Vebjørn Christie (født 17. mai 2000) aka V. Christie er en ung talentfull norsk produsent/DJ fra Asker, og fredag 25. oktober slapp han future bass/pop-låten «My Time» som vi umiddelbart fikk fot for, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.
De siste årene har Christie vært svært aktiv både på SoundCloud og Spotify, med suksess-singler som «Don’t You Know» og «Obsession». Christie produserer og slipper låtene sine på egen hånd, og sammen med André Virani er han én av grunnleggerne av den kreative gruppen Figurati Collective. Vi tok en prat med han om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med den fengende låten «My Time». Kan du fortelle litt om den og hva den handler om?
Tusen takk! «My Time» var et prosjekt som først startet for over 2 år siden. Jeg hadde laget et utkast til en beat, og trengte en vokalist til å synge på den. Via en Facebook-gruppe for norske musikere kom jeg i kontakt med den bergenske sangeren Torgeir Ryssevik som sammen med vennen sin, Ulrik Øen Johnsen, skrev teksten og spilte inn vokalen på «My Time». Vi digget idéen, men prosjektet ble satt på vent, siden det var flere andre låter som måtte prioriteres først, i tillegg til mye skole. For noen måneder siden bestemte jeg meg for å fortsette der vi slapp, og jeg fullførte låten nå nylig. Det var for det meste finpuss og mixing som manglet, låten var nok rundt 90 % ferdig allerede i 2017.
Teksten til låten ble vel strengt tatt skrevet dagen derpå etter en fuktig kveld i Tokyo. Den handler om å komme seg videre i livet enten det er fra en kjærlighetssorg eller om det bare er å komme over kneiken dagen derpå. Den handler om å ikke kaste bort tid på tull og om å ikke gjøre seg selv noen bjørnetjenester.
Kan du fortelle litt om Figurati Collective?
Figurati Collective er en liten vennegjeng med en felles lidenskap for kreativ produksjon. Vi hjelper hverandre med alt av kreativt arbeid, som for eksempel musikk, video, fotografering, grafisk design osv. Jeg startet gruppen sammen med min gode venn André Virani, som var med å filme 20+5-videoen, i tillegg til å ta pressebildene til dette intervjuet.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Målet med musikken min er å vekke følelser i lytteren, noe jeg alltid fokuserer på når jeg produserer. Hver låt har en egen forhistorie, og jeg prøver alltid å legge mest mulig sjel og følelser i produksjonsprosessen.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det siste året har jeg brukt mye tid i studio for å prøve å utvide lydbildet mitt. Både Flume og Louis The Child har sluppet mye fin musikk som har inspirert meg til å pushe mine egne grenser for hva jeg tør og ønsker å lage. Dette har ført til at jeg har produsert ekstremt mye materiale som ikke har blitt sluppet enda. Heldigvis har jeg mange venner som har vært svært støttende og motiverende det siste året. Det kan komme perioder hvor jeg kjenner at både kreativiteten og motivasjonen er på bånn. Når kreativiteten er borte forsvinner også motivasjonen, og omvendt, det er som en ond sirkel. Da er det utrolig deilig å bli pushet til å fortsette å lage musikk av kompisene mine.
Valg av utstyr er en evig kilde til debatt i elektronika-miljøer. Hvilke tre myk/hardware dingser er uunnværlige for deg i dine produksjoner som du kan anbefale videre?
Jeg har produsert låtene mine i DAW-en FL Studio i noen år nå, og jeg tviler på at jeg kommer til å bytte program med det første. Når det kommer til VST-plugins er Serum fra Xfer og Sylenth1 fra LennarDigital to synthesizere jeg elsker å bruke! Fantastisk til EDM-produksjoner.
Hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg har alltid brent for musikk, og da jeg var liten pleide jeg å høre på CD-er av Michael Jackson dagen lang, mens jeg danset og sang. Noen få år senere fikk storebroren min et program på Sony Ericsson-mobilen sin der man kunne sette sammen musikkloops, noe jeg synes var dritkult, og vi lekte oss mye med det, men det var først da jeg oppdaget GarageBand at jeg virkelig fikk sansen for å begynne å skape musikk på egen hånd.
