Singer og songwriteren Magnet fra Askøy utenfor Bergen er en god venn du aldri vil miste, og i likhet med alle gode venner, trekker han deg til seg med sin sjarm. Forskjellen fra andre venner, er at han pakker denne sjarmen inn i sin iørefallende musikk.
Du blir forført, og du elsker følelsen det gir. Du ønsker at sangene hans aldri tar slutt. Han lager låter som avslører en spennvidde som få – om noen – andre norske artister innehar. Sanger som pakkes i arrangementer som er fulle av finurlige detaljer, men som samtidig er luftige og svevende, og de løfter deg opp, opp, opp til en sfære der intet annet enn du og musikken betyr noe. Dette gjør Magnet for deg, fordi han er en god venn. Hva mer er det mulig å ønske seg?
Det er hele åtte år siden han slapp musikk sist, og mange har kanskje lurt på hvor han ble av?
Derfor er vi glade for at han endelig er tilbake med ny musikk fordi denne «stillferdige mesteren» (som han omtales som) lager rett og slett fantastiske låter. Fredag 13. september slapp han låten «Deja Vu» som er denne «Ukens single» på NPS Music. Vi tok en prat med Even (Magnet) Johansen om den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «Deja Vu». Kan du fortelle litt om den?
«Deja Vu» er en følelse av å gjenkjenne kart og turterreng uten helt å være kledd for turen. Litt som en møll på Møllaren ved midnatt.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg håper det er lite bravado i mitt musikalske univers, uten at det nødvendigvis er unikt eller spesielt, spesielt.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det siste året har vært fylt med skriving, re-skriving og en god porsjon innspilling av rettskrivningen i Hermetix lydløe hjemme til gards. Et godt og spennende sted å være.
Hvem er Even «Magnet» Johansen og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en mann midt i midtlivskrisen med retroped, halvhjelm og med lyden av punk, reggae og tungrock i øreproppene mens jeg suser av gårde i grensen av fartsgrensen.
Du har tidligere uttalt at du er ferdig med musikkbransjen, men at du ikke klarer å slutte å lage musikk. Hva driver deg videre til å gi ut mer musikk?
Det er jo alltid hyggelig å invitere kjente, og ukjente, til bords når maten er ferdig. Jeg er heldig å få hjelp av hovmester Bjørn til å lage invitasjoner, og rykter om deling. Det hjelper.
Hva har endret seg siden sist du ga ut musikk fra ditt perspektiv?
Mitt perspektiv har så smått begynt å miste fokusevnen. Det er en herlig røre der ute.
Hvilke tanker har du rundt hvordan musikk og tekst former seg annerledes etter hvert som man blir eldre for din egen del?
Jeg tenker av og til at musikk og tekst former seg i et litt mer omstendelig tempo om dagen. Ellers er lite annerledes.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
De kuleste pionerene vi hadde var Pompel & the Pilts og Barbie Bones. Inspirerende greier gitt.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Har hørt en del på Romskip og Lil Halima i det siste, bare fordi jeg digger de.
Du har opplevd mye forskjellig opp igjennom, men hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Jeg har laget et hjerte av røyk på himmelen i flyvende fjolleri, for å gjøre stas på min stumfilm-fan mor i High Definition Audio Visual. (ref. Homecoming Queen)
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
En vakker vinteraften i Nidarosdomen, fylt med samlende og støttende stemning uttrykt gjennom heiarop og taktfast klapping, kom jeg tilbake til scenen for min seiersrunde med kun jernteppe å tilby. En litt religiøs opplevelse.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Min favoritt-musiker ville vært, og er David Aasheim (Kaptein Kaliber). Vi tenker ganske ulikt, likt om ting, stort sett..
Drømmer du om å spille på en scene/sted i Norge, i så fall hvilken og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Må innrømme at jeg drømmer mer om mennesker, og ikke så mye om steder og scener. Det var overraskende fett å spille på Hulen i Bergen for første gang.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure og hvorfor akkurat denne?
Jeg kan nok være skyldig, på godt og ondt av en velutviklet evne til å prokrastinere mere og mere.
Hvilke planer har du videre i 2019 og 2020?
Den dumdristige plan er å slippe musikk utover høsten og vinteren, mens innspilling av nytt skjer i det skjulte, og så slippe album i 2020.