Foto: Arild Juul

Kari Rueslåtten er ute med første smakebit fra hennes kommende album

Del Tweet

19. mai slapp Kari Rueslåtten sin nye single ”Chasing Rivers” med musikkvideo. Sangen er første smakebit fra hennes sjuende soloalbum som kommer senere i år. Vi tok en prat med Kari blant annet om den nye låten og planene videre fremover.

Gratulerer med den nydelige singlen din ”Chasing Rivers”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?

Tusen takk! Det er alltid veldig spennende å gi ut ny musikk. Med ”Chasing Rivers” prøver jeg å fortelle en historie om hvordan mange mennesker aldri slutter å lengte etter å reise av sted og søke ut, selv om de har funnet en trygg havn. Jeg har lest historier om mennesker som har latt ektefelle og barn bli igjen, for selv å oppsøke de mest utfordrende og farefulle opplevelser. Og så snart de er på vei, er alt de tenker på og lengter etter familien og den trygge og gode havna hjemme. Denne atferden fascinerer meg. Jeg tenker at dette er noe som kanskje bor i oss alle, men som gir seg utslag på forskjellig vis. Det er ca to år siden jeg ga ut mitt forrige album, ”To The North”. Dette albumet spilte jeg inn i legendariske Parr Street Studio Liverpool, med Jostein Ansnes som produsent.

Jeg var så fornøyd med prosessen vi hadde da, med musikerne og den kreative stemningen i studio at jeg ville prøve å gjenskape dette – og det fikk vil til! Bare det å reise bort for å konsentrere meg 100 % om innspillingen dag og natt i en periode er veldig fint, ikke minst når man er i musikkbyen Liverpool.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

For omtrent et år siden rundet vi av en fantastisk turné etter «To The North». Etter først å ha spilt en del konserter i Norge og Europa avsluttet vi turneen med en turne i Sør-Amerika. Det var rett og slett helt fantastisk. Jeg har av en eller annen grunn et ganske stort og dedikert publikum, i en del land, ikke minst i Sør-Amerika. Opplevelsen med å møte publikum i land som Chile, Brasil og Argentina ga meg utrolig mye inspirasjon til å sette meg ned for å skrive nye sanger, og jobbe mot ny utgivelse. Så det siste året har gått med til det. I tillegg til å spille konserter er selve låtskrivingsprosessen kanskje det jeg setter aller mest pris på med å holde på med musikk. Å forsvinne inn i låtskriverboblen uten begrep om tid og sted kan være ganske magisk.

Hvordan startet det hele for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Det hele startet nok med min fars mange viser fra Hallingdal, der han kommer fra. Jeg ble tidlig glad i folkemusikken, og den har alltid fulgt meg som en viktig inspirasjonskilde. Gjennom ungdomsårene studerte jeg klassisk sang på dagtid og spilte i metal-band på kveldene. Å blande elementer fra ulike sjangere har alltid vært helt naturlig for meg.

Hva vil du si er det spesielle i Kari Rueslåtten sitt musikalske univers?

Det er alltid å være på søk etter det vakre i mørket. Inspirasjonen min kommer gjerne fra de mer mørke sidene av livet. Jeg trives der, og jeg elsker melankolien. Og så har jeg som nevnt en musikalsk identitet både i folkemusikk, klassisk sang og metal. Så der har du vel til sammen det musikalske universet jeg holder til i når jeg setter meg ned for å lete etter den perfekte melodien.

Hvem er Kari Rueslåtten og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg bor i Trondheim sammen med mine kjære – mann og to barn. Jeg har det med å bli temmelig gira på det jeg driver med. I perioder tar jo musikken mye tid, og da blir det ikke så mye rom til særlig mer – spesielt når jeg nå også har funnet ut at det var en god idé å drive eget plateselskap. Artig for så vidt, men mye jobb – og alltid mer man kunne gjort. Jeg er veldig glad i naturen. Jeg bor ved marka i Trondheim, og å komme seg ut dit, gjerne på terrengsykkel langs smale stier er herlig.

Du har en forholdsvis lang musikalsk karriere bak deg. Kan du fortelle litt om noen av høydepunktene i din karriere så langt?

