Foto: Sverre Simonsen

18 år gamle Vilde Bye fascinerer med gripende debut

Den 18-årige singer-songwriteren Vilde Bye fra Tromsø har allerede rukket å gjøre seg godt bemerket både i hjembyen og utenfor bygrensene.

Nå er hun ute med sin selvtitulerte debut-EP som er denne «Ukens album» på NPS Music.

VG´s anmelder skrev blant annet dette etter at hun slapp EP-en på fredag:

«Skremmende unge Vilde Bye Martinsen har en søt, nesten barnlig mild stemme som legger seg elegant mellom Stina Nordenstam og Sigrid. Perfekt til det bevisst uklare sjangeruniverset hun vandrer i, akkurat så nøkternt produsert at alle bitene får skinne».

De hjertenære og ekte låtene hennes har blitt tatt godt imot, og for å nevne noe har det blant annet resultert i booking til Buktafestivalen, plasseringer på Spotify-spillelister, og mange, mange gode tilbakemeldinger. Har man hørt den vakre stemmen til Vilde Bye, glemmer man den ikke – man vil høre mer.

Vilde skriver låtene sine selv, men krydrer også livesettene med noen smakfulle coverlåter. Vilde sin andre single var derfor nettopp en coverlåt, «Moon» av Mattias Hellberg, som Hellberg selv uttrykte sin begeistring over.

Pop, rock, country og soul ligger helt klart hennes hjerte nært, mens hennes egen musikk pendler sømløst mellom de forskjellige avartene, noe man også får servert på hennes debut-EP.

Vi tok en prat med Vilde om blant annet den nye EP-en og planene videre fremover.

Gratulerer med din selvtitulerte debut-EP. Kan du fortelle litt om den og litt om prosessen rundt EP-en fra start til utgivelse?

Tusen takk! Skiven ble spilt inn for over et år siden, i Kysten Studio i Tromsø, med Ariel Joshua Sivertsen som produsent. Jeg kom til studio med ferdige låter, og fikk med meg diverse profesjonelle musikere i Tromsø, som hadde masse erfaring fra studioarbeid, i motsetning til meg. De kom også inn med sine ideer, som nok også var med å forme det endelige produktet. EP-en består av fem låter, hvorav to er skrevet alene, to i samarbeid med gitarist på EP-en, Mads Ystmark, samt en coverlåt av Mattias Hellberg. Vi brukte i underkant av en uke på hele innspillingen.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EP-en?

Jeg var så heldig å få med meg noen flinke folk jeg hadde sett opp til før, som stod for mye av instrumenteringen og utbroderingen av mine skisser jeg hadde kommet med i kassegitarversjoner.

Hva handler denne EP-en om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

Jeg har ingen gjennomtenkt agenda med tekstene mine, men de tilnærmer seg kjærlighet på en enkel, naiv og for den saks skyld kanskje litt barnslig måte også. Haha!

Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra EP-en?

Låten «Like a Lot» er litt ekstra gøy, for den ble opprinnelig skrevet til et pop/punkprosjekt, men vi ønsket å teste den ut i en helt annen innpakning, og det syntes jeg funket så bra at den kjapt ble bestemt at måtte med på platen.

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Hehe, det er vanskelig å si selv, så det får nesten være opp til hver enkelt lytter å definere.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?

Gjennom musikk som jeg selv liker å høre på, som kan være elementer fra flere forskjellige typer sjangere. Jeg omgås mye folk som er veldig musikkinteresserte, og jobber også på Blårock, der det spilles musikk hele tiden. Når det gjelder skrivesperre, er det noe som støtt og stedig kicker inn, mens andre perioder renner bare ideene ut.

Det er til å gråte av, du bare MÅ oppleve henne live», terningkast 5/6

Jørn Mikael Hagen, iTromsø

Hvilke tanker har du rundt det å være artist/musiker i Norge i dag?

Må vel påpeke at jeg slapp EP-en min bare for noen dager siden, og jeg er inne i mine siste måneder på siste års videregående, så jeg er nok foreløpig litt vel fersk til å kunne uttale meg så bastant om hvordan det er å være artist. Haha! Nå til sommeren er det en del spillejobber, både på klubb og på festivaler, og det gleder jeg meg utelukkende til. Så det er gøy å være i den såkalte startgropen.

