Bak pseudonymet Maud står den talentfulle nordnorske artisten, produsenten og vokalisten Kristine Hoff. Nøye innpakket i kalde synther, mørke beats, og prosessert vokal, trollbinder Bodø-artisten Maud deg langt inn i en drømmeverden av magisk elektronisk pop.
Nylig slapp hun sin selvproduserte EP, «In My Haven» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Med fortrolige tekster om nattlig tankevirksomhet og klaustrofobiske drømmer leverer Maud et mørkt og fengslende musikalsk uttrykk som tidvis tar uventede retninger. Maud har en unik musikalsk forståelse og en sterk kreativ og kunstnerisk tilstedeværelse som viser hennes helt spesielle musikalske uttrykk. Før hun hadde debutert ble hun signert på det britiske managementet Killing Moon, etter å ha blitt oppdaget på bransjefestivalen Sørveiv i Kristiansand. I fjor slapp hun sitt selvproduserte- og selvtitulerte debutalbum som mottok svært gode anmeldelser i både britisk, australsk og amerikansk musikkpresse.
Flere av singlene på albumet fikk spilletid på radiostasjoner som NRK P3, Radio Nova, RadiOrakel og Amazing Radio (UK). Med sin andre single «Bad Things» landet hun forsiden på Deezer’s spilleliste ‘New Electronic’. Maud har tidligere opptrådt på Tallinn Music Week, Insomnia, Trænafestivalen, Sørveiv, Bodø Jazz open, Bendiks, The Old Blue Last i London, samt Parkteatret, Internasjonalen og Uhørt i Oslo.
Den første singelen «Everything I Do» ble listet på NRK P3, og den andre singelen, «Rollercoaster» fra EPen, ble P3 Urørt-anbefalt.
Vi tok en prat med Maud om blant annet den nye EPen og planene videre fremover.
Gratulerer med EPen «In My Haven» som du har produsert selv i alle ledd fra låtskriving til ferdig produsert EP. Kan du fortelle litt om det og litt om prosessen rundt EPen fra start til utgivelse?
Tusen takk! Første låten på EPen «Rollercoaster» ble skrevet sent høsten 2020, og resten av låtene ble skrevet ferdig vinteren 2021. Så jeg føler at materialet ble skrevet ganske konsentrert over en kortere periode. Selv om jeg skrev andre låter også i denne perioden, var jeg ganske bestemt på at disse låtene skulle være i samme univers, og på samme utgivelse. Jeg bestemte meg også tidlig for at jeg skulle mikse alle låtene selv, så jeg var på en måte helt avhengig av å jobbe strukturert. Jeg hadde også en fin balanse ved at jeg skrev og produserte låtene, lot dem ligge litt, for så å ta dem opp litt senere for å gjøre de endringene jeg følte var nødvendige.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Før jeg begynte å skrive og produsere denne EPen hadde jeg en lang periode hvor jeg ikke hadde hørt på så mye annen musikk enn min egen. Så plutselig begynte jeg å høre masse på sjangre som hyperpop, drum and bass, UK garage, i tillegg til 90s- og 2000-talls pop. Så jeg har nok hentet en del inspirasjon fra disse sjangrene, og jeg tror lydbildet på EPen ble en slags kombinasjon av det og mitt eget sound.
Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Kort fortalt tror jeg EPen handler om ulike former for tap, det å føle seg glemt, og følelsen av å være avkoblet fra virkeligheten og andre mennesker. De fleste låtene på EPen ble skrevet og produsert i samme periode, så jeg føler de symboliserer en slags tidskapsel på hvordan jeg både bevisst og underbevisst følte meg på det tidspunktet. Selv om jeg ikke nødvendigvis forstod hva jeg skrev om da, så forstår jeg det veldig godt i dag.
The past few years Norway has produced some iconic musicians, ranging from Sigrid all the way to AURORA and I wouldn’t be surprised if Maud finds her name with them in the future. She’s a gem in the Norwegian underground scene.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra EPen?
