Foto: Ida Bjørvik

Oslobandet The Factory leverer funky popmusikk

Del Tweet

The Factory er et oslobasert popband som består av fire musikere som til tross for sin unge alder på 24 år allerede har spilt sammen i mer enn ti år.

De siste årene har de bodd under samme tak og jobbet hardt med deres musikalske stil. Stilen befinner seg nå i en crossover mellom pop, rock og funk, inspirert av band som Maroon 5, Red Hot Chili Peppers og Muse.

På scenen, hvor de har spilt med artister som Vinni og American Authors, er The Factory både et emosjonelt og energisk band. Nå er de ute med den catchy poplåten ”Give A Little Lovin”, og vi tok en prat med bandet om blant annet den nye låten og hvilke planer de har fremover.

Dere er ute med den catchy låten ”Give A Little Lovin’”. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?

Kim André: Vi har en spilleliste på min itunes som heter ”Evolution of maroon peppers”, som var arbeidstittelen på låten veldig lenge. Den startet som en slags mix av en Maroon 5 og en Red Hot Chili Peppers låt, men har tatt flere uventede svinger enn noen oss kan telle. ”Give A Little Lovin” er seksuell frustrasjon, luremus og kåtskap maskert av en moderne pop-produksjon.

Hva er det spesielle i The Factory sitt musikalske univers?

Det er vår kombinasjon av hardt og funky, samt det emosjonelle og nærheten i tekstene.

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

Det siste året har vært sinnsykt fett. Vi har jobbet masse for å utvikle og modernisere musikken vår, og vi begynner virkelig å føle at den lander. Fokuset har vært på å utvikle oss som produsenter, både sammen og individuelt. Mye arbeid fikk vi gjort blant annet i løpet av en av våre tradisjonsrike turer til Håvard sin hytte. Her er det heldigvis ingen som ser galskapen, men det endte i hvert fall opp med masse nytt låtmateriale og en ny glød. Høydepunktet i år er definitivt at vi har vært så heldige å lande PR-avtale med et av Frankrikes største PR-byråer.

Hvilke musikalske egenskaper setter dere pris på hos hverandre?

Kim André: At vi faktisk overrasker hverandre selv etter å ha spilt sammen i mer enn 10 år.

Eivind: Jeg elsker at jeg som vokalist kan gå på øving og legge meg oppå et av Norges beste komp og bare kose meg, og gitarist Håvard slutter aldri og slå meg i bakken med komposisjonene sine.

Håvard: Jeg er utrolig glad for at vi alle er nysgjerrige og aldri stopper å prøve nye ting musikalsk.

Asle: At alle i bandet har et godt øre for kvalitet og setter musikken foran egoet.

Hvem er The Factory og hva er deres musikalske bakgrunn?

Vi er en sammensveiset gjeng som kombinerer favorittmusikken vår og tyter ut vår egen versjon av det. Vennskapet vårt strekker seg tilbake til barneskolen og vi har spilt sammen siden vi var små, og siden vi flyttet til Oslo har vi bodd sammen og nærmest levd for bandet. Musikalsk har vi over årene vært i gjennom mye rart alt fra prog til jazz, og det begynte å ta den formen det har i dag for ca. to år siden.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Kim André: Skal innrømme at jeg sang ganske heftig på ”Bængshot” av KingSkursOne i sommer. Ellers liker jeg Lars Vaular, han er genuin og god.

Eivind: Jeg digger stemmen og attituden til Sigrid. I tillegg lager hun pop med internasjonalt preg til forskjell fra mange andre norske artister.

Håvard: Jeg tror DePresno er min norske favoritt akkurat nå. Han har masse følelser i musikken, en utrolig deilig stemme og dødsbra produksjoner. Digger også Sondre Lerche. Musikken hans har en egen evne til å være superspesiell men tilgjengelig på samme tid.

Asle: Av norske artister er det litt mer eksperimentell musikk som gjelder for meg. Noen band og artister jeg virkelig elsker er Shining, Jaga Jazzist og Ola Kvernberg.

Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Kim André: Hvis jeg skal nevne én blir det Red Hot Chili Peppers. De har så mange bra sider ved musikken sin. Det er funky, hardt og emosjonelt, og så er de fete karer i tillegg.

