Foto: Wenche CK Andersen

Victoria Andersen tar et modig oppgjør med mobbing på ny single

Del Tweet

I dag slapp det unge sangtalentet Victoria Andersen sin nye single ”Monsters” som er en ektefølt og ærlig låt full av melankolsk styrke med en tilhørende musikkvideo som du kan se eksklusivt her på NPS Music.

Det er vanskelig å ikke la seg berøre av de sterke følelsene som strømmer gjennom Victorias kraftfulle og unike vokal.

På ”Monsters” synger jeg om de forferdelige følelsene jeg har måttet takle fordi jeg har blitt mobbet. Til tider har jeg vært langt nede og det har vært mange tårevåte kvelder for å si det sånn. Heldigvis har jeg sangen og musikken som jeg går til, når alt ser mørkt ut. Noen ganger er det som om jeg bare kan ”synge vekk” alt det vonde for en liten stund. Musikk har vært med meg gjennom hele oppveksten, og vært en god følgesvenn gjennom gode og dårlige tider, forteller en åpenhjertig Victoria.

For Victoria Andersen er det viktig å kunne dele sin historie for å sette lys på mobbing.

Jeg har tre mål med å fortelle min historie og hva jeg har opplevd. Det første er å kunne bidra til å fjerne stigmaene rundt det å være et ”mobbeoffer” og vise alle de som sliter med det samme at det ikke er noe å skamme seg over – det er ikke de som har gjort noe galt, forteller hun og fortsetter:

Det andre er at jeg håper å motivere de som står på utsiden, og ser på at mobbing skjer, til å gripe inn og tørre å si ”stopp”. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har stått midt oppi det og alt jeg har ønsket er at noen skulle si ”Hei Victoria, ikke bry deg om dem, kom og sett deg med oss”.

Det tredje og siste målet mitt er å få de voksne til å forstå alvoret og gjøre mer for å få slutt på dette. Som foreldre, som lærere eller som tilskuer har de et ansvar for å bryte inn å gjøre mer. Det gjør så utrolig vondt å høre historier hvor til og med lærere og voksne er med på å mobbe, eller gjøre ting som bidrar til at slike situasjoner forverres, sier Victoria og rister på hodet.

Mobbing finnes i mange former, og for de som blir utsatt for det kan det være ødeleggende for resten av livet både fysisk og psykisk.

I tillegg til at jeg har musikken er jeg heldig som har et godt støttenettverk rundt meg av familie og venner som hjelper meg med å takle de negative følelsene, så jeg klarer å gå i motvind en stund, men tenk på alle de ungdommene som driver med selvskading eller tar livet av seg selv hvert år pga. mobbing. Dette må vi gjøre noe med, og jeg tror stedet å begynne er å fokusere på inkludering. Så jeg oppfordrer alle som leser dette: hvis du ser noen som sitter alene, spør om de har lyst til å sitte med deg. Ser du noen som blir fryst ut eller regelrett trakassert, så bryt inn å tilby de en vei ut av situasjonen, mener Victoria.

Jeg vet at dette er vanskelig for mange da de selv er redde for å bli mobbet, men hvis man står sammen er det lettere. Hvis man står sammen kan man gjøre underverker i en vanskelig situasjon. Jeg mener det beste våpenet vi har mot mobbing er at de som er rundt bryter inn og står opp for hverandre, fortsetter hun.

Jeg håper denne sangen gjør at mine mobbere forstår alvoret når de hører hvor mye sorg og smerte de har tilført mitt liv. Jeg tror at hvis de hadde visst hvor vondt dette faktisk gjør så hadde de sluttet å plage meg, forteller det unge sangtalentet.

”Monsters” er en låt om hvor smertefulle ord kan være, og om hvor nedbrytende det er å bli holdt utenfor fellesskapet.

Mitt største håp med denne låten er at jeg kan bidra til å hjelpe andre barn og unge som sitter i samme situasjon som meg. De er ikke alene. Den eneste måten å få gjort noe som helst med mobbing på er å snakke om det og være åpne om det, avslutter Victoria. Vi tok en prat med Victoria om blant annet den nye låten, mobbing og planene videre fremover.

Du er ute med en nydelig låt som handler om mobbing, og som heter ”Monsters. Kan du fortelle litt om låten og prosessen rundt den?

