Per Øystein Sørensen markerer 30-års jubileum som artist og låtskriver!

Del Tweet

I år markerer Per Øystein Sørensen 30-årsjubileum som låtskriver og artist der utgivelsen av den internasjonale utgaven av det kritikerroste albumet “Songs” fra den norske gruppen Fra Lippo Lippi ble startskuddet. Fra Lippo Lippi var norges største suksess i utlandet på 80-tallet etter a-ha. En av deres singlesuksesser, som sikkert flest nordmenn vil huske, var “Shouldn’t Have To Be Like That”. Den lå topp 5 på VG-lista i 1986. Albumet “Songs” har siden den gang fått plass på flere kanonlister over tidenes beste norske pop-album.

Jubileet markeres med det nye albumet “My Old Book – 30 Years of Songs by Per Øystein Sørensen and Fra Lippo Lippi” innspilt med Kringkastingsorkestret, og som er denne «Ukens album» på NPS. Her har låtene fra hele hans karriere de siste 30 årene som soloartist og gruppen Fra Lippo Lippi fått ny drakt gjennom nye arrangementer for orkester. I tillegg til velkjente norske popklassikere har også albumet de to helt nyskrevne sangene, singlene “My Old Book” og “I Will Hold You”. Det hele  har blitt dirigert av Nick Davies (kjent fra bl.a. Nobel-konsertene). Albuminnspillingen ble filmet av NRK i Store Studio og som ble sendt som tv-konsert på NRK2 mandag 19. desember kl. 22.20. Vi tok en prat med Per Øystein om bl.a. det nye albumet, planer fremover og julen.

Gratulerer med det flotte albumet ditt ”My Old Book – 30 Years of Songs” som du har spilt inn sammen med KORK. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Tusen takk! Jeg ønsket å gi ut en skive som markerte at jeg har holdt på, både med å komponere og opptre, i tredve år. Det første albumet jeg bidro til med låter, var Fra Lippo Lippi’s Songs.

Prosessen ble lang, da orkesterplater involverer mange mennesker, og økonomisk er det selvsagt også ikke helt billig. Jeg valgte ut låter fra alle tre tiår og fant, ved hjelp av KORK og gode venner, frem til tre arrangører jeg ønsket å jobbe med. Så var det øvelser med mitt band, og to dager med musikalske prøver med KORK + konsert. Heldigvis fikk jeg innvilget midler fra Fond For Lyd Og Bilde og Fond For Utøvende Kunstnere til prosjektet.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?

Jeg så på dette som en mulighet til å gi lytterne et tverrsnitt av det jeg har komponert og/eller spilt og sunget på gjennom tredve år, og samtidig kunne markere at albumet Songs med Fra Lippo Lippi er blitt tredve år gammelt også. Det var jo min debut som låtskriver på plate.

Musikalsk sett var det viktig for meg å ikle låtene arrangementer som kunne passe låtene slik de var da jeg spilte dem på piano for første gang. Med det som utgangspunkt, materialiserer det seg et bilde av hva som er fint for den enkelte sangen.

Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til, og hvorfor?

Noen låter må jeg jobbe for å få frem, mens andre kan jeg bare spille før jeg eller noen andre har hørt dem. Beauty And Madness, Later, Light And Shade, samt den nye sangen I Will Hold You, er slike. Jeg undrer meg stadig over hvordan det er mulig, og det gjør meg stolt.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Jeg var på Filippinene i fjor og holdt en konsert, og ellers har jeg jobbet med dette prosjektet – og selvsagt skrevet musikk og tekster til et nytt album.

Hvem er Per Øystein, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg er en fyr som er i overkant interessert i historie, politikk og språk, og muligens vil enkelte kalle meg anglofil. Jeg er skilt, er i et nytt forhold og har to voksne sønner, som begge ”styrer i retning av de skrå bredder”.

