Ole Børud har lang fartstid i norsk musikkliv, og ble for alvor kjent for hele det norske folket etter at han viste sin enorme allsidighet og tok 3. plassen i Stjernekamp 2018 på NRK.
Musikalsk har Ole alltid hatt en kjærlighet til velprodusert soul og melodiøs og catchy pop ofte omtalt som West Coast lyd. Ole’s sound blir sammenliknet med blant annet Toto og Chicago, men han retter tydelige nikk til Michael Jackson og Stevie Wonder også. Fredag 20. september slapp han sitt nye album, «Outside the Limit» som er denne «Ukens album» på NPS Music. Torsdag 19. september hadde han releasekonsert for et entusiastisk publikum på Rockefeller, og i høst reiser han ut på turné med bandet sitt i Skandinavia med masse ny og spennende musikk. Så gled deg til en oppvisning i vellyd, melodier og musikalitet. Her spiller Ole Børud live utover høsten og vinteren.
Den sjelfulle, funky siden av svunne tiårs westcoastpop – tenk Steely Dan, Michael McDonald og Doobie Brothers har fått en voldsom renessanse, men pussig nok ser få av disse ut til å ha registrert at en av verdens fremste utøvere av denne musikkformen i samtiden er norsk. Ole Børud er helt klart en av landets dyktigste og stødigste vokalister, og vestkystpopens fremste norske ambassadør viser dette til fulle på sitt nye album. Det nye albumet hans er fullpakket med deilig og god musikk som svinger, og som man blir oppmuntret og i god stemning av å høre på, og vi vil ikke minst gi kred til bandet hans også som leverer musikalitet på et høyt nivå. Vil gjerne trekke frem noen låter fra albumet som redaksjonen vår virkelig fikk fot for, og det er låtene «Always Love You» (wow), tittelsporet «Outside the Limit» (som er en perle av en låt), «Waiting for the Rain» og ikke minst sistesporet «Fast Enough». Vi er i festhumør og klare for konsert!
Som medlem av Børud-familien, en musikalsk institusjon i seg selv, har Ole vært profesjonell musiker siden han var 16 år, men i praksis stått på scenen på fulltid siden han kunne stå på to ben.
Han har vært innom både gospel og metal (som medlem i gruppen Extol), før han for alvor har blitt allemannseie som soloartist ettertrykkelig bevist med en kritikerrost turné med fulle hus både her hjemme og i Sverige tidligere i år. Vi tok en prat med denne allsidige artisten om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med knallbra album, Ole. Kan du fortelle litt om prosessen rundt «Outside the Limit» fra start til utgivelse?
Takk for det! En prosess som dette for min del har sin naturlige evolusjon fra små skisser som for eksempel små melodiske linjer nynnet inn på telefon frem til full produksjon. Underveis jobber jeg mye med det musikalske innholdet og bruker også mye tid på arrangement, noe som gjør at jeg som regel alltid har ‘ferdige’ demoer av låtene før de spilles inn.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Jeg benytter ofte anledningen til å kommunisere til meg selv, det vil si belyse temaer som angår meg og som jeg kanskje trenger å ta stilling til. Samtidig er jeg tilhenger av å formidle noe positivt til andre, noe som kan gi folk energi til å stå på videre.
Albumet ditt er både funky, sjelfullt og med mye deilige blåsere, og det man kaller for West Coast musikk. Kan du fortelle litt om det og hva som er spesielt for denne type musikk?
Begrepet West Coast har nok kommet på banen en stund i etterkant av dets opprinnelse. Denne sjangeren hadde sin storhetstid på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, da sentrert rundt Los Angeles og California (derav West Coast begrepet). Det musikalske uttrykket innenfor denne sjangeren er ofte preget av tydelige arrangementer der pent lite er overlatt til tilfeldighetene. Man var heller ikke redd for å ‘krydre’ popmusikk med tidvis friskere harmonisering.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
På dette albumet gikk vi for et litt dypere mer dansegulv relatert sound, vel og merke innenfor rammene av et innspilt band.
Hva er det spesielle i Ole Børud sitt musikalske univers?
Kanskje det kan være symbiosen mellom westcoast pop og soul/funk.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?
Jeg vil trekke frem «Waiting for the Rain», og grunnen til det er at denne låten satt litt lengre inne å få til å funke på best mulig måte. Synes nå at den landet veldig fint.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det har vært bra på den måten at jeg har kunnet spille mer sammen med mitt faste band, noe som gjør konstellasjonen sterkere.
Hvem er Ole Børud, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en 42 år gammel gift mann med to sønner og trives godt med det. Min musikalske bakgrunn startet nok med at jeg sang med familien min allerede fra 5 års alderen og har fortsatt siden da. På fritiden kan jeg like gitarrelaterte ting, jogging, mat, venner og familie.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Donald Fagen fordi han er flink.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Akkurat i det siste har jeg plukket opp David Crosby’s album «Here if you listen» som gir meg hvilepuls.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
En ting jeg kan nevne er de gangene jeg har fått spille i Tokyo for et meget lydhørt publikum, det er spesielt å oppleve at det en gjør har innflytelse på mennesker som bor på andre siden av kloden.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg husker fremdeles en opptreden jeg hadde med Extol i 1998 da vi var i USA og spilte på Cornestone Festival. Vi hadde tilfeldigvis fått en spot på en scene og lånte utstyr av andre band, jeg spilte for eksempel hele settet på en telecaster. Det er jo ikke det ultimate når man skal spille metal, men den spillingen ble for hele bandet magisk, det bare klaffet ekstremt bra, og det vi gjorde gikk hjem hos publikum.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det blir vanskelig å trekke frem en da jeg opplever at jeg får jobbe med så mange flotte musikere hele tiden. Men det kunne vært gøy å se hvordan Jarle Bernhoft jobber, han er en meget dyktig kar som jeg respekterer.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på?
Jeg drømmer om å spille der folk vil at jeg skal være tenker jeg.
Hvilke planer har du videre i 2019 og i 2020?
Det nærmeste nå er flere konserter i regi av releaserunden vi er på. Etter det blir det juleturné med Blåtoner før vi på nyåret nok en gang skal til Tokyo og spille på Cotton Club. Blant annet.
