LA-baserte CLMD er en av de ledende figurene fra den norske elektronika-scenen.

Del Tweet

LA-baserte CLMD er mest kjent for platina hits som Stockholm Syndrome og Black Eyes And Blue, og er en av de ledende figurene fra den norske elektronika-scenen.

CLMD har en unik evne til å mikse produksjonene så de passer både på radio, klubber og de store festivalene. «Dust» er en kvalitetsproduksjon som sammen med CLMDs signaturlydbilde og Astrid S sin nydelige vokal, gjør singelen til en av CLMDs sterkeste så langt. En av grunnene til suksessen er CLMDs evne til å velge vokalsamarbeid, og denne gangen har han knekt koden igjen. På singelen ”Dust” har han teamet opp med Astrid S, som har jobbet med superstjerner som DJ Avicii og Shawn Mendes. Vi tok en prat med CLMD om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.

Gratulerer med den fengende låten ”Dust” feat. Astrid S. Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten?

Det er en låt som ble til ganske raskt, den på en måte bare rullet ut på papiret, og alt så ut til å stemme nesten med en gang. Jeg begynte å jobbe med Joakim Haukaas (en produsent som har jobbet med alt i fra Gabrielle til Britney Spears) i sommer og vi klikket med en gang. Vi lagde flere idéer og låter før “Dust” plutselig dukket opp i mylderet, og vi visste vi hadde funnet noe spesielt.

Hva handler låten ”Dust” om?

Dust handler om å være redd for å miste kontrollen, men så gjøre det allikevel. Den er veldig kontrastfylt og nesten selvmotsigende på alle måter, den handler om å miste seg selv og å finne seg selv. Jeg håper vel egentlig at det er en låt som mange kan føle seg truffet av, kjenne seg igjen i og kanskje finne litt trøst i? Den handler i hvert fall om at alt blir bra til slutt.

Hvordan kom ditt samarbeid med Astrid S til på denne låten?

Jeg ville gjerne ha en litt annerledes kvinnevokal, og da dukket Astrid opp. Jeg har lenge ønsket å jobbe med henne, og i sommer passet det timingmessig for oss begge!

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive/produsere låter?

Inspirasjonen kommer fra de merkeligste steder og på de rareste tidspunkter. Det virker for meg egentlig veldig tilfeldig, og jeg har aldri skjønt meg på dem som sier at de er mer kreative når de er deprimerte, eller at de blir inspirert av et spesielt landskap osv. Jeg tror at jeg er mest kreativ, og mest inspirert, når jeg har det gøy! Det er jo tross alt det musikk handler om. Det er ikke rakettforskning det her. Jeg driver jo med dette fordi det gir meg glede!


Du er en produsent som har gjort deg bemerket for å produsere fine og catchy låter. Hva er det spesielle ved ditt signaturlydbilde som gjør deg til den produsenten som du er i dag?

En venn av meg sa det best da han kalte CLMD soundet for “en skreddersydd dress, man ikke er redd for å feste i”. Jeg tror det han mener er at soundet er ganske sofistikert selv om det er clubby og gir deg lyst til å røre på deg. Dette er jeg vel for så vidt enig i også. CLMD prosjektet for meg, handler om å skape store låter med emosjonell energi. Det vil si fokus på at låtene og melodiene skal få deg til å føle og helst på den euforiske siden av skalaen. En av nøkkelingrediensene her tror jeg har vært de lykketreffene med vokalister. Vokalen er på mange måter ansiktet utad for låten, og jeg tror de utrolig flinke vokalistene jeg har fått jobbe med har vært med på å designe denne “skreddersydde dressen”.

Du har base i Los Angeles. Hvordan er det å jobbe i et musikkmiljø i LA kontra Norge?

I Los Angeles er musikk, eller egentlig et hvilket som helst kreativt yrke, en veldig akseptert yrkesretning. Så i stedet for å bli møtt med et skeptisk blikk og “går det an å leve av dette da?”, så blir folk giret og vil høre mer. Det er også selvfølgelig veldig mange dyktige musikere og produsenter som oppholder seg der, så hvis du vil jobbe med en rapper i verdensklasse den ene dagen og en klassisk komponist den andre, så er det fullt mulig.

Hva er det morsomste/rareste du har opplevd så langt som artist?

Jeg er ikke den type artist som jenter kaster truser på, men jeg fikk en truse i fleisen i Bø i Telemark av alle steder. Jeg har også blitt avbildet på forsiden av Hoveposten med buksene på knærne, og jeg hadde nok helst ønsket at de hadde valgt et annet bilde til forsiden enn det bildet.

Det er mye bra norsk musikk som utgis om dagen – hva liker du å høre på for tiden? 

Jeg blir nok aldri lei av Røyksopp. De har jo vært mine største forbilder i over 15 år nå. Av de nye som spirer opp nå, har jeg sykt tro på at Ary kommer til å bli skikkelig stor veldig snart, hun er helt rå. Alida er en som har en helt unik stemme, og som jeg er sikker på kommer til å gjøre seg virkelig bemerket snart. Så har vi selvfølgelig Astrid da, hennes låtskrivertalent er helt i verdensklasse.

Har du noen musikalske forbilder?

Som nevnt har Røysopp alltid vært størst av de norske for meg, men jeg så tidlig opp til guttene i Swedish House Mafia. Axwell i SHM var også blant de første som plukket opp musikken til CLMD, og det var en helt sinnsyk følelse. Listen på forbilder er lang, og preget av svensker som Eric Prydz, Miike Snow, Galantis, Steve Angello og Robyn for å nevne noen.

Kan du fortelle litt om et av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?

CLMD skulle varme opp for Steve Angello på Pacha i New York, men han kom to timer for sent så vi fikk spille gjennom hele mainslotten, og kunne nesten føle oss som headlinere. Ellers henger det å spille for 25 000 tilskuere i Telenor Arena ganske høyt, selvfølgelig.

Hvilke musikalske planer har du fremover i 2016?

Jeg bruker utrolig mye tid i studio om dagen, og jobber med et større musikalsk prosjekt som vil komme for en dag i løpet av 2016. Jeg brukte det meste av 2015 på å finne meg selv, og peile ut en konkret kurs for musikken, så jeg gleder meg veldig til å få utløp for alle idéene mine, ta fatt på nye prosjekter og virkelig vise folk hva CLMD virkelig handler om.