Bandet 1816 ga ut sitt debutalbum i mars til strålende kritikker og anmeldelser. Dette er vakkert, mørkt, stemningsfullt og rått på samme tid, og man blir lett dratt med inn i 1816s musikalske univers.
1816 er et samarbeid mellom vokalist Wenche Losnegård og bassist Audun Ellingsen, som begge har bred erfaring fra norsk jazz og improvisasjonsmusikk. Med prosjektet 1816 vever de to låtskriverne sammen et fengslende univers innen akustisk kammerpop. På platen spiller også cellist Gregor Riddell (Radiohead) og trommeslager Erik Nylander (Ola Kvernberg) samt spennende gjestemusikere som bl.a. saksofonunikumet Rolf-Erik Nystrøm og tabla-spiller Andreas Bratlie.
Fra historiebøkene er 1816 kjent som året uten sommer, og 1816 er et band som utforsker mørket i oss alle, med et kontrastfylt, vidtspennende lydbilde. Ved å variere instrumenteringen fra det nakne og akustiske til større produksjoner, males det frem store dynamiske spenn. Tunge grooves og mørke klanger balanserer de lettere melodiene og skaper et univers som er både fengslende og interessant. Musikken er hovedsakelig inspirert av jazz, kammermusikk, folk og pop. 1816 har blitt beskrevet som lyden av Bjørk og Keith Jarrett som komponerer for Rickie Lee Jones og et lite kammerorkester.
Albumet åpner med 1816s debutsingle, «The Message» en nytolkning av Inger Hagerups dikt «Til Fremtiden» som ble godt mottatt med radiospilling. Bandets tekstunivers har et dunkelt preg med nakne betraktninger om tomheten i våre moderne liv, inspirert av den romantiske dikteren Lord Byron, med islett av hverdagspoetiske nikk til Dolly Parton.
Musikken er produsert av 1816, spilt inn i Propeller og Sagene Kulturverksted av Ole Richard Korsan Stuwe og Audun Ellingsen, mikset av Ingar Hunskaar og mastret av Fridjot A. Lindeman i Strype Audio. Cover ved Ole Marius Fossen (foto) og Annelin Hals Müntzer- Høyvik (design).
1816: Wenche Losnegård (vokal), Audun Ellingsen (bass + piano, gitar, perk og vokal), Gregor Riddell (cello) og Erik Nylander (trommer)
Gjestemusikere album: Mattis Myrland (vokal), Hans Martin Austestad (vokal), Torkjell Hovland (vokal), Rolf-Erik Nystrøm (sax), Anders Lønne Grønseth (sax), Andreas Bralie (tablas). Vi tok en prat med Wenche og Audun om blant annet albumet, året 1816 og planene videre fremover.
Det er stadige gullklumper å finne i den norske sandhaugen. Den sofistikerte kunstpopen på debutalbumet til prosjektet 1816, frontet av Audun Ellingsen (kontrabass) og Wenche Losnegård (vokal) med musikere, er en slik
Gratulerer med deres flotte selvtitulerte debutalbum. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk. Det har vært en ganske lang prosess der vi først testet ut låter og skisser som duo med kontrabass og vokal før vi tok det som fungerte med videre i prosessen. Vi spilte også inn mange demoer i hjemmestudio og prøvde ut ulike lydbilder før vi fant vårt endelige uttrykk med utgangspunkt i stemme, kontrabass, cello og trommer. Kompet spilte vi inn i Propeller i januar 2016 og så brukte vi ca. et halvt år på redigering og diverse pålegg som vi gjorde litt her og der. Vi brukte også mye tid på å mikse platen og er blitt superfornøyd hvordan den nå låter.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Musikalsk er albumet en utforsking av mulighetene og begrensningene som ligger i vår uvanlige besetning. Vi har prøvd å få til et ganske umiddelbart, men samtidig interessant musikalsk uttrykk. Tekstene har helt klart et mørkt preg, inspirert av romantiske diktere som Lord Byron, men med utgangspunkt i våre egne moderne liv og tomheten vi av og til kjenner på.
1816 er rett og slett en genial utgivelse jeg ikke har hørt maken til. Dette er magi. Musikk som overtar et hvert øyeblikk. – terningkast 6
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Vi bestemte oss tidlig i prosessen for å skape et lydbilde uten piano/tangenter og gitar, disse instrumentene som så ofte er harmonisk bærende i produksjoner innen populærmusikken. Samtidig ville vi at produksjonen skulle har et mørkt preg i samsvar med de noe dunkle tekstene og ikke minst bandnavnet 1816 – året uten sommer. Vi endte derfor opp med å gi celloen den store oppgaven med å skape det harmoniske bindevevet mellom bass og vokal.
Hvilke låter fra albumet har dere et spesielt forhold til?