Er du en uredd type?

Nei, jeg er ikke en særskilt uredd type, i det hverdagslige i alle fall. Jeg klarer i det minste å fremstå uredd og avslappet på scenen når jeg spiller gigs, så helt aspeløv kan jeg jo ikke være heller, haha.

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Siden jeg fortsatt er skoleelev, bruker jeg det meste av fritiden min på musikk, både som utøver og konsument. Nå som det endelig har åpnet opp igjen, har det vært kult å dra på masse konserter, med bred sjangerspredning, og jeg liker jo også å stå på scenen selv.

Debut-EP-en hennes beveger fra oppstemt powerpop til countryklingende ballader som «Adore/Ignore». Så liketil og samtidig så intrikat at den fortjener at flest mulig omfavner første del av tittelen, terningkast 5/6

Tor Martin Bøe, VG

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg fikk en gitar på seksårsdagen min, og det betød jo masse. Samme år begynte jeg på Tromsø Musikkskole, der jeg fikk undervisning i gitar, og der gikk jeg i 10 år. Det å få hjelp til å knekke akkordene til låter jeg selv digget var veldig kult, og konsertene vi hadde én gang i halvåret var av stor betydning for å bli komfortabel med å stå på en scene. Det å ha musikk rundt seg hele tiden hjemme, har også vært viktig, og det jeg nevnte over her, med å vanke i et musikkmiljø, er selvsagt vesentlig.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Tidligere i år ble jeg invitert til å spille sammen med fantastiske Darling West – med Gard Nilsen på trommer og vi gjorde The Byrds-låten «You Showed Me», men i The Turtles-versjonen. Helt sykt kult å få spille sammen med musikere på dette skyhøye nivået, og vanvittig snilt av dem å invitere meg med. Veldig, veldig kult for meg!

Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

Under en festival i en liten bygd på Senja, spilte jeg en utendørskonsert på en brygge, sammen med den helt eminente Dag Vagle, og da blåste det så sjukt mye at vi måtte gaffatape fast ullsokker som vindhetter på mikrofonene. Midt under «Waiting Around to Die» blåste PA-en overende og datt ned i en jacuzzi. Haha! Det var en ganske høy Spinal Tap-faktor, kan du si.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

The Beatles er jo de som virkelig tente interessen min for musikk, den doble og røde samleren deres, altså den beste som er laget, og der dykket jeg etter hver skikkelig ned i alle studioplatene, som jeg fortsatt hører masse på. De senere årene har jeg fått åpnet øyne og ører for masse forskjellige singer/songwritere, og der særlig Townes Van Zandts musikk har grepet meg.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

I det siste har jeg hatt skikkelig dilla på deLillos, særlig debuten «Suser avgårde» og «Hjernen er alene», og derfor var det kult å se dem live nå nettopp da de spilte i Tromsø. Jeg kan vel si at jeg ikke akkurat dro opp snittalderen på publikum. Haha!

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

Da er jeg litt lokalpatriot og sier den legendariske Blårock-burgeren! Min favoritt er The Smiths-burgeren. Med ost og bacon!

Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?

Er ikke så veldig kreativ i å finne nye ting å se på, så det er nok derfor jeg for tiden ser amerikanske «The Office» for tredje gang. Hvorfor? Fordi det er dritmorsomt, vel!

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Det er jo så sykt mange bra der ute. De to første som faller meg inn er Stein Torleif Bjella, og så må jeg nevne Dag Vagle igjen. Han er så utrolig god, både som vokalist, gitarist og låtskriver, og burde vært mye mer kjent. Han håper jeg å kunne gå i studio med en dag.

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?

Til tross for omstendighetene var korona-perioden en produktiv periode for meg. Jeg var så heldig og privilegert at jeg fikk spilt en rekke konserter, for utsolgte venues, ofte på 30-50 stykker da, haha. Jeg var helt i starten av min artistkarriere, og fikk veldig mye gode erfaringer som jeg tar med meg videre. For tiden gleder jeg meg til å bli ferdig med videregående, for nå har jeg tenkt bare å jobbe og så satse mer på musikk i det kommende året, både med konserter rundt om i landet og å lage nye låter. Det gleder jeg meg veldig til!

Du liker kanskje også…