En lørdag tidligere i vår ble jeg introdusert for en låtskriver som heter JP Paulsen. Vi satt oss ved pianoet, og han spilte noen toner som han utfordret meg til å prøve å lage noen egne melodilinjer til. Det var litt skummelt, siden vi aldri hadde møtt hverandre før. Dette gjorde vi et par ganger – hele tiden mens han spilte inn alt. Etterpå satt vi oss ned og lyttet på opptakene, og stoppet ved noen linjer i det første opptaket som vi syntes stakk seg veldig ut. Så gikk vi gjennom det andre opptaket, og stoppet ved noen melodilinjer der også. Da vi spilte dem etter hverandre, oppdaget vi at de passet utrolig godt sammen, og plutselig satt vi med utkastet til ”Monsters”. Da vi skulle skrive teksten, var vi opptatt av at den skulle formidle noe personlig, så jeg måtte tørre å åpne meg litt, og kom etter hvert – noe motvillig inn på min egen mobbehistorie. I løpet av en halvtimes tid var ”Monsters” ferdigskrevet, og vi følte begge to at etter kun å ha kjent hverandre i et par timer, hadde vi skapt noe magisk sammen.

Hvorfor skrev du denne låten?

Det var selvfølgelig koblingen jeg fikk med «co writer» JP Paulsen og måten han fikk meg til å sette ord på det jeg tenkte. Det var godt å få ut disse tankene og få det ned på papir. Det var kanskje første gangen jeg noen gang har turt å bruke ordet mobbing om meg selv. Det var ukjent, men allikevel det som var ordet på det jeg hadde blitt utsatt for. Jeg hadde også lyst til å dele denne låten med flere for å fortelle at ingen er alene, og kanskje noen kunne finne en trøst i den.

Du har selv blitt mobbet i din oppvekst. Vil du fortelle litt om det, og litt om hva mobbingen har gjort med deg?

Mobbing foregår på mange forskjellige måter, og jeg har opplevd mye ”stille” mobbing i form av ekskludering og baksnakking, men jeg har også opplevd fysisk mobbing ved et par tilfeller sent på barneskolen. Mobbingen har gjort meg til tider usikker og innesluttet i den grad at jeg ikke har orket å sosialisere meg, og jeg brukte heller tiden hjemme med familien som alltid har støttet meg og godtatt meg for den jeg er. Jeg har også vært så heldig at jeg har hatt et par gode venninner opp igjennom hele oppveksten, og mer trenger man faktisk ikke om de du har er skikkelig venner som du vet du kan være deg selv med og stole på 100 %. Jeg har også på en eller annen måte aldri latt meg knekke av mobbingen, mye kanskje fordi jeg ikke klarte å sette ord på det som skjedde, og jeg trodde kanskje bare at det skulle være sånn. Jeg vet nå at dette er helt feil, og jeg ønsker så mye at fokuset på mobbing må belyses mer enn det gjør i dag!

Hvordan og hvorfor har det vært godt å ha musikken i tiden da du ble mobbet, og er mobbingen en av årsakene til at du begynte med musikk og sang?

Sang har for meg alltid vært viktig. Jeg sang før jeg snakket og det har vært en støtte opp i gjennom hele livet. Glad jeg har hatt den hele tiden og ikke noe som kom av mobbingen alene, det ble bare forsterket da sangen ble en virkelighetsflukt. Jeg har alltid vært mye for meg selv og har trivdes med det, og det er også mye av grunnen til at jeg har klart å stå i mot mye av det som har skjedd. Noen har bare sang og musikk naturlig i seg, og jeg er så heldig at det traff hos nettopp meg.

Det har dessverre vist seg at det faktisk er en del artister som har blitt mobbet som barn. Hva tror du er grunnen til at de har klart å lykkes som artister med tanke på at ofte selvtilliten og selvbildet kan ha fått seg en alvorlig knekk?

Jeg tror at artister som har blitt mobbet faktisk er tryggere på seg selv enn mange andre (høres kanskje bisart ut), nettopp fordi de har funnet en måte å takle det på gjennom sang. Ved å synge og opptre, være seg hjemme på rommet eller på en stor scene, gir en følelse av  å mestre noe, og en er da i en tilstand hvor man føler at man har kontroll og er trygg. Mange av de store artistene gir tilbake i form av å være gode forbilder, og det er viktigere og viktigere for de som har evnen til å bruke seg selv til å gjøre en forandring.

Hvilke tiltak føler du det bør gjøres på skoler etc. for å begrense mobbingen drastisk, og hva kan elever, foreldre og skoler gjøre?

