Photo: Daniel Mikkelsen

Et solid stykke arbeid fra Tromsøbandet The Late Great

The Late Great albumdebuterte med det kritikerroste «Songs From The 21st Century» i 2016 som også var «Ukens album» på NPS Music. Albumet ble tatt godt imot av både presse og publikum. Med heftig turnering og to festivalsomre på baken er nå Tor Thomassens prosjekt ute med oppfølgeren, «Temporary Love Songs» som de slapp fredag 8. februar, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Thomassen har hatt med seg samme gjeng og spilt inn platen i Kysten Studio i Tromsø. Dette er et solid stykke arbeid, og The Late Great leverer nok en gang.

Albumet inneholder godbiter som perler på en snor, og skal vi trekke frem noen vil det være; «If Not Forever Girl», «Cherry On Top», og «All You Got», men låtene «Follow You Blind» og ikke minst sistesporet «Reservoir of Memories» er perlene på albumet som setter seg i hjertekroken, og blir der. Det er bare en ting å si; Tor Thomassen er en fabelaktig låtskriver, vokalist og formidler, og vi må ikke glemme bandet heller som er av ypperste klasse. Har du enda ikke sjekket ut dette bandet bør du absolutt gjøre det, ingen tvil om at rocken er på vei tilbake.

Her er vokalist og låtskriver Tor Thomassen sine egne ord om albumet;

«Jeg har skrevet noen nye låter og spilt de inn med mitt herlige band. Denne gang er det historier om øyeblikkene som får tiden til å stå stille.

Åpningslåten «Sundown Surrender» handler om oppveksten i Tromsø. Om endeløse netter, rotløshet og valgene vi må ta i de store overgangene i livet. Om hvordan hjertet kan bedra deg, eller motsatt.

Men dette er ikke et nostalgisk tilbakeblikk. Livet er her og nå. «Another Trap» har jeg skrevet til min sønn. Om hvordan vi alle må gå i våre egne feller og lære selv.

«Cherry On Top» er historien om å kaste bort tiden. Om å løpe fra det man har i stedet for å være tøff nok til å deale med trøbbel. «So why do we keep running, like the world is about to end/Pretty, pretty please put a cherry on top, of your misery again/Why do we keep running, you know i wanna be your man/When noone calls the bluff, are you hip enough to understand?»

«All You Got» kom til etter at min datter kom til meg da hjertet hennes var knust. «Be a wildflower on an open field/Cross the ocean child/Follow your dream/All you got is one little heart, don’t go waste it don’t go waste it from the start.»

Jeg prøver å skildre usikkerheten om morgendagen i den småsurrealistiske «You Can Have Your Cake & Swallow The Moon»: «This time tomorrow what will we see?/The devil on our doorstep or the fields of green.»

Jeg vet ikke om «Temporary Love Songs» handler om midlertidig kjærlighet. Jeg tror ikke det. Er den midlertidige kjærligheten like sterk som den evige? Og hva er evig om ikke akkurat et midlertidig øyeblikk som stopper all tid»?

Vi tok en prat med Tor Thomassen som er travelt opptatt med planlegging og forarbeid før bandets turné som er rett rundt hjørnet – se turnèoversikt nederst i denne saken.

«Glimrende fra Tromsø. Det er vanskelig å trekke fram enkeltlåter på et album spekket med godbiter» Terningkast 5

Øyvind Rønning, Dagbladet

Gratulerer med albumet «Temporary Love Songs». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det?

Låtene begynte jeg å skrive på etter forrige album. Noen ble presentert for resten av bandet (Stian Grønbech, Ottar Tøllefsen, Ariel Joshua, John Lupton og Erik Nilsson) mens vi var på veien og vi øvde de inn og tok de med i settet, men de fleste låtene ble først øvd inn med deler av bandet rett før innspillingen. Stian (gitar), Ottar (trommer) og jeg øvde spesielt godt inn mot dagene i studio. Da ikke alle bor i Tromsø blir det også slik at jeg sender enkle opptak av låtene til enkelte i bandet. Hver låt har sin prosess og hver enkelt i bandet bidrar på forskjellig måte her. Noen liker å være veldig godt forberedt mens andre kommer inn og bidrar i studio. Denne gangen var vi 6-7 dager i studio og det meste ble gjort rimelig live der og da. Vi kjører gjennom låtene til tempo og feeling sitter, og så er det bare å spille til «taket» er der. Etter det; pålegg med gitar-snadder. Her var Stian Grønbech som vanlig meget solid. Så perkusjon, kor og tangenter.

Alt dette ble gjort med stram tidsbruk og så har Ariel Joshua og jeg jobbet med resten i hans studio i etterkant. Der har vi lagt på litt vokal og kor som manglet, munnspill, litt ekstra kassegitar etc. Så har Ariel denne gangen gjort selve produsent og miksjobben i etterkant. Noe som kanskje blir mer og mer vanlig i tiden. Der han har skrudd til lydene på de forskjellige elementene/instrumentene i etterkant og smeltet sammen til en helhet.

Hva ønsker du å formidle gjennom det dette albumet?

