Hasse Farmen er ute med nytt album

Del Tweet

I september slapp Hasse Farmen sitt kritikerroste album ”Livet du redder kan være ditt eget” som er utgitt på hans eget Farmen Gramofon, på VINYL og CD samt digitalt. Dette er hans fjerde soloalbum, og det ble feiret med releasekonsert på Cosmopolite til stor jubel fra publikum. Platen er co-produsert med Kenneth Ishak (Beezewax, Heyerdahl, Universet, Kaja Gunnufsen, Thea and the Wild) .

Hasse Farmen er vokalist og låtskriver, født i Skåne og oppvokst i Norge og England. Etter en engelskspråklig svennetid i 80-talls nypsykedeliapopbandet Couldn’t Happen Here, og en kort karriere i maskinrockebandet Mercury Motors, debuterte Hasse Farmen i 1995 som soloartist på norsk med EP`n «Suksess» (Voices of Wonder). Hasse Farmens første CD, «Hjertet er en ensom sjåfør» (Rodeløkka Gramophone/Sonet), kom ut året etter, med Jørn Christensen som produsent. På bass hadde Farmen med seg en ung Stein Torleif Bjella i bandet.

Mens Hasse Farmen er for kultfigur å regne i norsk rock-sammenheng, så representerer produsentene han har valgt på sine plater sentrale biter norsk pophistorie. Fra Jørn Christensen (DePress, Mercury Motor) på debutplaten og Atle Karlsen (DumDum Boys) på oppfølgeren, til på hans nye utgivelse, Kenneth Ishak (Beezewax, Heyerdahl), en profil i norsk alternativ rock og pop i dette millenniet.

En kort karakteristikk av det nye albumet av co-produsent Kenneth Ishak: ” Vel, denne plata er jo et resultat av å finne en «greie», en spesiell stemning. Dette er så langt unna Steely Dan som man kommer når det gjelder å perfeksjonere en innspilling eller miks. Poenget har vært å bevare det rare og egenartede, å få denne «greia» til å åpne seg…”

Gratulerer med albumet «Livet du redder kan være ditt eget» Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Parallelt med den lange skriveprosessen og den ganske lange demo-prosessen pågår den store produsentjakten. Jeg tok kontakt med Kaada og Anne Lise Frøkedal, men begge var opptatte med egne prosjekter.

En lørdag da jeg satt og hørte på radioen, kom Universet på lufta med musikk av Kenneth Ishak. Jeg har fulgt Ishaks musikk med ujevne mellomrom i 20 år, men aldri møtt ham. Vi utvekslet noen meldinger på Facebook, og startet arbeidet i studio hans i Torggata i Oslo i fjor høst. Kenneth er en veldig allsidig fyr, sanger, låtskriver, multiinstrumentalist, produsent og en god lytter. Han spiller brorparten av instrumentene på platen, og jeg resten. Så på platen er vi blitt en liten men forhåpentlig spennende enhet å høre på. Platen har fått veldig mye fin omtale, så vi må ha gjort noe riktig.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?

I grove trekk, to ting: For det første, utenforskap vs. tilhørighet. Om innenforliggende og utenforliggende årsaker til det utenforskapet; og om den tilsynelatende livslange søken etter og veien til tilhørighet.

For det andre, det personlige vs. det politiske. Uten at det har vært en storstilt premeditert plan over det, så tror jeg at jeg har prøvd å skrive politiske romanser. Samfunnsorienterte sanger som føles – for meg i alle fall – like sterkt som kjærlighetssanger. Ta f.eks. jeg-personen i åpningslåten ”Fahrenheit 451”. Han er brannmann, men hans jobb er ikke å slukke branner, det er å brenne bøker. En dag på bussen på vei hjem fra jobb, får han en oppvåkning i form av et møte med en ung kvinne – og da tar ting virkelig fyr!… Han må ta et valg, et valg mellom å fortsette sitt gamle liv, eller å ta det store spranget ut i det ukjente sammen med en ukjent – og alt hva det innebærer: å forlate sin kone, sine arbeidskamerater, et trygt liv… . Er det en ny overbevisning eller kjærligheten eller begge deler som blir avgjørende for valget han tar til slutt, og er det et enkelt valg? Nei! En amerikansk president skal ha sagt: ”Om man velger trygghet over frihet, fortjener man ingen av delene”.


Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til?

”Mannen i sanden” har jeg levd med en stund. Den tar meg med på en reise hver gang.

Hva vil du si er det spesielle i Hasse Farmen sitt musikalske univers?

Standardsvaret er selvsagt at det må du spørre andre om: ”Som artist skiller Farmen seg gledelig fra mange av sine norske kolleger – hans uttrykk er eget og personlig” Dagbladet.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Dette året har dreid seg om én ting: ”Livet du redder kan være ditt eget”. Det har kostet meg dyrt – på mange vis.

Du har lang musikalsk fartstid. Kan du fortelle litt om noen av dine musikalske høydepunkter så langt i karrieren?

Sist søndag på programposten ”Transmission” i NRK P13 spilte de musikk fra det nye albumet. I tillegg spilte de den aller første låten jeg var med på som ble utgitt på plate. Det er 30 år siden i år, og Couldn’t Happen Here var mitt første band. Stein Torleif Bjella var med i bandet. 4 ganger spilte vi på klubben Sardine’s. Det som tidligere var Club 7, og som nå snart gjenoppstår som Club 7. Det er som pop og rock – alt går bare i sirkler.

Sardine’s var mitt andre hjem i de 3-årene klubben eksisterte. Jeg stod med andre ord på samme scene som Miles Davis, Nick Cave and the Bad Seeds, Bo Diddley, Gil ScottHeron, BB King, Triffids, Sly&Robbie, Suicide, The Pretty Things, Imperiet, Toots and the Maytals, Warren Zevon, Dr John for å nevne noen. For en musikkfrelst tidlig i 20-årene var det viktige, formative og veldig morsomme år. Jeg har også ramlet ned fra scenen på Samfundet i Trondheim en gang på midten av 90-tallet. Ramlet du ikke ned fra en scene på 90-tallet, så var du ikke der! Der har du høydepunkt og lavpunkt.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Ja, det er mye norsk musikk om dagen. Litt av det kan du høre på 20+5-listen min. Ellers går det i Nick Cave, PJ Harvey, Billow Observatory, My Bloody Valentine, Nels Cline, Massive Attack, Jenny Hval, Susanna, Radiohead, jazz, klassisk, verdensmusikk, over- og underjordisk musikk. Hvorfor akkurat disse? Det er tidløs musikk.

Har du noen musikalske forbilder?

Nei, men jeg har mange inspirasjonskilder: artister som beholder skaperkraften og nerven i det tilsynelatende uendelige, som Nick Cave, PJ Harvey. «Geni er tålmodighet», som Balzac sa – jeg håper han har rett. Naturen, venner og mennesker jeg møter på min vei som gjør det de kan for å stille opp for andre. Det mest forbilledlige, og kanskje radikale, du kan gjøre i dag, er å ta vare på dine venner og din neste.

Hva føler du er det som gjør deg unik som artist?

Jeg forteller min historie på min måte.

Hva er det morsomste, sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Spesielt fint: En som hadde vært på en av mine konserter meldte: «Det var helt fantastisk! Jeg ble så inspirert av konserten, at da jeg kom hjem samme kveld, satte jeg meg ned og skrev fire dikt». Sprøtt kult: Alle mine album har blitt spilt av Harald Are Lund i NRK.

Hvilke musikalske planer har du videre i 2016/2017?

Vi jobber med å sette spillejobber på nyåret, og så har jeg noen spennende videoprosjekter på gang med spennende folk. De skal lages til to av låtene på albumet, «Landet» og «Vi flyr». Hør dem nå, se dem snart!