Vi har nok et spesielt forhold til «The Message». Det var en av de første låtene vi spilte inn på demo og da vi hørte på den forstod vi hvilken retning prosjektet kunne ta og hvor fint det kunne bli. «Darkling» er også spesiell da den er veldig inspirert av året 1816 og et dikt av Lord Byron som heter Darkness. Denne inspirasjonen har lagt grunnlaget for vårt tekstlige univers og ikke minst har det gitt oss vårt bandnavn.
Ellingsen har sammen med Losnegård har skapt noe som kan kalles usedvanlig melodiøs, vakker og unik akustisk kammerpop
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det siste året har vært veldig spennende. I fjor reiste vi rundt og spilte mange små konserter i Norge og England. Ved å spille intimkonserter kom vi tett på publikum og vi fikk også sjansen til å bli veldig samspilte og få låtene under huden. Nå når albumet er ute er vi klare for å spille større konserter og vi markerte plateslippet med en stor konsert på Victoria (Oslo) med mange flotte gjester på scenen. Det har også vært spennende å følge med på anmeldelser etter hver som de har kommet og vi har så langt fått veldig god omtale.
Hvem er 1816, litt om deres musikalske bakgrunn og hva dere liker å gjøre på fritiden?
1816 er Wenche Losnegård på vokal og Audun Ellingsen på kontrabass. Vi har bakgrunn fra jazz og improvisasjonsmusikk, men vi har også spilt utrolig mye forskjellig musikk innen ulike sjangre. På fritiden hører vi på musikk og leser bøker. Wenche er interessert i science fiction og Audun liker å spasere. Vi har også med oss, på mer eller mindre fast basis, de to fantastiske musikantene Erik Nylander på trommer og Gregor Riddell på cello. Gregor spiller bl.a. på siste skiven til Radiohead, noe vi synes er utrolig kult og passer på å nevne når det passer seg.
Hvorfor har dere valgt å kalle dere for 1816, og hva var spesielt ved det året?
1816 er kjent som året uten sommer. Året før, i 1815, var det gigantisk vulkanutbrudd i Indonesia som spydde ut en askesky som ble liggende som et slør over hele den nordlige halvkule. Dette førte til at 1816 ble et kaldt og mørkt år, avlingene sviktet, folk sultet og gjorde opprør. Dette inspirerte i sin tur kunstnere som Lord Byron og Mary Shelley til å skrive mørke verk som bl.a. Darkness og Frankenstein. Vi ser klare paralleller til tiden vi lever i nå med klimaendringer på trappene som kan få store følger for menneskeheten. Til tross for de mørke utsiktene velger mange av oss å prioritere en komfortabel livsstil fremfor hensynet til kommende generasjoner.
Hva vil dere si er det spesielle i deres musikalske univers?
Vi har et nokså unikt lydbilde der Wenche sin stemme svever over den mørke klangen av kontrabass og cello uten akkordinstrumenter. Låtene som stort sett er mollstemte er både tydelige og umiddelbare og samtidig relativt innholdsrike harmonisk og melodisk.
Har dere noen musikalske inspirasjonskilder?
Ja, vi har naturlig nok mange inspirasjonskilder, og det har vært ulike kunstnere til ulike faser i livet. Audun er blant annet inspirert av Keith Jarrett sine sterke melodier. Wenche trekker frem Sting for sine tekster, sangstil og lekenhet, og Björk for sitt grenseløse univers og sine utforskende konsepter.
Fravær av solskinn gir lett melankoli – terningkast 5
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Hanne Hukkelberg fordi hun alltid gjør noe nytt og har en veldig original tvist på sin musikk – det er uforutsigbart og inspirerende. Austestad, en fantastisk låtsmed med tekster som er både poetiske og politiske. Kirsti, Ola og Erik er fantastiske musikere, komponister og formidlere.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Det må være en konsert vi gjorde i kjelleren under en alternativ vinylbutikk/kafé i sørøstlige London. Kjelleren var stappfull av unge mennesker og gamle hippier og stemningen var elektrisk. Rett før konserten ble vi vitne til et ran, men det er en annen historie.
Med 1816 har ringrevene, bassist Audun Ellingsen og vokalist Wenche Losnegård, laget musikk som både er rå og vakker i et slags kammerpop-univers. Og ja, det er ekstrem vinter i år, men det var verre i 1816
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Vi har mange gode minner fra de mange små intimkonsertene vi gjorde i fjor, men høydepunktet er nok likevel plateslippkonserten vi hadde 8. mars, selveste kvinnedagen. Vi hadde invitert med oss mange gjester opp på scenen, og vi var på forhånd litt stresset for om alt skulle funke både musikalsk og teknisk. Men når vi først stod der med et fantastisk publikum og gjester som øste av sin musikalitet var det bare å senke skuldrene og kose seg gløgg.
Hvilke musikalske planer har dere videre i 2018?
Det blir noen festivaler til sommeren og klubbjobber til høsten. Vi skal også spille inn en ny single som vi slipper en gang før jul.