Eivind: Mine musikalske forbilder er Robbie Williams på grunn av egoet hans, Jason Mraz på grunn av at alt han spytter ut i en mikrofon blir til gull, og Frank Sinatra fordi alle vokalister med respekt for seg selv må ha han på topp 3 listen sin.

Håvard: Det er så mange, hvor skal man starte?? Muse er nok mitt favorittband. Jeg elsker at de har så mange strenger å spille på. Musikken er så rik og variert så man blir liksom aldri lei.

Asle: Selvsagt et veldig vanskelig spørsmål å svare på siden det er så masse å nevne. Red Hot Chili Peppers rommer så og si alt det jeg setter pris på i musikk. Funky grooves, massevis av emosjonelle melodier i både gitar, bass og vokal og ikke minst, masse, masse galskap. Ellers kan jeg nevne for eksempel Sia og Paramore som jeg har kicket på de siste to årene.

Sjanger

Soul/Funk og R&B

Kanskje de minst typisk norske sjangrene i den musikalske sfæren vil noen hevde, men artistene representert på denne listen preges av såpass høy kvalitet at de [...]

Les mer

Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som artister?

Kim André: Var en dude i Stavanger som tisset på scenen mens vi spilte. Regner med han var ganske tissetrengt, eller full.

Eivind: Det mest spesielle jeg har opplevd var da vi var med i en bandkonkuranse med en premie på kr 100 000,-. For å vinne dette måtte vi være det bandet med flest stemmer. For å oppnå dette dro vi ut i alle parkene i Oslo og fremførte låtene våre a capella til alle vi traff hver dag i en måned. Dette var skummelt helt til vi innså at folk bare ble glade og sjarmerte av det. Med unntak av Securitas på Oslo S. De syntes ikke dette var gøy og viste oss bort fra stasjonen.

Håvard: En mørk og stormfull novemberkveld spilte vi for et tomt lokale i Drammen, utenom

lydmannen og bartenderen da. Det er nok den rareste konserten jeg har vært med på.

Asle: Da vi spilte i Ålesund for to år siden møtte vi en middelaldrende mann på en bensinstasjon som ble så provosert av størrelsen på Håvard sitt skjerf, at han nesten ble banket opp.

Kan dere fortelle litt om en av deres beste minner fra en av deres liveopptredener?

Kim André: Et godt minne er fra i sommer da vi spilte på en liten festival utenfor Trondheim og vi midt i settet gikk ut blant publikummet, som dannet en ring rundt oss. Vi spilte helt akustisk og det ble skikkelig intimt.

Eivind: 16 år og pissenervøs på scenen foran et stappfullt Folken hjemme i Stavanger henger fortsatt høyt der oppe. Gleder meg til å gjøre det igjen med MYE fetere musikk og med selvtilliten og attituden på plass.

Håvard: I 2014 bodde vi fortsatt hjemme i Stavanger. Da hadde vi vår første konsert i Oslo. Det var på Café Mono og vi var med i en konkurranse om å få spille på Raumarock festivalen. Det ble en dødsfet gig og vi vant. Det var mildt sagt god stemning i bilen på vei hjem dagen etter.

Asle: Vi satt på en kafé midt i Paris, sammen med produsenten vår hvor vi møtte noen folk som vi plutselig begynte å jamme med og spilte noen av låtene våre. Ble skikkelig god stemning og bra energi – kunne nesten vært en del av en musikal.

Blir det noen opptredener for deres del før jul, evnt. hvor og hva kan publikum forvente seg på en konsert med dere?

Vi spiller på Verkstedet i Oslo fredag 8. desember. Publikum kan forvente seg en giret og spillekåt gjeng som ikke har stått på scenen i Oslo på over et år. Det blir funk og fest. Definitivt.

Nå nærmer det seg jul. Hvordan skal dere tilbringe julaften og hva står på menyen?

Kim André: «Hjemma i Stavvå med na mor og far». Pinnekjøtt med riskrem til dessert. Mmmm.

Hvilke andre musikalske planer har dere videre i 2018?

Vi skal gi ut låter kontinuerlig gjennom 2018 og spikrer i disse dager turnedatoer til våren rundt om kring i Norge.