skulle egentlig spille ute i en utrolig fin bakgård, men typ fem minutter før showstart begynte det å pøsregne. Så det endte opp med at vi måtte stable oss inn i den lille kafeen. Vi satt i trappen og spilte mens gjestene satt på puter og tepper på gulvet. Det ble et så utrolig fint og nært øyeblikk. Så var det også veldig stas å gjøre support for Sondre Justad, han er en så bra fyr.
Hva er det morsomste eller mest spesielle øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Jeg tror det må være når man får mulighet til å jobbe med noen man er fan av eller har sett opp til. Et tilfelle var låten som jeg gjorde sammen med Inge Bremnes – det var utrolig stas å få lov til. I tillegg kommer det litt greier fremover som har vært utrolig stas å få mulighet til å være med på.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg synes Veronica Maggio er en fantastisk artist og skriver helt fantastiske låter. Jeg digger også det Fletcher gjør med tanke på storytelling. Universet til Bon Iver er noe jeg alltid har latt meg inspirere av – det er så utrolig fint og ulikt alt annet.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Michelle Ullestad er en favoritt nå, hun skriver helt fantastiske låter, og SKAAR ikke minst – så utrolig bra på alle måter. Vi har så mange bra damer for øyeblikket og det er så kult. Så har man jo all time favoritter som Susanne Sundfør, Emilie Nicolas og Highasakite – de er alltid bra.
Det er dette jeg vil danse til på festival, på en nedtråkket gressplen med gode venner.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Oj, denne var faktisk vanskelig. Kanskje skalldyr, når vi kan være ute å dra teiner å spise krabbe, hummer og kreps rett fra sjøen. Det føles veldig fint å kunne være med på hele prosessen.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
«Black Widow», jeg elsker Marvel og det er sykt stas at det endelig er kvinnelige superhelter.
«Dopesick» var også en sykt bra serie, man får et innblikk i hvor stor makt legemiddelindustrien har.
Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger du?
«Who You Are» med Jessie J. Den låten går aldri ut på dato og er alltid relevant – og den er utrolig fin.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Nå sikter jeg urealistisk, men typ Coachella hadde vært sykt. Da må verden begynne å høre på norsk på norsk, haha. Jeg er også veldig fan av mindre venues, så steder som har sjarm som for eksempel kulturkirken Jakob og den type steder. Om jeg kunne valgt hva som helst så typ noe som Hollywood Bowl eller et sånt sted om det fantes i Norge, det er en veldig fin scene. Jeg tror den kuleste venuen jeg har vært på må faktisk være popup scenen ved teateret i Kristiansand. Den hadde tidenes potensial i alle fall.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Denne er sykt vanskelig for jeg har flere men jeg kan klare å nevne to; enten Fay Wildhagen eller Gabrielle. De er veldig forskjellige men begge har kvaliteter jeg respekterer veldig mye.
Hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Det kommer en eller to låter til før jul, håper vi får gjøre litt julerelaterte greier. Så kommer det en ny låt i januar før EP kommer i februar. Det blir og litt livespilling på ulike festivaler sommeren 2023. Jeg skal også være med på et ekstremt spennende prosjekt, men det har jeg ikke lov å si noe om enda. Så der må man bare følge med, og i tillegg blir det mye studio og sessions.