Foto: JD Souther

Ida Jenshus forfører oss med sin nye plate

Del Tweet

Fredag 3. november slapp Ida Jenshus sitt fjerde studioalbum, ”Two Worlds” som hun har fått strålende anmeldelser for, og som er denne ”Ukens album” på NPS Music.

Det er lett å la seg forføre av musikken til Ida Jenshus, de gode melodiene og med en stemme som er så nydelig og inderlig at den kan få den mest hardbarkede MC-bikeren til å smelte og drømme om at han ligger i mammas trygge favn. Her smeltes det vakre, inderlige og melankolske sammen og det føles som balsam for sjelen som vi vil ta med oss videre inn i høstmørket. Ti år har gått siden Ida Jenshus albumdebuterte med ”Color of the Sun”, en utgivelse som kunne få deg til å tro at det var gangavstand mellom Steinkjer, Nord-Trøndelag og Laurel Canyon i California.

Hun har levd en nomadisk tilværelse de siste årene, og stort sett ”bodd i en koffert” på turné, hjemme på Inderøya eller på en låve utenfor Nashville. Albumet er spilt inn i fem studioer, fra Blackbird i Nashville til Brygga i Trondheim. ”Two Worlds” er et bemerkelsesverdig samling av vakre låter med melankolske undertoner som har en gjenklang av 60- og 70-tallet, selv om Jenshus tilfører en egenart og personlig vri som gjør at sangene står trygt på egne ben.

Tittelen, ”Two Worlds”, gjenspeiler ikke bare den geografiske pendlingen mellom Norge og USA, men er også et bilde på den kreative kampen som utspiller seg mellom det trygge og det usikre. Den som fordyper seg i tekstene, vil finne at dette er et svært personlig album.

Jenshus slår et slag for albumformatet med Two Worlds, og kun én låt er sluppet i forkant av albumet. Jenshus gjestet Lindmo på NRK med den vakre singlen ”Greatest Love” tidligere i høst, og låten er listet hos både NRK P1 og P13. Vi tok en prat med Ida om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med nydelige albumet ditt ”Two Worlds”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt dette albumet fra start til utgivelse?

Tusen takk for det. Dette er det første albumet som jeg har produsert selv. Et album som innholdsmessig representerer de siste to årene av mitt liv. Det har hovedsakelig bestått i å være på reisefot mellom Inderøya i Norge og Nashville i USA. Opptakene til albumet begynte på vårparten i 2017 på en låve i Nashville og endte opp i Brygga studio i Trondheim hvor vi mikset og mastret og gjorde sluttprosessen.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
”Two Worlds” handler om min livssituasjon om at jeg har reist mye, de geografiske forskjellene, og de to verdener jeg har opplevd med å ikke ha noe hjem med fast adresse, og på en måte den kampen som utspiller seg i en selv ved å ha et ønske om å utforske det utrygge og kaste seg litt ut på dypt vann, samtidig som man søker etter det trygge, og de følelsene man opplever inne i seg selv når man lever på denne måten. Den røde tråden i albumet er vel den følelsesmessige kampen mellom det trygge og det utrygge. Å reise hit og dit, det å føle at man har kontroll på ting, å kaste seg ut i ting man ikke vet om man får til men som man også vokser på og som jeg også har søkt veldig i mot. Samtidig har jeg vært avhengig av å ha den faste trygge basen min i Trøndelag med familie og venner. Ellers er platen et resultat av hvor jeg har vært i livet mitt, opplevelsene, møter med alle de fantastiske menneskene og musikerne man møter. Jeg har nettopp blitt 30 år og feirer 10 år som plateartist, og for hver side så ønsker man på en måte å bringe med seg det man har skapt fra før. Samtidig ønsker man ikke å repetere seg selv, men utforske nye rom både tekstmessig og lydmessig.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Låtene viser alltid veien, og jeg har hørt tidligere at jeg har beveget meg mer over i et akustisk og folk-preget landskap. Overinstrumentet mitt er jo stemmen min, men jeg lager jo låter både på akustisk og elektrisk gitar, dulcimer og piano. Min oppgave som produsent på albumet har vært å prøve og ikke være maksimalist, men å holde det litt mer akustisk enn på mine tidligere album. Det har vært artig å forske på at det folk- og akustiske møter det elektriske og det atmosfæriske.

Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?

Jeg har jo et spesielt forhold til alle låtene, og det har vært en nøye utvelgelsesprosess på hvilke låter jeg ville ha med på albumet. Nå skal vi ta med låtene ut på en Norgesturné og spille dem så får låtene leve sitt eget liv, og kanskje en av låtene som jeg skrev i startfasen for to år siden kan få et nytt liv igjen. En av de låtene som har vært med lenge som for eksempel ”Greatest Love” som jeg brukte nesten et år på å skrive er en slik låt. Den siste låten jeg skrev, ”So Many Times” skrev jeg på en ettermiddag og jeg var usikker på om den skulle få være med på albumet. Jeg tok opptak av den helt alene på en gård i Ler utenfor Trondheim med et flygel. Den låten har fått en spesiell betydning for meg fordi den kom så fort til meg og det er artig at folk har reagert på akkurat denne låten også.

Hva er det spesielle i Ida Jenshus sitt musikalske univers?

Det er kanskje enklere for de som hører på å si noen om dette, men det jeg får mest tilbakemeldinger på som er det største særpreget og som er signaturen min er jo stemmen min.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Det har vært en konstant reise. Jeg tok en pause fra turnering i Norge etter duo-turneen jeg var på i fjor, og da lagde jeg en liveplate ut i fra den mens jeg skrev nytt materiale i Nashville og kunne leke meg litt mer med min kreative side. Så startet opptakene av albumet først i Blackbird studio i Nashville og så Propeller i Oslo, deretter i Sørgården studio i Ler utenfor Trondheim og til slutt i Brygga Studio i Trondheim. Så har jeg vært på en turné i California med JD Souther hvor jeg var gjesteartist som var en helt fantastisk turné hvor jeg også ble tatt godt i mot av hans publikum, og vi har skrevet en del av de nye låtene på platen sammen.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Oj, det er mange historier å ta av, men jeg har en historie fra da jeg spilte på Kred i Brønnøysund som er en intim og koselig plass å spille. Jeg var i Dublin på en konsert og hørte på Daniel Lanois kvelden før, og jeg skulle fly tre forskjellige fly på morgenen til Brønnøysund. Bandet hadde allerede kommet og gjennomført lydsjekk, og det ble ikke tid til det for min del så jeg følte at jeg ikke kom så godt forberedt som jeg vanligvis er. Vi startet konserten med låten ”Starting Over Again”, og litt ut i låten så jeg at det stod en trommestol i hjørnet, og jeg gikk for å sette meg på den for å ta en liten strekk under en lang gitarsolo i låten. Det viste seg at den stolen ikke var festet så jeg gikk jo på tryne og falt bakover over en monitor og havnet i armene på bassisten min som ikke skjønte noe av hva som plutselig skjedde. I den andre låten merket jeg plutselig at en knapp i blusen min hadde gått opp så jeg måtte snu meg rundt for å ordne på knappen og bandet så på meg som et spørsmålstegn da de så jeg stod rettet mot dem samtidig som jeg sang og fiklet med blusen min. Det føltes ganske surrealistisk med en slik start på konserten og jeg tenkte hvor vil dette ende. Jeg følte at alt gikk galt, og jeg tenkte at denne konserten ikke ville gå bra med en slik start, men så fikk jeg høre at Brønnøysund Avis hadde gitt konserten terningkast 6 og at det hadde vært topp stemning.

Hvem er Ida Jenshus og hvordan startet det hele for deg med musikk og sang?