Å gi ut mitt første soloalbum ”Spindelsinn” i 1997 var stort. En drøm gikk i oppfyllelse. Jeg har hatt mange store opplevelser gjennom disse årene. Spellemannsnominasjoner, mange herlige liveopptredener. Men det aller største vil jeg si var å komme tilbake til musikkscenen i 2013, etter åtte års pause. Den store forskjellen fra 2006 til 2012 var muligheten for å ha kontakt på sosiale medier med folk som liker musikken min. Jeg har alltid hatt et større publikum i utlandet enn Norge, men jeg har aldri spilt mye i utlandet, og heller ikke visst mye om dette publikummet. Men med den feedbacken jeg fikk fra bokstavelig talt alle verdens hjørner da jeg bestemte meg for å komme tilbake var overveldende. Det ga meg inspirasjon og mot til å turnere i utlandet, og møtet med publikum på konsertene har bare gitt meg enda mer inspirasjon. Høydepunktet er å være så privilegert at jeg får møte alle disse flotte musikkelskende folkene rundt om i verden – på nettet og på konsertene.

Det er også fantastisk og så enkelt å kunne spre musikken min globalt gjennom strømmetjenester. Mange sier at den digitale utviklingen i musikkbransjen er et problem. For meg har det vært en gave.

Hva er det morsomste eller sprøeste du har opplevd så langt som artist?

Hmmm… Etter en konsert i Helsinki kom en dame bort til meg. Hun var russisk, og kom fra St. Petersburg til Helsinki på konsert. Men hun snakket norsk, og sa at hun hadde lært seg norsk etter å ha bitt inspirert av den første plata mi, Spindelsinn. Hun fortalte at under OL i Sotsji hadde hun jobbet som tolk, og blant annet intervjuet Petter Northug.

Og så må jeg bare nevne at det var med spenning jeg første gang dro på turne til Latin-Amerika i 2015, som en del av samarbeidsprosjektet The Sirens (med Anneke van Giersbergen og Liv Kristine). Flyet mitt ble et døgn forsinket, og jeg landet på flyplassen i Mexico City under en time før jeg skulle stå på scenen. Jeg var sykt stresset, og trodde aldri jeg kom til å rekke frem i tide, med tanke på både køer i passkontrollen, bagasjehenting på flyplassen og trafikken i Mexico City. Da jeg kom ut av flydøren stod det en kar der som holdt frem en rullestol og en plakat med ”Kari Rueslåtten” på. Jeg ble kommandert ned i rullestolen og i full fart skysset forbi alle køer, rett inn i en ventende bil, og ganske så døgnvill kjørt rett til konsertlokalet. Oppvarmingsartisten fikk den lengste konserten hun kunne ha drømt om mens alle i lokalet ventet på at jeg skulle komme frem. Bandet, som heldigvis var kommet frem dagen før, stod og trippet mens jeg slengte på meg litt pudder og glemte helt å være nervøs før min første opptreden i Mexico City. Velkomsten jeg da fikk av publikum var – helt ubeskrivelig.

Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på av for tiden?

Åh.. det er så mye. Det er alltid et høydepunkt når Anneli Drecker kommer med ny musikk og Mari Boine. Dette er kvinner jeg ser opp til. Jeg er stor fan av Highasakite og Odd Nordstoga – og så vil jeg si til alle foreldre der ute som leser dette – slå et slag for god barnemusikk for det finnes faktisk! Og det er viktig. Sjekk ut Rasmus og Verdens Beste Band for eksempel. Fantastisk band, med fantastiske tekster.

Har du noen musikalske inspirasjonskilder?

Nevnte jo noen i forrige spørsmål, men jeg kommer aldri unna Tori Amos på dette spørsmålet. Hun har vært med meg hele tiden. Hun har betydd mye for meg, både for meg som artist og som lytter og konsertgjenger.

Hvilke andre musikalske planer har du i 2017?

Jeg har flere planer for 2017, jeg slipper en single til ut på sommeren, og så har jeg et fullt album som sendes i trykken i disse dager. Albumet ’Silence is The Only Sound’ kommer like over sommeren. Og da blir det selvsagt turne. Jeg spiller blant annet på Byscenen i Trondheim 23. september og i Kulturkirken Jakob i Oslo 20. oktober. Deretter blir det konserter både i Norge, Europa, og på nyåret i Latin-Amerika. Jeg gleder meg til fortsettelsen.