Nylig slapp Bjørn Eidsvåg sitt 28. album og hans første soloalbum på 7 år som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Albumet med tittelen «Tapt Paradis», er inspirert av fortellingen om Adams og Evas opprør mot Gud i Paradis.
De som har lest boken «Tro og Trass» som Bjørn ga ut på Aschehoug forlag i fjor, vil kjenne igjen en god del av tematikken.
«Jeg har en tilnærming til «tapt paradis-fortellingen» at Adam og Eva gjorde et berettiget opprør. Jeg tenker meg også at det kanskje var et villet opprør fra Guds side. Enn om paradis er en barnslig visjon om å leve sorgfritt og smertefritt og sno seg unna alt som er vondt og vanskelig? Enn om det å spise av eplet fra kunnskapens tre, nettopp skal gjøre oss i stand til å møte vanskelige og smertefulle utfordringer, ved å utforske hva som er ondt og hva som er godt, ved å tenke sjøl, rett og slett? Vi får ansvar for egne liv og egne valg når vi utvises fra Edens hage, vi blir mennesker», forteller Bjørn.
Albumtittelen har han lånt fra John Miltons «Paradise Lost», en bok som er over 350 år gammel:
«Min plate er ikke på noen måte en oppfølger av Miltons bok, men en fabulering rundt noen av de samme temaene – ikledd popens og visens språkdrakt. Adam og Eva forvises fra Paradis etter sitt opprør og må etter det finne paradiset i seg selv, sies det i boka. Det er en formulering jeg liker», sier Bjørn.
«Vi lengter vel alle etter paradisiske tilstander iblant, men er vi laget for å bo der, – i Paradis altså?» Det spørsmålet stilles i albumets tittellåt.
Det musikalske uttrykket er rent og dynamisk, drevet frem av en akustisk kontrabass og innspilt live i Athletic Sound i Halden, av musikere som rett som det var skapte paradisiske øyeblikk i studio. Albumet er produsert av Tobias Fröberg og Bjørn Eidsvåg og ble sluppet på Sony Music/Relis.
At Bjørn Eidsvåg gir ut «Tapt Paradis», et album som med få unntak rendyrker artistens unike evne til å formidle trygghet, refleksjon og trøst bare i kraft av å være seg selv, på tampen av et år og en tid som har vært mørk og utfordrende for så mange av oss, er neppe tilfeldig. Albumets 11 låter utfyller og utbroderer Eidsvågs lydbilde og tekstunivers; lyttere som enten håper på eller forventer eksperimentelle krumspring og store overraskelser vil bli skuffet, for «Tapt Paradis» er (heldigvis) autentisk Eidsvåg til fingerspissene.
«Kan det snu?» er muligens den sangen på albumet som best formidler det Eidsvågske, evnen til å formidle det vonde, livets tristesser, på en måte som øker forståelsen og dermed aksepten for fenomener man har vanskelig for å prate om i det daglige. Eidsvåg har vært en av våre fremste tekstforfattere lenge og albumet er et bevis på at han, til tross for en lang pause fra formatet, innehar samme tekstlige brodd og presisjon fortsatt. «Ingenting er som det en gang var», «Mor» og «Veien» er alle sanger som tar deg med på en reise mellom noe som føles nært og ekte, mens musikken føles som et lunt bakteppe og en trøstende hånd i det hele. «Bare ein gong te» er hakket mer crooner-aktig enn albumet forøvrig og har et sound som kler Eidsvåg særdeles godt. Akkurat passe raspete, støttet av orgel og et mørkt kor, lykkes Eidsvåg her i å utvikle sitt sound i en retning som på nytt pirrer nysgjerrigheten.
Vi tok en prat med Bjørn om blant annet det nye albumet, covid-19 og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Tapt Paradis». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk. Det er syv år siden mitt forrige studioalbum med nye låter, så dette er stas.
I mellomtiden har jeg laget teaterstykket Etterlyst: Jesus, som ble satt opp på Det Norske Teatret i 2016 og skrevet en bok som heter Tro og trass – min vei, mine valg, som ble utgitt på Aschehoug i 2019. I begge disse prosjektene var målet å gå nærmere i sømmene på det jeg har blitt lært opp til å tro på og hva jeg tror i dag. Jeg er utdannet teolog, men teologien har ligget brakk noen år, men nå fikk jeg blod på tann og stor glød for faget. Mye av det jeg har trodd på måtte alvorlig revurderes i lys av ny kunnskap. Den kanskje fineste og mest frigjørende oppdagelsen jeg gjorde, var å se at Bibelens fortellinger er nettopp det: fortellinger. Her dreier det seg om myter som menneskene opp gjennom historien har fortalt hverandre for å kunne holde hodet over vannet og beina på fast grunn.