Når jeg har tid for meg selv liker jeg aller best å eksperimentere med musikk på gutterommet, se en god film/serie eller lage noe digg mat. Om jeg ønsker et avbrekk fra elektronisk musikk setter jeg alltid på Hans Zimmer eller Pink Floyd, og så henger jeg så klart med gutta så ofte det lar seg gjøre.
Hvilke ambisjoner har du med musikken din?
Målet er å drive med musikk på fulltid, enten om det er i studio eller på turné. Jeg har jo tjent litt penger på musikken, og det er jeg utrolig takknemlig for. Å få betalt for å gjøre det man liker aller best er en fantastisk følelse, men å kunne leve av det? – det er drømmen.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg innså hvor kult elektronisk musikk var da storebroren min viste meg låten «Levels» av Avicii i 2011. I tillegg til Aviciis låter husker jeg at Skrillex og David Guetta gikk på repeat på iPoden det året. Raskt etter prøvde jeg selv å lage musikk i samme stil på den gamle Macen til søsteren min. De siste årene vil jeg si at Flume har vært den viktigste inspirasjonskilden for musikken min. Det meste som ligger ute på Spotify-profilen min nå har i høy grad vært inspirert av han, en utrolig imponerende og dyktig artist!
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden og hvorfor?
Safario har mye bra musikk for tiden, og jeg har utrolig stor respekt for han som musiker, siden han produserer, skriver, synger og slipper låtene sine selv. Han er et ungt talent det absolutt er verdt å sjekke ut. På EDM-fronten har Jonas Aden mye bra på gang for tiden. Han har et svært godt øre for detaljer i produksjonene sine, og jeg digger lydbildet hans.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det sprøeste som har skjedd hittil i karrieren min var nok da jeg slapp min første single, «Don’t You Know», på Spotify. Den hadde allerede ligget på SoundCloud en liten stund, og flere av vennene mine maste på meg om å slippe den på Spotify. På den tiden var jeg langt mer usikker på om musikken min var bra nok, men til slutt tenkte jeg at jeg kanskje burde høre på det vennene mine sa, og utvide markedet mitt litt. Etter at den ble sluppet var det mange av vennene mine som delte låten på Facebook og andre sosiale medier, og før jeg visste ordet av det hadde den klatret til 12. plass på den norske viral-topplisten på Spotify. Det var en surrealistisk følelse for en 16 år gammel gutt som aldri før hadde sluppet musikk på Spotify. Etter en stund fikk jeg mailer fra Warner Music, og Red Bull Music Academy valgte meg ut som én av de norske artistene de ønsket skulle søke seg inn på seminaret deres. Jeg kom dessverre ikke inn, men det var kult å komme i søkelyset deres.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Jonas Aden! Han virker som en utrolig hyggelig og morsom kar, og jeg tror det hadde vært kjempekult å sitte i studio med han og jobbe. Han er et av mine største norske forbilder innen elektronisk musikk, og jeg er sikker på at det hadde vært mye interessant å lære fra han.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure og hvorfor akkurat denne?
«Kon-Tiki» av Virani. Helt legendarisk låt, selve lyden av lykke. Fattern har også mange solide bangers.
Hvilke planer har du videre i 2019 og 2020?
Etter å ha vært på Amsterdam Dance Event i år fikk jeg et fornyet syn på klubbmusikk. Jeg hører mye på House-musikk til vanlig, men jeg produserer nesten bare pop/future bass. Jeg har noen låter i samme stil som «My Time» som skal slippes i løpet av året, men etter det har jeg lyst til å begynne å produsere musikk for dansegulvet igjen, muligens under et nytt alias. Håper det blir tatt godt imot. Neste år tenker jeg å flytte til Trondheim for å studere musikkteknologi sammen med noen av kompisene mine. Frem til nå har musikken hovedsakelig vært en hobby, men jeg ønsker å satse fullt på det fremover.