På barneskolene kan foreldre og lærere kanskje gjøre mer enn de kan på videregående skoler. På videregående er mange lærere rett og slett for feige til å ta et grep om det. Det er også i mange tilfeller vanskelig å oppdage da det foregår i så mange former og kanaler.

Jeg mener at kunnskap om mobbing må være til stede, og det bør begynne allerede fra barnehagealder. Snakke enda mer om hvor viktig det er å inkludere hverandre i lek. Barn er under stadig utvikling og ikke lett å skille for de på alt som er rett og galt, men jo tidligere man forklarer og viser adferd man ønsker at barna skal kopiere tror jeg vi kan komme et stykke på vei.

Tror du at et mobbeoffer noen gang mentalt klarer å komme over den vonde mobbetiden som de ble utsatt for når de blir voksne, eller tror du at arrene for alltid vil være der og prege deres voksne liv?

Om du forestiller deg et rett blankt hvitt ark som utgangspunkt, det er oss når vi blir født og stort sett i småbarnstiden. Så begynner du å brette på arket, tar det med deg overalt, legger det fra deg overalt, krøller det sammen, det setter spor. Om du ønsker arket slett igjen kan du forsøke å stryke det flatt, men det vil alltid være spor av brettingen og krøllingen.., så svaret på det er at det vil alltid være med deg, det sies at tiden leger alle sår, men det hender det blir arr. Nå i voksen alder kjenner jeg at jeg brenner for å få bukt med ekskluderingen blant barn og unge. Det som er skremmende er jo at jeg vet dette også finnes blant de voksne, og ingenting vil bli bedre om ikke de voksne skjerper seg, barn tar etter de voksne. Jeg vil jobbe aktivt med å bekjempe mobbing blant barn og unge, og om jeg med min sang kan bidra til en bedre hverdag for mange, gjør jeg det med glede.

Du har også sluppet en musikkvideo til låten. Kan du fortelle litt om prosessen rundt den?

Musikkvideoen er laget av Mats Willand og ble til i Urban Sound Studios hvor låten er produsert og spilt inn. Vi tenkte at musikkvideoen burde være så enkel som mulig da fokuset ikke skal være en visualiserende ”spillefilm”, men en enkel video hvor jeg står i studio og synger mitt budskap og håper å få folk til å lytte til teksten og prøve å sette seg inn i de tanker og følelser jeg har hatt ved å høre ordene mine.

Hvordan startet det hele for deg med musikk og sang?

Musikk har som sagt vært en stor del av mitt liv fra før jeg kunne snakke. Jeg likte alltid at mamma sang ”So ro lille venn” da jeg skulle sove. Jeg fikk lekepiano og lekegitar da jeg var liten (kan dessverre ikke spille), og allerede da hadde jeg en formening om hvordan en melodi skulle være. Jeg kunne spille av ”Bjelleklang” på pianoet mitt, og min storesøster Madeleine skulle synge, selv om hun sang rett sang, mente jeg at den ikke gikk sånn som hun sang fordi i mitt hode hørte jeg min melodi og tekst. Det tok tid før jeg turte å synge for folk, første gangen var på en juleavslutning i fjerde klasse hvor jeg sang ”En stjerne skinner i natt” (fremdeles en av mine favoritt-julesanger), da hadde jeg også en formening om hvordan min dyktige musikklærer skulle spille…haha. Senere ble det ved en del andre anledninger på skolen, og på ungdomsskolen hadde vi et valgfag som het ”Sal og Scene” og vår lærer der, Arne Reidar var veldig flink til å få oss til å utfordre oss selv, og vi fikk mye kunstnerisk frihet. Blant annet i skoleoppsetningen av ”Alveprinsessen” hvor jeg hadde hele ansvaret (koreografi og manus) for min og min gruppes del av musikalen etter at min lærer Mabel mente jeg var kompetent til dette.  Jeg var med i MGP Lokal i 2011 med min aller første egenskrevne låt som het ”Lost In New York” (basert på en sann hendelse fra sommeren 2010 da jeg ble borte fra familien min på Times Square), og jeg har deltatt på MOT sin talentkonkurranse som jeg vant.. det var stor stas den gang. UKM har jeg også deltatt i sammen med ei venninne som har fulgt meg opp gjennom med pianospill, og stiller ennå opp på diverse arrangementer (konserter, brylluper etc.).