Fortellingen om Adam og Eva har spesielt fascinert meg i den siste tiden. Jeg tenker at det er en fortelling om å bli voksen, – en fortelling om å velge å stå på egne bein og å ta egne valg. For å komme dit må en ofte ta et oppgjør med autoriteter og foreldet tankegods. Å nekte Adam og Eva å spise av frukten på treet som skal gi dem innsikt og skjønne forskjell på galt og rett, er ikke noe en kjærlig far skal gjøre. Jeg tenker at ved å være ulydige – gjøre opprør mot Guds befaling, gjør Adam og Eva oss alle en tjeneste. Kanskje er dette en fortelling om at vi ikke er laget for Paradis, at å strebe etter det lyte- og smertefrie, er en fåfengt målsetting. Vi må lære oss til å takle livet som det er og vi har fått et godt hjelpemiddel med på veien ut av Paradis og inn i det virkelige livet: vi kan finne ut hva som er rett og hva som er galt.
Jeg skrev «Adams sang», en sang om opprøret i Paradis sett fra Adams synsvinkel, og dermed var et nytt album i gang.
De fleste sangene handler på en eller annen måte om å legge Paradis bak seg på godt og vondt. Vi kan alle oppleve paradisiske tilstander: sterk lykkefølelse og velbehag, men ingen av oss kan forbli der. Dette er vår skjebne.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Lydbildet preges av at vi spiller «live» i studio og vi bruker for en stor grad akustiske instrumenter. En aktiv kontrabass har fått en sentral plass i det lydlandskapet vi operer i.
Hvilken låt har du et spesielt forhold til fra platen?
Jeg innrømmer at jeg har et ekstra godt øye til tittelsporet: «Tapt Paradis». Jeg synes tekst og melodi danser spesielt godt sammen på denne sangen.
Hva føler du selv er det spesielle i Bjørn Eidsvåg sitt musikalske univers?
Mitt musikalske univers preges av at jeg bruker kassegitar når jeg lager låter og at jeg er veldig svak for lavmælt intensitet: det høres best det som sies lavt.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang?
Musikalsk er jeg preget av bedehusets sødmefylte og inderlige sanger. Der var det aldri en likegyldig tekst; alt var viktig og ble fremført med stor patos. Da dette musikkuniverset møtte Beatles, oppstod mitt musikalske uttrykk.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg har hatt nærmere 6000 konserter så langt i min karriere, så det er vanskelig å trekke frem en spesiell konsert. Jeg må likevel si at konserten vi hadde i Spektrum sammen med KORK og gode kolleger, i forbindelse med min 60-årsdag, var en sterk opplevelse.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg hører mye på musikk og prøver å holde meg sånn noenlunde oppdatert på hva som skjer på musikkfronten. Stadig dukker det opp nye spennende artister som fascinerer meg. Ingen finner opp så veldig nye ting, til det er nok pop- og viseuttrykket for sedat og satt, men noen gjenfinner det vakre, enkle og sterke i dette utrykket, og plutselig låter det nytt allikevel.
«Jeg elsker deg» har blitt sagt ufattelig mange ganger på alle verdens språk, men plutselig en dag hører vi det som om det sies for aller første gang.
Billie Eilish, klarer nettopp dette, Sufjan Stevens også. Ellers vender jeg stadig tilbake til Dylan, Cohen, Lennon, Paul Simon, James Taylor, Joni Mitchell og en rekke country-artister: George Strait, Vince Gill, Chicks, Dolly Parton, Lucinda Williams, Emmylou Harris og Shawn Colvin. Denne listen kan bli veldig lang.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Av norske kolleger er jeg veldig begeistret for Karpe, Cezinando, Sigrid, Kari Bremnes og Odd Nordstoga, bare for å nevne noen. Sjekk ut min 20+5 spilleliste for flere.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Glede av å musisere med gode musikere og høre sangene mine bli voksne ved deres hjelp og i møtet med publikum, er en fantastisk opplevelse.
Hvordan har hele Covid-19 perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for resten av 2020 og i 2021?
Jeg har gjenoppdaget hvor viktig det er for meg å spille live. Jeg er helt avhengig av et publikum. Da det etter et par måneder ble åpnet for å spille for folk igjen, var det en sterk og rørende opplevelse. Vi gjenfant spillegleden og entusiasmen for musikken og publikum viste tydelig at de satte pris på å få gå ut å høre livemusikk igjen. Jeg er svært takknemlig for at myndighetene har sagt at de vil holde konserter i gang ved å støtte dem økonomisk. Jeg er også i gang med et nytt plateprosjekt.