Mitt musikalske virke startet allerede på stellebordet, spilte slagverk fra jeg var fire, gitar da jeg ble elleve år, og så fikk vi piano da jeg var tolv. Begynte umiddelbart å lære meg akkorder fra skiver, slik at jeg kunne spille spennende og utfordrende låter, samt at det ga meg et komponeringsverktøy. Og så var det korps, Ten Sing og band.

Du har gjort mye opp igjennom, og mange kjenner deg nok som vokalist, komponist og pianist fra bandet Fra Lippo Lippi, og ikke minst låten ”Shouldn`t Have to Be Like That” fra 1986 som fortsatt spilles på radio. Du har vært med på utallige norske og internasjonale musikalske prosjekter med bl.a. Paul McCartney, James Burton, Richie Sambora (fra Bon Jovi), Ian Hunter, Secret Garden osv. Kan du dra frem et par av disse prosjektene som har inspirert deg på en spesiell (fin) måte?

Det var moro å få synge med Macca, men den største opplevelsen var å sitte to meter fra trommesettet til Jeff Porcaro og spille flygel og synge. Utrolig sterkt. Ikke fordi han har spilt med Miles Davis og alle mulige andre, men fordi han virkelig var et musikalsk geni – og en knakende fin fyr. Det samme kan sies om Brian May (Queen), som satte seg ned for å prate en halvtime med to åpenbart ”ferske tryner” i musikkbransjen i London i 1985. De andre Queen-medlemmene sa hei og gikk rett forbi, men ikke Brian.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter?

Fra alt mulig, egentlig. Bøker, annen kunst, liv og tanke.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg hører veldig lite musikk, det er ikke plass inni meg, rett og slett. Hvis jeg hører noe dårlig musikk på radioen, så blir jeg bare trist, så derfor blir det mest nyheter på meg.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Ja, hørte mye musikk av andre frem til begynnelsen av tjue-årene. Burt Bacharach, The Beatles, The Stones, Led Zeppelin, Miles Davis, Chick Corea, Weather Report, Marvin Gaye, Leon Russel, Steely Dan, Stevie Wonder, Carole King, Neil Young, James Taylor og Elton John, for å nevne noen.

Hva føler du er det som gjør deg unik eller spesiell som artist?

Det handler om et samlet uttrykk; en kombinasjon, der rammeverket er piano, sang og komposisjon, og der innholdet når lytteren når jeg evner å samle disse elementene i et eget uttrykk.

Hva er det morsomste, sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Eh, det sprøeste egner seg ikke på trykk, er jeg redd, men første gangen vi spilte på Filippinene, for 11 000 personer hver dag, seks gig’er, oppdaget lydmannen at de nederste , digre høyttalerkassene, var tomme. Ingen innmat. Nada! De hadde bare plassert dem der for at det skulle se tøft ut.

Kan du fortelle litt om et av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?

Det er sterkt å oppleve at det kommer tusenvis av mennesker i ens ærend for å høre på min musikk og sangstemme. Rart, og fint. Og så har det den fordel at hvis du glemmer teksten, slik jeg gjorde da jeg kom til refrenget på låten Angel en gang, så er det bare å snu mikrofonen i retning av publikum, så synger de av full hals. Det liker de godt.

Hvordan skal du feire julen, og hva står på menyen?

Guttene mine kommer til meg på julaften, og i år blir det pinnekjøtt. I fjor var det ribbe.

Har du et juleminne som du har lyst å fortelle om som betyr noe spesielt for deg?

Jeg glemmer aldri de tindrende øynene på sønnene mine da de var små. Forventning og pur glede. Som igjen trakk meg tilbake til den utrolige gleden jeg opplevde som gutt da jeg fikk rattkjelke til jul.

Av alle julesanger – har du en personlig favoritt, og hvorfor akkurat denne?

Jeg gråter hver gang jeg synger «Deilig er jorden». Hvilken vakker drøm den er, i vår vakre, triste verden.

Hvilke musikalske planer har du videre?

Har veldig lyst til å gjøre konserter i orkesterformat, og så ”kribler jeg” etter å komme i gang med en ny skive!