Jeg vet ikke om «Temporary Love Songs» handler om midlertidig kjærlighet. Jeg tror ikke det. Er den midlertidige kjærligheten like sterk som den evige? Og hva er evig om ikke akkurat et midlertidig øyeblikk som stopper all tid?

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Som sagt så har bandet bidratt stort her og jeg synes vi har tilført soundet noe nytt denne gangen. Selv om instrumenteringen er mye det samme som på første album. Det er noe direkte og energisk med lyden i tillegg til små fine elementer og melodier som pusher opp under.

The Late Greats andre album er en tour de force i mid-tempo folkrock med beina godt plantet i americana og heartland-rock

Espen D.H. Olsen, Popklikk.no

Hva er det spesielle i deres musikalske univers?

Vanskelig å si…. Det vi gjør er jo rimelig låtbasert og noen vil kanskje kunne si at vi ikke har funnet opp kruttet, men jeg har trua på låten og dens kraft. Enkelt og greit.

Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?

Åpningslåten «Sundown Surrender» handler om oppveksten i Tromsø. Om endeløse netter, rotløshet og valgene vi må ta i de store overgangene i livet. Om hvordan hjertet kan bedra deg, eller motsatt.

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

Vi har jobbet hardt på veien med masse konserter siden vi slapp forrige skive i 2016. Den siste tiden har vi fokusert på å få plata ferdig og planlegging rundt releasen og turnè som vi skal ut på nå.

En umiddelbar klassiker

The Wilhelmsens

Hvem er The Late Great og hvilken musikalsk bakgrunn har dere?

Stian Grønbech og jeg har begge bakgrunn fra Tromsøbandet Vishnu. Der ga vi ut to skiver og turnerte i flere år. Stian har også sitt flotte band Elias Jung (slapp plate for noen måneder siden, sjekk ut i spillelisten. Den er veldig bra!) Ariel og Ottar (bass og trommer) har spilt i lag i tusenvis av timer siden de var i tenårene. Mange band bl.a. Cazadores. John Lupton (perkusjon) spiller også trommer i Elias Jung. Erik Nilsson har spilt tangenter siden tidenes morgen i hundrevis av band og prosjekter.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Det er selvsagt utrolig mange å ta av her. Hører mye på musikk, både gammel og ny. Dylan, Young, Beatles, Elvis, Reed etc. er selvsagt. Digger jo også masse fra Paisley Underground scenen som; Green On Red, Gun Club, Steve Wynn, Dream Syndicate etc.

Litt mer alternative singer songwriters som Bill Callahan, Jessica Pratt, Anna St. Louis, Bonnie «Prince» Billy, Daniel Romano osv. I det siste har jeg hørt mye på Dion And The Belmonts, 50-60 talls do-woop fra Bronx.

Folk som ønsker seg et Hellbillies med asfalt, ikke beitemark, under skoene, trenger ikke lete lenger

Helge Skog, iTromsø

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Absolutt! Jeg hører mye på norske artister selv. Veldig mye fint. Skal jeg dra frem en her i dag blir det Secret Sound Of Dreamwalkers. Ryktes om ny plate. – gleder meg.

Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?

Hmmm… Det skjer noe hver dag. Bare å hive seg med på The Late Great toget. Kan garantere sprø, morsomme og spesielle opplevelser der ja. Ingenting som egner seg på trykk.

Kan du fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?

Vi har gjort mye forskjellige liveopptredener siden oppstarten av The Late Great. Både store og små scener – men det er klart å stå på scenen på «hjemmebane» er alltid stort. Om det er Blårock eller foran et folkehav på Buktafestivalen. Øya-natt på et fullstappet Krøsset var også rått. Så har du de små plassene du kommer til – kanskje ikke så mange folk som har kommet, men så blir det en magisk kveld for både band og de få fremmøtte likevel. Elsker de kveldene der – vi gir alt hver gang.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Oj, en duett med Mari Sandvær Kreken fra fantastiske Darling West hadde vært noe!

Kan du nevne et stk. pleasure?

Taylor Swift, kanskje?

Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?

Øyafestivalen hadde vært stas. Som sagt er vi glade i å komme til små steder og gjøre en liten scene til noe svært akkurat den kvelden. Blir ofte overrasket, sist vi var på Finnsnes måtte politiet stoppe showet – men det er en annen historie.

Dere skal snart ut på turné. Kan du fortelle litt om det, og hva publikum kan forvente seg på en konsert med The Late Great?

Ektefølt energisk og helt hjemmelaget musikk fra hjertet. Vi skal gi alt hver kveld!

Hvilke planer har dere videre i 2019?

Masse spilling på klubber og forhåpentlig en travel festivalsommer. Så har jeg nye låter som må spilles inn snart også.

Turné:
16. februar, Studenthuset City Scene / Alta
21. februar, Herr Nilsen / Oslo
23. februar, Verkstedet / Tromsø
15. mars, BråK / Mo i Rana
16. mars, Moskus / Trondheim
23. mars, Ludo / Harstad
5. april, TBA
6. april, Lundetangen / Skien
18.-20. juli, Buktafestivalen / Tromsø