Da tror jeg at jeg må trekke frem «See Right Through U» på grunn av låtskrivingen og produksjonen, som jeg ble veldig fornøyd med. Den er også veldig gøy å spille live. Jeg vil også trekke frem «Hope U Don’t Forget Me» som ble påbegynt da min nå avdøde mormor ble dement for noen år siden. Da hun døde i fjor fullførte jeg låten. Den handler både om det å glemme, og det å være redd for å bli glemt når man er borte. Jeg tror på en måte jeg skrev den både til moren min som da ikke lenger kunne støtte seg på moren sin fordi hun hadde blitt dement, men også som et slags memoar til mormoren min, så håper jeg selvfølgelig at andre kan resonnere med denne følelsen.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg er veldig glad i atmosfæriske, store synther, og svevende, prosessert vokal. Jeg liker at lydbildet er drømmende, eterisk og nærmest litt overjordisk. For meg er Maud en forlengelse av meg, en annen persona, der jeg kan stå helt fritt til å være hvem jeg vil.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg henter nok mye inspirasjon i egne opplevelser og følelser, så tekstene mine er ganske rå og ærlige. Det har liksom aldri fungert for meg å pakke ting inn. Skrivesperre kan komme og gå, spesielt om jeg kommer i studio og har veldig høye forventninger om hva jeg skal få til. For meg hjelper det å komme inn med et veldig åpent sinn, og bare tenke at jeg skal skrive noe, og hvis jeg ikke får det til så er det ikke verdens undergang. Det kan også hjelpe å starte på en ny skisse, hvis jeg sitter fast med en annen.
Du har fått masse oppmerksomhet for musikken din i både inn- og utland. Hva tenker du om det og all oppmerksomheten du har fått?
Det betyr selvfølgelig veldig mye, og skyldes nok delvis at jeg har hatt samarbeidspartnere i England som har bidratt til å «pushe» musikken min internasjonalt. Jeg tror også, eller håper i hvert fall, at det betyr at musikken min har potensiale til å nå et større internasjonalt publikum. Musikk-Norge er veldig lite, det er trangt om plassen, og jeg har aldri følt at jeg har passet helt inn her. Så derfor har det vært veldig fint å få den bekreftelsen utenfra.
Det er nærmest umulig å ikke bli oppslukt av det mørke, elektroniske lyduniverset hun har skapt.
Åpenbart er du et multitalent. Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Det startet veldig tidlig med at jeg begynte å synge i et barnekor, og etter hvert tok jeg pianotimer på en lokal kulturskole i Bodø, der jeg er oppvokst. I tillegg er faren min jazzmusiker, så broren min og jeg vokste opp med å dra på jazzkonserter. Jeg gikk musikklinjen i Bodø og da hadde jeg klassisk piano som hovedinstrument. Etter videregående hadde jeg ingen planer om å studere musikk, fordi jeg visste at det var en veldig tøff bransje å bevege seg inn i, og jeg visste heller ikke om jeg var modig nok til å gjøre det. Så jeg startet med å ta en bachelorgrad i journalistikk, men i de periodene der jeg ikke holdt på med musikk, eller ikke hadde tid til det, følte jeg at jeg manglet en veldig vesentlig del av meg. Jeg hadde også en følelse av at det var for risikabelt å ikke satse på musikken. Så på et tidspunkt bestemte jeg meg for å studere elektronisk musikk ved Universitetet i Agder, og det angrer jeg ikke et sekund på. Det ga meg masse tid til å utvikle meg selv både som låtskriver, produsent og artist. Så nå har jeg faktisk både en bachelor- og mastergrad i elektronisk musikk, det er litt sykt.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist/musiker i Norge i dag, den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan det har vært for deg?