Det er vel det man prøver å finne ut hele livet, er det ikke det? Jeg kommer fra Steinkjer og flyttet derfra da jeg var 17 år hvor jeg sluttet på videregående på Inderøya hvor jeg gikk på musikklinje for å satse på musikken. Jeg har gitt ut 5 album nå og 2 EP`r og gjør ikke noe særlig annet enn å turnere, skrive låter og reise rundt. Musikken er mitt liv, og jeg har ikke noe fast bosted akkurat nå så jeg lever litt fra dag til dag. Jeg har vært opptatt av musikk så lenge jeg kan huske, og jeg begynte å skrive låter da jeg var ti år og spilte inn min første låt også da.

Har du noen musikalske inspirasjonskilder?

Jeg har hørt på det aller meste av musikk siden jeg var liten. Jeg er ikke så opptatt av sjanger og for meg er det liksom to typer musikk – god og dårlig. Jeg er altetende når det gjelder musikk og kan høre for eksempel på filmmusikk den ene dagen, for så å høre på Beatles den neste, Joni Michell osv. Jeg inspireres av veldig mye forskjellig, men klart man har noen favoritter som for eksempel Emmylou Harris som jeg har hørt mye på, Beatles som jeg alltid har hatt med meg, Simon & Garfunkel med flere. Min far hørte mye på Everly Brothers og min mor hørte på alt i fra Lillebjørn Nilsen, Halvdan Sivertsen, Joan Baez, Bob Dylan og Buffy Saint Marie osv. så jeg har jo blitt litt inspirert av hva de har hørt på opp igjennom også.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg må trekke frem Erlend Ropstad som også er en som jeg har samarbeidet litt med. Han er helt klart en av våre beste nye låtskrivere og stemmer. Jeg synes han skriver fantastiske låter på norsk, og vil på det høyeste anbefale hans nye album ”Alt Som Har Hendt”. Ellers synes jeg at både Ane Brun og Susanne Sundfør er knallbra. Jeg synes også det nye albumet til Motorpsycho, ”The Tower” er veldig bra. En annen musiker jeg vil trekke frem er Gjermund Larsen som jeg hørte på i Steinkjer kirke i fjor og det var bare helt nydelig, og det var som balsam for sjelen. Jeg spurte han om han ville spille på det nye albumet mitt etter den konserten.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Det er så mye å ta av, men det som dukker opp i minnet mitt nå er fellesskapet og øyeblikkene jeg har hatt med bandet mitt når ting får lov til å flyte ut som man egentlig ikke har en plan på i en låt men bare liksom forsvinner litt det synes jo jeg er bare helt fantastisk. Etter ”Starting Over Again” albumet (2015) som egentlig var en litt eksperimentell bandplate gjorde vi en del festivaljobber hvor det ble skapt mye magi. Ellers har jeg gjort en del duo og solojobber hvor jeg har hatt en del gode opplevelse når jeg har spilt intimkonserter som jeg også liker veldig godt å gjøre. Jeg husker spesielt min første solokonsert på Credo i Trondheim i 2010 hvor det var første gang jeg skulle spille både munnspill, el-gitar og piano live hvor jeg skulle spille ti nye låter som jeg skulle gjøre på en konsert for familie, venner og plateselskap. Rett før konserten klarte datamaskinen min å krasje, og der hadde alle låtskissene så da tenkte jeg at nå måtte jeg bare kaste meg ut i det og heldigvis så gikk det bra og det ble en veldig spesiell kveld. Slike opplevelser er jo noe man vokser på.

Hvilke musikalske planer har du videre i 2017 og 2018?

Jeg skal ut på en lang Norgesturné nå som starter fredag 10. november hvor vi starter i Holmestrand så spiller vi i Arendal og uken etter i Drammen og Oslo, så i Oppdal og Trondheim så det går slag i slag utover. Vi har ikke annonsert så mange konserter enda, men det er bare å følge med fordi turnélisten er like rundt hjørnet. Vi skal land og strand rundt frem til sommeren 2018, med noe avbrekk hvor jeg skal holde på med låtskriving og studiojobbing så blir det noen USA-turer hvor jeg skal slippe noe ny musikk der osv. Jeg gleder meg masse til å ta med nye og eldre låter og spille sammen med bandet mitt utover, og så regner jeg med at jeg vil være hjemme i Trøndelag til jul.