Shaun Bartlett har komponert musikken til «Petter Uteligger: Fra gata til Nordkapp”

Del Tweet

Singer-songwriter Shaun Bartlett slapp nylig sin stemningsfulle instrumentale EP «Going Places» som består av syv låter basert på det skreddersydde lydsporet Shaun Bartlett komponerte for TV2-serien «Petter Uteligger: Fra gata til Nordkapp”.

Sangene er inspirert av historien om åtte narkomane som begir seg ut på en reise fra Oslo’s gater og helt opp til Nordkapp, med mål om et rusfritt liv etter returen. På veien møter deltakerne på noen hindringer både individuelt og som gruppe, men det som holder det hele sammen er reisen fra noen hjerteskjærende bakgrunnshistorier til store følelser av mestring og håp, både seriemessig og musikalsk. Alt med Norge’s storslåtte dynamiske natur som bakgrunnsteppe.

Den instrumentale soundtrack EP`n “Going Places” fanger dette i en samling av melodiøse låter med noen smakfulle primale “ooh’er” og «aah’er” blandet inn samt en håndfull kortere “historier” i mellom. Å balansere det melankolske med en følelse av håp er en av de tingene Shaun Bartlett kanskje er best kjent for utenom stemmen. Denne gangen gjør han det uten bruk av ord og vi blir litt bedre kjent med komponist-siden. Som frittstående EP passer den perfekt til roadtrips, turer i naturen, chillouts eller på repeat under en arbeidsøkt med behov for mer flyt; da kanskje spesielt Going Places, Home is Now og Folky Rhodeskey. Vi tok en prat med Shaun om bl.a. den nye EP`n og om planene videre fremover.

Gratulerer med den instrumentale EP´n ”Going Places”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt

EP fra start til utgivelse?

Takk for det! Denne EP´n ble til etter at jeg hadde laget hele lydsporet til Petter Uteligger serien ”Fra gata til Nordkapp”. Seriemusikken var en morsom og fokusert prosess som varte i noen måneder fra i fjor høst hjemme i mitt eget lille studio. Introlåten til serien og noen av snuttene som jeg ble ekstra glad i underveis ble utgangspunktet for å produsere noe videre til å bli en liten instrumental EP. Innspillingene har jeg stort sett gjort hjemme og i et lite rom på Øvingshotellet i Oslo. Trommer, miks og master ble gjort av Sven Andréen i Klokkereint studio på Gjøvik, og utgivelsen skjer på mitt eget bittelille label. 

Hva handler denne EP’n om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

Det er første gang (offentlig) at jeg musikalsk prøver å fortelle såpass mye uten bruk av ord. Til film og tv handler det jo mest om å underbygge en vibb som allerede henger der fremfor å overdrive den med altfor mange ord. Ingen ønsker å sitte igjen med en dårlig R Kelly musikkvideo. Siden denne EP’n er en videreføring av musikksnutter laget til denne tv-serien ble uttrykket en blanding av feelgood og melankoli, og som prøver å formidle et håp oppå en mørkere forhistorie. 

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EP´n?

Seriens tematikk og deltakernes bakgrunn dro instrumenteringen generelt sett mot å blande det akustiske og synt(h)etiske sammen. Det hadde også noe å si for en viss dynamikk i både volum og nærhet vs fjernhet. Partier der det skjer mye på en gang er også noe som er ment å fungere med dramaturgien – et slags ryddig kaos til tider. Utover det tok jeg en sjanse på magefølelsen og begynte å komponere før jeg hadde sett noen bilder; i utgangspunktet kanskje ingen kjempeidé, men noen ganger kan jo alt mulig gå bra, og jeg kjenner heldigvis litt til Petter’s stil i naturen fra andre prosjekter vi har jobbet sammen på tidligere.

Hvilke låter fra EP´n har du et spesielt forhold til?

Selv om tittelsporet ”Going Places” er en klar favoritt på feelgood-siden så er det noen av historiene jeg knytter til bruken av pianosporet på ”Solitude” som gjorde sterkest inntrykk på meg.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Konserter er jo alltid en opplevelse synes jeg. Ellers gikk fjoråret aller mest til å teste ut nye idéer og lage masse ny musikk. Høsten og vinteren gikk stort sett til nevnte prosjekt, og resten av året fikk jeg skrevet en del låter til de to neste albumene mine. Ellers ble det et par fine co-write sessions som kan høres på Claudia Scott og Hanne Sørvaag sine siste album. 

Hva vil du si er det spesielle i ditt musikalske univers?

Det er sånt som er litt vanskelig å svare på i et nokså variert musikalsk univers, men det er kanskje nettopp det som er svaret? Til nå er det mest singer/songwriter-siden av meg som jeg har delt med folk, men med denne EP´n åpner jeg opp for å dele flere forskjellige ting og sjangre som jeg liker å leke med i all hemmelighet egentlig. Spent på responsen – så følg gjerne med!

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Enig, veldig mye bra! Men hvis jeg skal være helt, helt ærlig så har det vært fryktelig lite musikklytting utover egne prosjekter den siste tiden. Det er flott å være travel, men jeg gleder meg også til å hvile ørene på noen andres musikk snart.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Hver gang jeg prøver å trekke frem andre historier så dukker supportjobben jeg gjorde for Leonard Cohen på Bislett stadion opp og tar over minneboksen litt. Hele opplegget og spenningen rundt kribler litt i magen enda faktisk. Samt møtet med helten etterpå. RIP Leonard Cohen. Men det finnes selvsagt andre øyeblikk som også står ut. For eksempel en konsert med fullt band på Rockefeller strømløst for to år siden. Solokonserten som livealbumet Oslo Solo ble tatt opp på, eller konserten jeg gjorde på Herr Nilsen nylig. Jeg elsker å spille live, og det er den delen av jobben min som ikke føles som en jobb i det hele tatt.

Hvilke musikalske planer har du videre i 2017?

Jeg har en del forskjellige prosjekter på gang for tiden og mener ikke å virke hemmelighetsfull, men så ble jeg det likevel..