Du var med i Idol i 2016 og endte på en fin 4. plass. Hvorfor meldte du deg på Idol, og hvilke erfaringer og inntrykk sitter du igjen med etter å ha vært med der?

Det satt langt inne for meg å melde meg på IDOL, men mamma pushet meg på en måte til å utfordre meg selv, siden mamma visste hva jeg kunne og hva jeg ville.

IDOL tiden er en av de beste og verste tidene i mitt liv. Det var etter dette at mobbingen på videregående skole ble veldig vond, men det som ikke brøt meg helt sammen gjorde meg bare mye sterkere. Det var det som var dråpen som ga meg mot og styrke til å virkelig jobbe for det jeg har lyst til. Det som jeg også merket i IDOL var jo at jeg alltid ble oppfattet som veldig nervøs. Jeg var ikke så nervøs før selve opptreden, men for den ”kritikken” jeg skulle stå å ta imot fra dommerne etter hver prestasjon (for jeg ville ikke gjøre noe galt som noen kunne ”ta meg på”), det var det jeg var redd for. Jeg gikk da inn i en tilstand hvor jeg nesten så død ut der jeg stod og lot ordene bare komme og ikke få sette seg. Det som var synd med det var at jeg ofte ikke fikk med meg det positive som også ble sagt, noe jeg i ettertid har skjønt at det var mest av når det kom til mine sangprestasjoner. Jeg lærte masse om meg selv i denne tiden, og jeg føler mange ganger at det var den tiden som har definert meg som den jeg ønsker å være – mer selvstendig og bestemt når det kommer til å stå i mot negativitet fra andre, og mer selvstendig og bestemt på veien jeg vil gå videre.

Hvem er Victoria Andersen og hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Jeg er ei jente som liker at ting skjer. Med mine venner er det alltid latter og morsomheter, fantastisk gøy å imitere (elsker Kongsvik). Jeg er ei jente som også alltid sier mine meninger. Det har jeg alltid gjort, selv i de vonde tidene.

Det siste året har vært hektisk, men gøy. Etter IDOL har det ikke vært rolig et sekund. Det har vært opptredener samt featuring roller for andre artister, blant andre Chim med ”Vinnersjel” og sist Aksel & Hef med ”Skjulested”. Jeg har spilt en del sammen med Aleksander Walmann, og han er en fantastisk mann som har hjulpet meg masse med selvtillit, og fått meg til å innse hvor mye jeg kan glede meg over og med musikken, og ikke minst glede andre. Gleder meg til jeg skal spille med han igjen også. På fritiden når jeg ikke synger liker jeg å turne og å danse, men i det siste har det blitt mest skolearbeid – ikke for at det er en hobby haha, men det må gjøres og jeg liker å levere kvalitet på mitt skolearbeid også. Jeg er og blir en perfeksjonist, og snill pike syndromet kan være slitsomt i seg selv.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Det er alltid mye morsomt og sprøtt som skjer, men det som er det mest spesielle for meg er de meldingene jeg får av folk, blir vel fans, men det er rart å si. Jeg har fått lange meldinger fra ungdommer som har følt seg ensomme og mobbet eller har andre ting som de sliter med. Når de da sier at jeg – Victoria – gjør dagen deres bedre med min sang og mitt smil på Instagram og Facebook da blir jeg glad. Det er spesielt og det er givende. Fantastisk å kunne glede andre ved bare å være meg selv.

Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden? 

Jeg er altetende. Jeg elsker all musikk men har også selvfølgelig mine favoritter som for eksempel Karpe Diem – veldig godt, det er de jeg hører mest på, og jeg er egentlig veldig glad i norsk rap. Hører også en god del på Paperboys og det som ligger på hitlistene generelt.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Michael Jackson har alltid vært et stort forbilde. Han har liksom bare alltid vært der, og selv om en legende er død lever musikken hans videre, og det tror jeg den kommer til å gjøre i generasjoner fremover også. Jeg blir også inspirert av Demi Lovato da hun har opplevd mye i sin oppvekst, og hun er kjempeflink.

Hvilke andre musikalske planer har du i 2017?

Jeg er allerede i gang og jobber med flere låter som jeg håper å få slippe et par av i løpet av året om jeg er heldig, og en del spennende samarbeid med dyktige artister venter.

Det nærmeste som skal skje er Skien Live den 10. juni og Notodden den 15. juni, og jeg håper at så mange som mulig tar turen.