Tiergarten er ute med debutalbumet «Oslo Exit Baby»

Del Tweet

Tiergarten er et elektronisk synthpop band fra Oslo som startet opp i 2014. Nylig slapp de sitt debutalbum ”Oslo Exit Baby” utgitt på labelen Painted Black. Bandet lager herlig elektronisk pop med rockens energi, og deres tildels skamløse bruk av synth fungerer utmerket.

Tiergarten har lykkes med å skape et helt eget lydbilde med vekslende dramatikk og en deilig energi. ”Målet er å lage kjølig arrangert pop-musikk med rockens dynamikk” sier Mats Rybø som i hovedsak er bandets låtskriver. Han var tidligere låtskriver med og for blant annet Katzenjammer. I tillegg til å være låtskriver er han også en av bandets hovedvokalister, og det er ingen grunn til å være beskjeden når det gjelder hans delikate vokal. Den fremstår som en uanstrengt kraftprestasjon i harmoni med det elektroniske soundet.  Vi tok en hyggelig prat med Mats om blant annet albumet og om planene videre fremover.

Gratulerer med det fine debutalbumet deres ”Oslo Exit Baby”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Takk. Albumet ble spilt inn i løpet av to runder i studio. Den første produsert med Marianne Sveen (Katzenjammer, Dandylion) og den andre med Jonas Kroon i Saga Studio. Hele prosessen i studio tok to år av og på. Den startet også før Tiergarten var et fulltallig band, men med en veldig stor trang til å spille inn nytt materiale. Vi var heldige som kunne jobbe med Marianne og Jonas som begge forstod hvor vi søkte oss musikalsk og bidro på sine ulike hvis.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Vi ville at låtene skulle være preget av synthesizere, men samtidig skulle de ha kjernen og energien av et rockeband i seg. Tidligere hadde vi spilt i rock eller folk/rock band, men ville nå gjøre noe, for oss, nytt. Arrangementene ble forholdsvis store, men før vi gikk i studio ble de i varierende grad holdt noe uferdige. Det var likevel en helt klar idé om hvor vi ville med låtene vi hadde, men vi ønsket å kunne ha en viss frihet i studio til eksperimentering. I flere tilfeller brukte vi tid på å gjøre vokal, sag eller perkusjonslyder om til syntetiske lyder eller samples via diverse effektbruk. Vi søkte å kle låtene i et visst personlig sound, herunder kommer også noen litt ”odde” hjemmelagde synth-lyder.

Hva vil du si er det typiske i Tiergarten sitt musikalske univers?

Det er, i det minste i ”Oslo Exit Babys” tilfelle, et forsøk på å gi hver låt en grad av personlighet og dynamikk gjennom blandingen av synth og mer tradisjonelle rockeinstrumenter.

Hva handler dette albumet om?

Uten å være et rent konseptalbum har låtene klart en rød tråd. Albumet beveger seg altså likevel rundt noen temaer og konsepter, og låtene virker som ulike innfallsvinkler til disse. Det ekte, det kunstige, utenforskap, sinne og skam.

Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til?

Som låtskriver har man ulike men spesielle forhold til alle låtene. Likevel er ”Super Ex-Human Lover” låten som på mange måter startet Tiergarten. Den er på mange måter enkel og direkte i sitt musikalske uttrykk og sin tone, men ga oss mange ideer til hvordan vi kunne utvikle Tiergarten-soundet.

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

Det siste året har i stor grad gått med til å etablere live-delen av Tiergarten samt å forberede utgivelser av singler, plate og musikkvideo. Vi har samtidig spilt på en rekke mindre scener i Oslo.

Hvem er Tiergarten, og hva er deres musikalske bakgrunn?

Vi består i dag av fem personer. Trine Skullestad Hølland, Stian Sveen, Kristian Svedal, Anne Marit Bergheim og meg selv, Mats Rybø. Den musikalske bakgrunnen er svært variert. Anne Marit har i ti år spilt i Katzenjammer, et band hvor jeg har bidratt som låtskriver. Trine har spilt i bluegrassbandet Sweet Marie og Stian spiller bluegrass og americana i Lucky Lips. Kristian og jeg har også spilt sammen i bandet The Making of Gentlemen. Alle har ellers vært innom svært mange og ulike prosjekter. Tiergarten er det eneste bandet der alle medlemmene i større grad fritt kan eksperimentere med synthesizere og elektronikk.

Medlemmenes roller i bandet er at Anne Marit spiller synth og keyboard. Hun har også koret på de fleste låtene. Stian er bassist og synth-bassist, men bidrar også med lap steel og kor på våre konserter. Trine er vokalist, men hun spiller også synth på de fleste låtene. Kristian spiller trommer, perkusjon og samples. Meg selv, Mats er låtskriver, vokalist, gitarist og spiller dessuten synth på noen låter. Alle i bandet er med på arrangement og produksjon av låtene.

Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter?

Alle Tiergartens låter er per i dag skrevet av meg, med unntak av ”Porcelain Skyscraper” som er et samarbeid med Anne Marit og Marie Alming. Tiergarten-prosjektet ble i stor grad inspirert av seg selv, men også diverse science fiction både i film, filmmusikk og bokform. Ut over det kommer en rekke artister som har inspirert bandet musikalsk.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Blant mange spennende artister har vi vel hørt mye på Susanne Sundfør, Highasakite og Jenny Hval. Spesielt for Sundfør og Highasakite liker vi evnen til å lage elegant original popmusikk med en viss hang til melankoli. Jenny Hval er veldig spennende for sin vilje til å lage noe som strekker seg over flere sjangre, men umiskjennelig er hennes originale uttrykk.

Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Generelt sett artister og band som liker å fornye seg selv. Her kan nevnes David Bowie, Bob Dylan, Radiohead, Kate Bush, Swans, Nick Cave, American Music Club, Björk og veldig mange flere.

Hva føler dere er det som gjør dere unike som band?

På nåværende tidspunkt føles vår bakgrunn fra helt andre sjangre (bluegrass, folk/pop, rock og americana) svært viktig for Tiergarten. Bandet har blitt et utløp for eksperimentering og kreativitet på helt andre instrumenter. Vi er bare så vidt i gang med å finne ut hva vi kan gjøre ved å utnytte våre ulike erfaringer inn i dette prosjektet.

Hva er det morsomste eller sprøeste dere har opplevd så langt som band?

Nåværende besetning har ikke spilt sammen i et år enda, så vi regner med at flere slike opplevelser kommer. Likevel var det en spesiell følelse å spille inn musikkvideo i bomberommet på Bøler hvor Trine bor. Etter å ha herjet og danset rundt foran et kamera så kjenner man fort på den overveldende følelsen av flauhet når beboerne i blokken ikke klarer å holde ut nysgjerrigheten. Det var nok spennende å ta en titt på hva som skjedde. Heldigvis tar bomberom seg bra ut på film.

Kan dere fortelle litt om en av deres beste minner fra en av deres liveopptredener?

Det var å møte opp på en spesielt liten musikkfest-scene i Oslo i sommer med fem synther, vokalbokser, trommesampler, gitar og bass. Med et kvarters omrigg fra forrige band ble det nådeløst hektisk og kaotisk. Likevel endte det godt og vi hadde en fin opplevelse.

Hvilke musikalske planer har dere videre?

Vi satser på å spille noen festivaler og konserter til sommeren 2017. Før det vil vi begynne å jobbe med nye låter.