Som alle vet er det ekstremt tøff konkurranse i musikkbransjen, og det kan fort føles som at det ikke er mulig å komme igjennom nåløyet. For min egen del har det vært utrolig viktig å ikke sammenligne meg med andre artister, og heller fokusere på at jeg er på min egen lille reise. Jeg føler meg utrolig privilegert som kan holde på med musikk, og drive med noe jeg virkelig brenner for.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg føler min sterkeste side som artist er at jeg har turt å gjøre min egen greie, og stole på at så lenge jeg liker mitt musikalske uttrykk, så kommer også andre til å gjøre det. Jeg vil også si at jeg har arbeidet veldig målbevisst for å faktisk være i stand til å både skrive, produsere og mikse min egen musikk. Den kreative kontrollen det har gitt meg har vært alfa omega for min del. Jeg vil beskrive meg som en ganske redd person sånn rent privat, jeg bekymrer meg veldig mye, men som artist er jeg nok mer glad i å ta sjanser.
The universe that Maud has created through the new album is resplendent with dark and spiky electronic-pop soundscapes that combine her experimentalist spirit with her instinct for original pop melodies.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som en varm, positiv, energisk og forhåpentlig vis morsom person. Jeg er nok en kombinasjon av intro- og ekstrovert, så jeg liker både å treffe nye mennesker, men også trekke meg tilbake å være alene i perioder. På fritiden liker jeg å gå tur, henge med venner, dra på roadtrips, gå i bruktbutikker og «binge» TV-serier, hehe.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Siste konserten vi spilte var min avsluttende masterkonsert ved Universitetet i Agder. Det var et utrolig «kick», og jeg tror jeg aldri har hatt det så gøy på scenen før. Jeg følte meg fri, og det var spesielt å avslutte fem års skolegang – som har hatt veldig stor betydning for meg.
Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Jeg synes alltid det er litt flaut eller ukomfortabelt å mingle med bransjeaktører på bransjefestivaler, sikkert fordi jeg synes det er veldig kleint å måtte selge seg selv og produktet sitt. Da vi spilte på Tallinn Music Week i mai i år, prøvde jeg å komme i kontakt med noen britiske bookingagenter, men det jeg tror det gikk ganske dårlig. Så jeg må nok bare ta meg sammen.
There is nothing that soothes our souls quite like the chiming synths and nostalgia-driven tunes of Maud’s experimental soundscape.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
I barndommen var nok Enya et ganske stort forbilde. Hjemme hadde vi et album av henne der hun har på seg en svær blå kappe-lignende kjole på albumcoveret, så jeg har noen vage minner av at jeg pleide å sette på det albumet og ta på meg et teppe som skulle ligne på en kappe. I tenårene hørte jeg også mye på Kanye West, en artist og produsent jeg ser veldig opp til. Så må jeg også nevne Emilie Nicolas, Grimes og Oklou; alle artister jeg ser veldig opp til.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Helt klart! Jeg er stor fan av ARY og har hørt mye på det siste albumet hennes.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Jeg har ganske mange matallergier, så jeg har en litt obskur diett. Det eneste jeg kommer på i farta er taco, men det må være hjemmelaget salsa, liker ikke den «norskifiserte» tacoen.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Jeg så nylig «The Dropout», en serie basert på forretningskvinnen Elizabeth Holmes som svindlet investorer for mer enn 1,2 milliarder kroner via blodprøveselskapet Theranos. Den var veldig interessant.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det hadde vært ganske sykt å jobbe med Karpe. Det de gjør oppleves som så innovativt og grensesprengende, så det hadde vært interessant å komme inn i den bobla.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Jeg var ganske heldig med at jeg begynte på en mastergrad høsten 2020, så jeg hadde en viss økonomisk trygghet i det. Jeg fikk også gitt ut debutalbumet mitt i fjor, så jeg føler at selv om ting stod stille så fikk jeg i hvert fall gitt ut musikk og lagd ny musikk. Planene videre for 2022 er å ferdigstille ny musikk, og spille litt konserter.